Reservasjonsmulighet er ikke abortkamp. Fastlegers reservasjonsmulighet handler om samvittghetsfriheten i et samfunn. Dette er en nødvendig ingrediens dersom vi ønsker et åpent samfunn.
Tekst: Liv Kjersti S. Thoresen, generalsekretær i Menneskeverd Foto: Anders Kjøndal
En prinsipiell rettighet
FNs erklæring om menneskerettigheter bygger på naturretten, en klassisk humanistisk rettsoppfatning som også Norge har signert og forpliktet seg til.
I artikkel 18 står det klart at ”Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet”. Europarådets resolusjon 1763/2010 aktualiserer dette med å si at ”Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort.” Slik sett begrenser ikke resolusjonen seg kun til å gjelde fritak mot selve inngrepet, den tydeliggjør også at dette gjelder henvisning. Med andre ord gir internasjonale konvensjoner samvittighetsfriheten rom og tyngde.
Vi må løfte blikket
Etisk integritet er en av demokratiets viktigste fundamenter og et bærende element i alt arbeids- og samfunnsliv. Samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er. Professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava sier: ”For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som må bestå for at demokratiet skal bestå.”
Vi er som pasienter og samfunnsborgere ikke tjent med leger som bryter med sin indre etiske overbevisning og gradvis skader sin egen yrkesetikk og sin selvrespekt. Et flertall i Legeforeningen ga i juni i fjor sin tilslutning til en slik frihetstankegang da de konkluderte med at ”alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling.” For hvis samvittigheten som adferdsregulerende faktor svekkes eller brytes ned, hvilket samfunn får vi?
Et oppkonstruert problem?
En kvalitativ studie (Thoresen, 2013) om legers informasjons- og veiledningsplikt i forbindelse med abort, viser at de legene som hadde videresendt kvinnene til andre instanser la stor vekt på at dette ikke skulle gå utover dem. Kvinnenes rettigheter ble verken krenket eller gjenstand for respektløs behandling. Fastlegene var opptatt av å gi god informasjon og veiledning, slik kvinner har krav på ifølge abortloven. I de større byene har man oppfordret kvinner til å benytte muligheten til å gå direkte til gynekologisk poliklinikk ved sykehuset med sin begjæring.
Reservasjonsmuligheten har vært til stede i Norge i over 30 år og vært en velfungerende ordning, selv om den ikke har vært nedfelt i noen lov. Antall klager gjennom denne perioden kan telles på en hånd. Slik sett viser de siste tiårene at man kan kombinere grunnleggende samvittighetsspørsmål og pasientrettigheter.
At to viktige lovfestede prinsipielle rettigheter bryter med hverandre, bør ikke føre til at en må gå dukken. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis vedtak kan føre til smidige løsninger som ivaretar både
kvinnens og legens rettigheter.