Øystein Norstad nyter livet som veltrent ung mann med et ekstra kromosom i kroppen. Men stadig færre velger å sette barn med Downs syndrom til verden.

Kilde: NRK, 7. desember 2014

– Jeg er glad jeg har Downs syndrom, for det gjør meg jo litt spesiell!

Med liv og lys i stemmen oppsummerer Øystein Norstad sin egen situasjon, et liv hvor hver eneste lille celle i kroppen har et ekstra kromosom, sammenlignet med folk flest. To snille, småskjeve øyne danner et vennlig blikk, som fyller rommet med varm tilstedeværelse. Av og til forflytter blikket hans seg ut i luften, som om det sanser og berører en annen virkelighet, før øynene på ny vendes tilbake til den «vanlige» verden, akkompagnert av en trillende latter.

Skal lære seg å bli voksen

Vi befinner oss på Grobunn, et helhetlig døgntilbud for utviklingshemmede i videregående alder, i Ilseng i nærheten av Hamar. Her skal ungdommer med Downs syndrom og andre utfordringer få en vanlig, ekte ungdomstid, og lære seg å bli voksne, selvstendige mennesker. De tre arbeidsarenaene som undervisningen bygges rundt, og som elevene rullerer mellom, er skolekjøkken, gårdsbruk og snekkerverksted. Elevene skal så lære seg matte og andre teoretiske fag gjennom den praktiske læringen. Øystein er dessuten en rytmikkens mann, og spiller slagverk i musikkgruppen. Og en gang i uken tar han på seg finskjorta og gelé i håret – for å danse på diskoteket. Nå sitter Øystein sammen med sin lærer og assistent Gard og reflekterer over livet. Om hva som betyr aller mest for ham.– Jeg liker best å hjelpe andre, sier han, med et blikk som forteller at han forventer å bli trodd.Lett forelsket blir han også, særlig i jenter med flotte ryggrader og rumper. Og kjærester har han hatt mange av.– Men jeg blir alltid trist i hjertet når det blir slutt.

Kan være historie

Når man er inne på avsluttede kapitler: Snart kan også Downs syndrom være historie i Norge. Tidligere i år ble det nemlig lagt frem tall fra medisinsk fødselsregister som viser at det i 2012 ble født betydelig færre barn med Downs syndrom enn tidligere her i landet, med kun 49 fødsler. For ti år siden, i 2004, var det tilsvarende antallet 96 barn. Ni av ti kvinner i Norge som oppdager at de venter barn med Downs syndrom, tar abort. Til sammenligning er det totalt sett to av ti gravide kvinner som tar dette valget.

I Danmark er tallene enda mer dramatiske. I 2012 ble det født 23 barn med Downs syndrom, det utgjør en halv promille av det totale antallet barn som ble født. Årsaken finner man i at de i vårt naboland i sør har satt i gang tiltak som tidlig ultralyd for alle, med blodprøver som kan påvise Downs syndrom. Etter at disse tiltakene ble startet opp i 2004, ble antallet fødsler av barn med Down syndrom halvert bare på et år.

– Hensikten var å skulle påvise barn med Downs syndrom, så de kunne aborteres. I 2008 konkluderte man med at prosjektet var vellykket, det ble nesten ikke født barn med Downs syndrom. Da hadde man oppnådd det som var hensikten, og det fortsatter i samme sporet, sier Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen, generalsekretær i livsvernsorganisasjonen Menneskeverd.

Les resten av artikkelen her.

Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen - Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen, generalsekretær i livsvernorganisasjonen Menneskeverd, er sterkt bekymret over det drastisk fallende antall fødsler av barn med Downs syndrom, både i Danmark og Norge. - Foto: Pressebilde, Menneskeverd /                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen. Foto: Menneskeverd