Spørsmålet om i hvilken grad vi har et sorteringssamfunn i Norge, engasjerer mange. Er det ungdomsgenerasjonen som skal sette en ny standard for hvordan vi setter grenser for hvem som har rett til liv?
Tekst: Elisabeth Qvale Hovland Foto: Tina Rensel
Jeg ser nå tilbake på fire lærerike måneder i Menneskeverd. Arbeidet jeg får lov til å være en del av, er utrolig verdifullt. Som trainee er jeg en ekstra ressurs. Vi når dobbelt så mange ungdom i løpet av ett år. Bare fra september til desember 2014 har vi undervist 3300 unge. I fjor, i løpet av samme tidsperiode, hadde ungdomskonsulenten undervist 1100. Når vi er flere som har anledning til å reise rundt, møter vi også flere.
Da jeg var på et oppdrag i høst og underviste om «Menneskeverd og Etikk», møtte jeg to jenter. Gjennom andre undervisningstime ble de to elevene tausere enn de hadde vært i første time. Da det ble lunsj, satt de igjen i auditoriet. Begge fortalte at de hadde diagnosen cerebral parese. Spørsmålet om å sortere bort mennesker som ikke gjør «like mye nytte» for seg, vekket følelser i dem. Skulle de to blitt valgt bort av sine foreldre på grunn av sin funksjonsnedsettelse?
Grenseløs sortering
Telemarksavisen skrev i oktober 2014 om Trine Jacobsen og Morten Moe Johansen som ventet trillinger. De ble sjokkert over at det første spørsmålet fra legen på rutineundersøkelsen ved Rikshospitalet i Oslo var om de ønsket å redusere antall fostre, fordi det er risiko knyttet til flerlingsvangerskap. Alle fostrene til Jacobsen var da konstatert friske. I andre runde møtte de en lege som ikke oppfordret til en såkalt «reduksjon», men som uttrykte at han trodde dette skulle gå bra.
Saken viser at informasjon og anbefalinger til kvinner og familier som venter barn hvor det er risiko for avvik eller svangerskapsutfordringer, avhenger av hvilket helsepersonell man møter. Det er ikke holdbart. Bør det ikke heller være en satt standard som sørger for kvalitet og trygghet i møte med helsepersonell? Trine Jacobsen forteller videre at hun umulig kunne tatt et valg om hvem av de tre hun skulle valgt bort. Enden på visa ble at de tre guttene ble født helt friske og fine 7. april 2014.
Gode samtaler og refleksjoner
Som trainee ser jeg hvordan unge mennesker tør å stille spørsmål og snakke om temaer som mange frykter for å ta opp. Jeg har blitt glad i samtalen med dem jeg møter i undervisningstimene. Her skapes en anledning til å sette spørsmålstegn ved vanskelige ting, og det gir rom for refleksjoner. Jeg er overbevist om at mange av ungdommene jeg har møtt til nå, inkludert de to sørlandsjentene, kommer til å prege sitt nærmiljø med gode spørsmål og reise seg opp mot urettferdighet. Jeg er spent på utviklingen av vårt «verdibarometer» i Norge. Det er vi som setter grensene. Nettopp det motiverer meg til å fortsette arbeidet vi gjør.
Elisabeth Qvale Hovland er trainee i Menneskeverd. Hun reiser rundt i Norge for å undervise ungdom i temaer som abort og eutanasi. Her fra et oppdrag i Kristiansand. Foto: Karine Bragvin Skagestad
Denne artikkelen stod på trykk i årets første utgave av VERN OM LIVET, i spalten Menneskeverd Ung.