Publisert: 06.09.16 Skrevet av: Ingjerd Våge, Kommunikasjonsrådgiver
Tirsdag ble rapporten om samvittighetsfrihet i arbeidslivet lagt frem.
Det såkalte Samvittighetsutvalget har jobbet i halvannet år med rapporten som ble overlevert av utvalgsleder Bjørn Kåre Myskja til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i dag tirsdag.
– Vi har arbeidet med hvordan vi skal forstå samvittighetens rolle i samfunnet. Samvittighet er knyttet til moralsk erkjennelse, identitet og integritet og en grunnverdi i et liberalt demokrati, sa Myskja under fremleggelsen.
Lovfestet reservasjon
Samvittighetsutvalget ble opprettet i kjølvannet av den opphetede debatten, etter valget i 2013, om hvorvidt fastleger skulle ha mulighet til å reservere seg mot å henvise gravide til abort. Mandatet til utvalget var blant annet å utrede spørsmålet om samvittighetsfrihet for arbeidstakere ved utførelse av arbeidsoppgaver.
LES HELE RAPPORTEN HER
Utvalget har som utgangspunkt at arbeidstakere utfører de arbeidsoppgavene som er lagt til stillingen. Likevel mener de det også bør være mulighet for å reservere seg i noen tilfeller.
Man bør ha lovfestet rett til å reservere seg i disse tilfellene:
- Utførelse av abort.
- Vielse av likekjønnede for vigslere i tros- og livssynssamfunn.
- Utførelse av aktiv dødshjelp dersom dette vedtas som rettighet.
– Må bruke skjønn
Skulle arbeidstaker ønske å reservere seg, av samvittighetsgrunner, mot andre arbeidsoppgaver, mener utvalget at arbeidsgiver skal kunne innvilge dette. Her må det imidlertid brukes skjønn og en slik reservasjonsmulighet er ikke lovfestet.
Utvalget har tre kriterier for en slik reservasjonsmulighet:
- Arbeidstakers ønske om å reservere seg bygger på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning.
- Reservasjon kan finne sted uten at det er inngripende for tredjepart.
- Reservasjon er gjennomførbart i praksis, uten for store ulemper for arbeidsgiver og kolleger.
– Liv og død
Morten Magelssen, utvalgsmedlem og forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han er godt fornøyd med rapporten.
– Vi åpner for en bredere reservasjonsmulighet enn det arbeidstakere har i dag. Jeg mener spørsmål om liv-død gir en ekstra god grunn for reservasjon. Hva som derimot et et spørsmål om liv og død er åpent for tolkning, sier Magelssen.
Morten Magelssen, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Foto: Maria Victoria Aanje.
I dag har for eksempel ikke fastleger anledning til å reservere seg mot å sette inn kobberspiral. Hvis utvalgets prinsipper blir gjeldene politikk kan dette åpne opp for at fastleger i fremtiden kan reservere seg mot flere prosedyrer enn i dag, gitt at arbeidsgiver godtar dette.
– Hvordan skal man kunne avgjøre om en overbevisning er «dyp og viktig»?
– Dette er ingen objektiv test, men indisier. En arbeidstaker må kunne forklare grundig hvorfor man eventuelt vil reservere seg, sier Magelssen.