Abort

Tema: Abort

1. Hva er abort?
Abort er en avbrytelse av svangerskapet. Man skiller mellom spontanabort og provosert abort. Spontanabort er om kroppen selv frastøter fosteret og svangerskapet sådan avbrytes. Ved provosert abort avbrytes svangerskapet ved medikamenter eller det gjøres et kirurgisk inngrep.

2. Etiske problemstillinger
Abort er et tabubelagt tema og vanskelig å debattere. Debatten sentreres rundt hensynet til mor i møte med vernet av barnet i magen.

Det er et biologisk faktum  at vår genetiske kode blir satt ved befruktning og utviklingen av et nytt individ begynner. Da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Vi har den samme iboende verdien om vi er fødte eller ufødte, i kraft av å være menneske.

Når eggcellen og sædcellen smelter sammen, starter et nytt menneskeliv. Da er den genetiske koden bestemt med hårfarge, øyenfarge, vevstype og blodtype. I det cellene har smeltet sammen, deler det befruktede egget seg i to nye identiske celler. Cellene fortsetter å dele seg omtrent en gang i døgnet. Først fire, så åtte, så 16 celler. Celledelingen skyter fart. Etter 21 dager begynner hjertet å slå. Etter fire uker pumper hjertet blod til lever og hovedpulsåre.

Gradert menneskeverd
Et gradert menneskesyn er preget av tiden en lever i og vil variere fra kultur til kultur og ut i fra teknologiske hjelpemidler. Eksempelvis vil et barn i uke 23 ha større muligheter for å overleve i Norge sammenlignet med India. Men det er ikke forskjell på verdien på indiske og norske barn. Teorier om at fosteret får verdi på et senere tidspunkt i fosterutviklingen, er Menneskeverd uenig i. Vår alder påvirker ikke vår verdi.

Et selvstendig valg?
Menneskeverd ønsker å peke på sider ved abort som ofte er underkommunisert. Dette fordi vi mener det er informasjon som samfunnet og den enkelte kvinne, og foreldre, bør få kjennskap til. Hvorfor velger kvinner abort? Er det omgivelsene (barnefaren, foreldre, venner eller økonomiske vanskeligheter)? Kvinnen har ifølge abortloven rett på informasjon om den bistand samfunnet kan gi henne. Dette gjelder både juridisk, sosialt og politisk.

Abort blant ungdom

Menneskeverd ønsker å bidra til en større åpenhet om abort og å forebygge abort ved å ta tak i vanskelige temaer og dilemmaer. Vi underviser skoleungdom og konfirmanter om livets verdi, etiske dilemmaer og abort. Dette er en viktig del av vårt forebyggende arbeid. At unge mennesker får kunnskap om de tidlige stadier til mennesket i mors mage fremmer refleksjon.

Kvinnehelse og abort
Menneskeverd er opptatt av den samfunnsmessige betydningen abort har i landet vårt. Hvilken sammenheng er det mellom abort og kvinners helse? Ikke minst de kvinnene som skal ta valget. Er det forsvarlig at hun skal stå alene med et slikt valg? Hvordan påvirker det resten av livet? Og hvordan påvirker en abort barnefaren eller andre berørte?

3. Lovverk og regulering
Abortloven i Norge bygger på forestillingen om at fosterets menneskeverd øker med alderen. Før 12. uke har ikke fosteret noe rettsvern i norsk lov. Tidspunktet, 12 uker, er tilfeldig valgt. Det er ingen medisinske eller biologiske hendelser hos fosteret i denne uken som tilsier at fosteret skal få mer verdi etter 12. uke. Friske fostre får gradvis rettsvern. Etter 12. uke kan abort innvilges hvis fosteret har avvik eller sykdom eller hvis svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Norsk abortlovgiving bygger på en gradering av menneskelivet.

logo
Menneskeverd mener:

Ethvert menneskeliv starter i befruktningsøyeblikket. Da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Vi har den samme iboende verdien om vi er fødte eller ufødte, vår alder påvirker ikke vår verdi.

Les Mer
  • Abortstatistikk

    Abortstatistikk 2019

    Folkehelseinstituttet melder at det fra 2018 til 2019 var en nedgang i både selvbestemt abort og nemndbehandlede aborter. Aborttallene har aldri vært lavere enn i 2019, da det ble registrert 11 726 svangerskapsavbrudd i Abortregisteret. Raten for aborter var da for første gang under ti per 1000 kvinner, nærmere bestemt 9,7. Åtte av ti aborter ble utført før ni uker, og ni av ti aborter ble utført medikamentelt. Det er en tendens til nedgang i alle aldersgrupper, ifølge Folkehelseinstituttet.

    Det er fortsatt regionale forskjeller, men disse er mindre enn tidligere. Målt i antall aborter per 1000 kvinner i alderen 15-49 år ble det i 2019 utført flest aborter i Troms og Finnmark, med 13,3. Deretter fulgte Oslo med 11,8 og Nordland med 10,1. De laveste tallene er i Møre og Romsdal med 7,5 og Rogaland og Agder med henholdsvis 8 aborter per 1000 kvinner i hvert fylke.

    Tallet på nemndbehandlede aborter gikk ned 9,3 prosent i 2019 sammenlignet med året før. Det ble i 2019 utført 516 slike aborter, det laveste tallet siden 2003. 508 av disse var innvilget i primærnemnd, mens åtte kvinner fikk endelig avslag etter behandling i klagenemnda.

    Abortstatistikk 2018

    Folkehelseinstituttets rapport om svangerskapsavbrudd for 2018, viser at aborttallet fortsetter å synke. Det ble utført 12 380 svangerskapsavbrudd i Norge i 2018 – 350 færre enn året før. Den største nedgangen er i de yngste aldersgruppene.

    Tallene faller jevnt og trutt: I 2017 ble det i alt utført 12.733 aborter i Norge. Til sammenligning ble det i 2016 utført 13.169 aborter, mens tallet var 14.001 i 2015. I 2018 var abortraten på landsbasis 10,3 per 1.000 kvinner i aldersgruppen 15-49 år. Året før var raten 10,6, og det var en nedgang fra 11 per 1.000 kvinner i 2016.

    Hele 95,4 prosent av svangerskapsavbruddene i fjor var selvbestemte og 82,6 prosent ble utført før niende svangerskapsuke. Mer enn ni av ti aborter blir utført med et medikament. Det er flest utførte aborter i Finnmark med 14,1 aborter per 1.000 kvinner. Tallet er lavest i Sogn og Fjordane med 7,3 aborter per 1.000 kvinner.

    I 2018 ble det utført 564 nemndbehandlede svangerskapsavbrudd som utgjør 4,6 prosent av alle aborter, og 550 av disse ble innvilget primærnemnd. Andelen nemndbehandlede avbrudd i forhold til selvbestemte aborter før uke 12 holder seg stabilt. De fleste nemndbehandlede avbruddene ble innvilget på grunnlag av risiko for fosterskader, sosiale forhold og/eller mors helse.

    Abortstatistikk 2017

    Folkehelseinstituttets rapport om svangerskapsavbrudd for 2017, viser at aborttallet fortsetter å synke. Det ble utført 12 733 svangerskapsavbrudd i Norge i 2017. Det er 396 færre aborter enn året før.

    Abortratene for 2017 er høyest i Finnmark, Troms og Oslo (13,6-13,5 per 1000 kvinner), lavest i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Aust-Agder (7,2- 8,0 per 1000 kvinner).

    Nesten ni av ti provoserte aborter blir nå utført med medikamentelle piller, og åtte av ti aborter skjer før niende svangerskapsuke.

    Abortstatistikk 2016

    Folkehelseinstituttets rapport om svangerskapsavbrudd for 2016, viser at aborttallet fortsetter å synke. I 2016 ble det utført 13 129 aborter i Norge. Det tilsvarer 11,0 aborter per 1000 kvinner i fertil alder. Det er 856 færre aborter enn året før.

    Nemndbehandlede aborter

    I alt ble det utført 569 aborter etter nemndbehandling. Åtte av ti selvbestemte aborter ble utført før 9. uke av svangerskapet.

    Forskjellene i aldersgrupper jevner seg ut

    De siste årene har det vært en jevn nedgang i aborttallet blant tenåringsjenter i alderen 15-19 år. Det gjelder også for aldersgruppen 20-25 år. For første gang var det kvinner i alderen 25-29 år som hadde høyest abortrate. Blant denne gruppen ble det utført 19,3 aborter per 1000 kvinner.

    Abortstatestikk 2015

    Det ble utført 14 001 aborter i 2015. Abortraten var på 11,7 per 1000 kvinner i fertil alder.

    Antallet svangerskapsavbrudd blant tenåringer gikk ned. Abortraten hos tenåringer var 8,3 per 1000. Mens hos kvinner i alderen 20-24 år og 25-29 år var abortraten 21,1 per 1000. I mange år har abortraten vært høyest blant kvinner i alderen 20-24.

    Skjermbilde 2016-03-17 kl. 08.16.24

    Abortstatistikk 2014

    Folkehelseinstituttets rapport om svangerskapsavbrudd for 2014 forteller at det dette året ble utført 14 061 aborter i Norge. Det tilsvarer 11,8 aborter pr. 1000 kvinner. Det er 712 færre en året før eller en nedgang på omlag 5 prosent.

    Tenåringsaborter

    Aborttallene er synkende i alle aldersgrupper, men for kvinner under 20 år er nedgangen størst. Antall aborter i  aldersgruppen 15-19 år har vært synkende siden 2008. I 2014 ble det utført 1 521 tenåringsaborter. Aldri før har det vært registrert færre aborter blant tenåringer i Norge, siden registreringen begynte i 1979.

    Fremdeles er abortforekomsten hyppigst blant kvinner i alderen 20-24 år, men det har vært en jevn nedgang fra 30,7 til 21,8 per 1000 kvinner i perioden 2008-2014.

    Geografiske forskjeller

    I likhet med året før er det flest svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i Oslo, Troms og Finnmark, men også her har det vært en nedgang i antall aborter siden året før.

    Abortstatistikk 2013

    I 2013 ble det utført 14 773 aborter. Det betyr 459 færre aborter enn året før eller en nedgang på tre prosent fra 2012 til 2013.

    Tenåringsaborter

    Det har vært en nedgang i antall tenåringsaborter siden 2008. Denne nedgangen har fortsatt også i 2013. Det var 10,1 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner sammenlignet med 11,4 i 2012. Dette er den laveste forekomsten siden registreringen startet i 1979. Da var antall svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner 22,4.

    Høyest forekomst av aborter i aldersgruppen 20-24 år

    Som i de 20 foregående årene er det fortsatt aldersgruppen 20-24 år som har den største forekomsten av svangerskapsavbrudd. I 2013 ble det utført 24,5 aborter per 1 000 kvinner.

    Geografiske forskjeller

    Fylkene Oslo, Finnmark og Troms hadde flest svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner.

    Les hele rapporten fra Folkehelseinstituttet her

    Abortstatistikk 2012

    I 2012 ble det utført 15 216 aborter i Norge, informerer Folkehelseinstituttet. Dette er 127 færre aborter enn i 2011.

    Tenåringsaborter 

    Nedgangen i aborter blant kvinner under 20 år fortsatte fra 2011 til 2012; fra 12,7 til 11,4 aborter per 1000 kvinner i alderen 15-19 år. Dette er den laveste forekomsten siden  registreringen startet i 1979. I år 2000 var tallet på 20,1 per 1000 kvinner i denne aldersgruppen.

    Høyest forekomst av aborter i aldersgruppen 20-24 år

    Også i 2012, som i de foregående 20 årene, var den høyeste forekomsten av aborter blant kvinner i aldersgruppen 20-24 år. Utførte aborter per 1000 kvinner i denne aleren var 26,6. Det vil si at 2 til 3 av 100 kvinner i 20-23 årsalderen fikk utført abort i 2012.

    Geografiske forskjeller

    Fylkene Oslo, Finnmark og Troms hadde flest aborter per 1000 kvinner i alderen 15-49, henholdsvis 18,2 for Oslo, 18,0 for Finnmark og 15,5 for Troms. Vest-Agder og Rogaland hadde færrest aborter, med 9,8 per 1000 kvinner i alderen 15-49 år.

    Les hele rapporten fra Folkehelseinstituttet her.

    Abortstatistikk 2011

    I 2011 ble det utført 15 343 aborter, informerer Folkehelseinstituttet. Det er 392 færre svangerskapsavbrudd enn i 2010.

    Dette utgjør 25,5 prosent av alle fødte (60 220 barn ble født i 2011 jfr SSB).

    Av alle utførte aborter i 2011 var 639 nemdbehandlede. Dette vil si at de ble utført etter uke 12, hvor grensen er satt for fri abort i Norge. Aborter utført etter uke 12 kalles for senaborter og må godkjennes av en nemd. For at aborten skal bli innvilget etter uke 12, må det være på bakgrunn av abortlovens paragraf 2 a, b, c eller d.

    Tenåringsaborter 

    Det har vært en nedgang i antall tenåringsaborter i Norge de to siste årene. I 2010 var tallet 14, 1 per 1000 kvinner. I 2011 ble det registrert 12,7 aborter per 1000 kvinner. Dette er det laveste tallet siden registreringen startet i 1979. I år 2000 var tallet 20,1 per 1000 kvinner i alderen 15-19 år.

    Geografiske forskjeller

    Finnmark, Oslo og Troms hadde flest avbrudd per 1 000 kvinner i 2011, henholdsvis 19,4 for Finnmark, 18, 3 for Oslo og 16, 3 for Troms. Sogn og Fjordane og Rogaland hadde færrest aborter, med 10, 1 per 1 000 kvinner, (tabell 2).

    Les den utfyllende rapporten fra Folkehelseinstituttet  her.

    Abortstatistikk 2010

    I Norge ble det registrert 15 735 aborter i 2010. Dette er de siste publiserte tall fra Folkehelseinstituttet. Les hele rapporten her

    Statistikken viser at det er blant kvinner i alderen 20 – 24 år, som i størst grad tar abort. Totalt 4473 barn i magen ble valgt bort i denne aldersgruppen. Det er allikevel i aldersgruppen 25-29 antall aborter øker mest. I 2009 var det 21.9 aborter per 1000 kvinner, mens det året etter var 23,2 aborter i den samme aldersgruppen.

    Tenåringsaborter i 2010

    Det ble foretatt 67 svangerskapsavbrudd blant tenåringer i 2010. Dette er en liten nedgang fra antall tenåringsaborter året før, da 71 aborter ble foretatt.

    Geografiske forskjeller i 2010

    Oslo, Finmark og Troms hadde flest avbrudd per 1000 kvinner i 2010, da tallet lå på 18,6  barn for Oslo og 17,9 barn for de nordligste fylkene. Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Rogaland og Aust-Agder hadde færrest svangerskapsbrudd, med 10,5 til 10,8 barn per 1000 kvinner.

    Senaborter

    Senaborter er aborter foretatt etter uke 12, som er grensen for fri abort i Norge. Disse behandles av en Abortnemd. Aborten må begrunnes med et av punktene i abortloven for å bli innvilget. I 2010 søkte 767 om senabort og 654 ble innvilget etter nemdbehandling. Antall søknader om abort var flere i både 2007 og 2008. Tross dette har det aldri blitt innvilget så mange senaborter som i 2010.

  • Abortloven i Norge

    Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven]

    Dato LOV-1975-06-13-50 Departement Helse- og omsorgsdepartementet

    Sist endret LOV-2019-06-21-44 fra 01.09.2019 Publisert ISBN 82-504-1257-5

    Ikrafttredelse 01.01.1976 Korttittel Abortloven – abl

    Jf. tidligere lov 11 nov 1960 nr. 2.

     

    § 1. Samfunnet skal så langt råd er sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Som et ledd i dette arbeidet skal samfunnet sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.

    0 Endret ved lov 16 juni 1978 nr. 66.

     

    § 2. Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.

    Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det.

    Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når
    a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for

    kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;

    1. b)  svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
    2. c)  det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
    3. d)  hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314; eller
    4. e)  hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.

    Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.

    Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.

    Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

    0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 11 aug 2000 nr. 76, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

     

    § 2a. Fosterreduksjon regnes som svangerskapsavbrudd etter denne loven.
    Med fosterreduksjon menes et inngrep som avbryter svangerskapet for ett eller flere fostre i et

    flerlingsvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere av de andre fostrene.

    Fosterreduksjon kan bare foretas etter tillatelse fra en nemnd som nevnt i § 7 annet ledd. Nemnda kan innvilge fosterreduksjon dersom vilkårene i § 2 tredje til femte ledd og sjette ledd første punktum er oppfylt.

    I tillegg kan nemnda innvilge fosterreduksjon der antall fostre reduseres til to eller flere etter en vurdering av risiko for spontanabort og tidlig fødsel. Dersom særskilte forhold ved kvinnens helsetilstand gjør det nødvendig for å redusere faren for spontanabort eller tidlig fødsel, kan nemnda innvilge fosterreduksjon der antall fostre reduseres til ett. Ved trillingsvangerskap der to av fostrene har felles morkake, kan nemnda innvilge fosterreduksjon der antall fostre reduseres fra tre til ett.

    Fosterreduksjon kan ikke innvilges dersom det er grunn til å anta at fostrene er levedyktige, jf. § 2 sjette ledd annet punktum.

    Begjæring om fosterreduksjon kan fremsettes overfor en lege eller en nemnd. For øvrig gjelder saksbehandlingsreglene i §§ 4, 5, 7, 8, 9 og 11.

    0 Tilføyd ved lov 21 juni 2019 nr. 44 (ikr. 1 sep 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 783).

     

    § 3. Inngrep etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan bare utføres i sykehus. Inngrep som utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke, kan også utføres i annen institusjon som fylkesmannen har godkjent.

    Svangerskapsavbrudd kan bare utføres av lege.

    0 Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 86, 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). Endres ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

     

    § 4. Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det. Er kvinnen psykisk utviklingshemmet, skal hennes verge på tilsvarende måte gis anledning til å uttale seg.

    Er kvinnen alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, kan begjæringen settes fram av vergen. Kvinnens samtykke skal innhentes såfremt det kan antas at hun har evne til å forstå betydningen av inngrepet.

    Er kvinnen uten verge i tilfelle som nevnt i første ledd tredje punktum eller annet ledd, skal fylkesmannen etter begjæring fra hennes lege eller nemnda (jfr. § 7) oppnevne verge.

    0 Endret ved lover 8 apr 1981 nr. 7, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 26 mars 2010    nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12. Endres ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

     

    § 5. Begjæring om svangerskapsavbrudd skal fremsettes overfor en lege. Begjæring om avbrudd etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan også fremsettes overfor en nemnd (jfr. § 7).

    Kvinne som har begjært svangerskapsavbrudd, eller den som har begjært svangerskapsavbrudd etter § 4 annet ledd, skal av legen (eller nemnda) gis opplysning om inngrepets art og medisinske virkninger. Legen skal også gi informasjon og veiledning om bistand som nevnt i § 2 første ledd, dersom kvinnen ber om det.

    0 Endret ved lov 16 juni 1978 nr. 66.

     

    § 6. Dersom inngrepet kan foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke skal legen, når kvinnen har mottatt opplysninger, informasjon m.v. som nevnt i § 5 annet ledd, første punktum, straks sende begjæringen sammen med en skriftlig henvisning, til den avdeling eller annen institusjon hvor inngrepet skal utføres.

    Avslår overlegen eller dennes stedfortreder å utføre inngrepet fordi tungtveiende medisinske grunner taler mot det, skal saken straks sendes fylkesmannen med en skriftlig begrunnelse. Fylkesmannen skal henvise kvinnen til et annet sykehus eller godkjent institusjon hvor inngrepet eventuelt kan bli utført.

    0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 16 juni 1989 nr. 86, 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). Endres ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

     

    § 7. Kan inngrepet ikke foretas før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal legen, når kvinnen har mottatt opplysninger, informasjon m.v. som nevnt i § 5 annet ledd, straks sende begjæringen sammen med en skriftlig utredning om de grunner kvinnen anfører og de observasjoner som er gjort til nemnd som omtalt i annet ledd. Er begjæringen satt frem direkte overfor nemnda skal den ta saken opp til avgjerd straks den er ferdig forberedt. Viser undersøkelsen at inngrepet likevel kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal nemnda straks henvise kvinnen til en avdeling eller annen institusjon hvor inngrepet kan utføres.

    Vedtak om svangerskapsavbrudd treffes etter samråd med kvinnen av en nemnd sammensatt av to leger.

    0 Endret ved lov 16 juni 1978 nr. 66.

     

    § 8. Nemndas vedtak om å tillate eller nekte svangerskapsavbrudd skal være skriftlig grunngitt. Kvinnen, eller den som handler på hennes vegne, skal underrettes om grunnen for vedtaket. Melding om vedtak om å nekte avbrudd og om grunnene for det kan i særlige tilfelle gis muntlig.

    Dersom begjæringen avslås, skal nemnda underrette kvinnen, eller den som handler på hennes vegne, om at vedtaket vil bli prøvet av en sentral klagenemnd, med mindre hun trekker begjæringen tilbake. Nemnda skal straks sende sakens dokumenter til den sentrale klagenemnda til fornyet behandling. Klagenemnda skal behandle saken snarest mulig. Klagenemndas avgjørelser treffes med enkelt flertall.

    Den sentrale klagenemnda oppnevnes av Kongen og skal bestå av fem medlemmer, hvorav minst to medlemmer skal være leger og ett medlem skal være jurist. For hvert medlem kan det oppnevnes inntil to varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for fire år av gangen med mulighet for gjenoppnevning inntil to ganger.

    0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 16 juni 1989 nr. 86, 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 8 mai 2009 nr. 25 (ikr. 15 feb 2010 iflg. res. 29 jan 2010 nr. 73).

     

    § 9. Avbrytelse av svangerskap kan bare foretas med samtykke av fylkesmannen

    a) når kvinnen er under 16 år, og den eller de som har foreldreansvaret eller vergen har uttalt seg mot at svangerskapet blir avbrutt,

    b) når kvinnen er psykisk utviklingshemmet og vergen har uttalt seg mot at svangerskapet blir avbrutt, eller

    c) når kvinnens samtykke ikke er innhentet etter § 4 annet ledd annet punktum.

    I saker som nevnt i første ledd bokstav c kan fylkesmannen bare samtykke når svangerskapsavbrudd vil være i kvinnens klare interesse. Ved vurderingen skal det blant annet tas hensyn til forhold som nevnt i § 2 tredje ledd bokstav a til d og fjerde ledd og til hvordan kvinnens verge bedømmer situasjonen.

    0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 8 apr 1981 nr. 7, 16 juni 1989 nr. 86, 29 aug 2003 nr. 87 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 30 juni 2006 nr. 44 (ikr. 1 sep 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 772). Endres ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

     

    § 10. Medfører svangerskapet overhengende fare for kvinnens liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i denne lov.

     

    § 11. Nemndene (jf. §§ 7 og 8) kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt innhente opplysninger om kvinnens helse-, sosial- og trygdeforhold, forutsatt at kvinnen har samtykket i det.

    Enhver som deltar i behandlingen av saker etter denne lov, plikter å bevare taushet om det vedkommende har fått kjennskap til.

    0 Endret ved lov 8 mai 2009 nr. 25 (ikr. 15 feb 2010 iflg. res. 29 jan 2010 nr. 73).

     

    § 12. Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføringen av denne lov, herunder om sammensetningen av nemndene (Jfr. §§ 7 og 8).

     

    § 13. Den som avbryter svangerskap i strid med denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

    På samme måte straffes den som muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysninger i begjæring om svangerskapsavbrudd eller til bruk ved avgjørelsen av begjæringen, eller som rettsstridig bryter taushetsplikt etter § 11. Bestemmelsene om straff i første ledd gjelder ikke for kvinne som selv avbryter sitt svangerskap.

    0 Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

     

    § 14. Regionale helseforetak skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionen til enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a. Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.

    0 Endret ved lover 16 juni 1978 nr. 66, 2 juli 1999 nr. 61 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1196), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417).

     

    § 14 a. Kvinne som har fått utført inngrep etter loven her, skal når hun anmoder om det sikres veiledning om svangerskapsforebyggende tiltak.

    0 Tilføyd ved lov 16 juni 1978 nr. 66.

     

    § 15.

    1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1 Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.

    2. Fra samme tidspunkt oppheves – – –
    1 Fra 1 jan 1976 iflg. res. 28 nov 1975, endringsloven av 16 juni 1978 nr. 66 fra 1 jan 1979 iflg. res. 1 des 1978.

     

  • Abortlover i Europa

    • Sverige: Selvbestemt abort til 18. uke. Mellom 12. og 18. uke må kvinner som ønsker abort ha samtale med sosionom. Etter 18. uke er det Sosialstyrelsens rettslige råd som avgjør søknad om abort.
    • Danmark: Selvbestemt abort til 12. uke. Etter 12. uke må kvinnen søke en nemnd om abort. Graviditeten må være en risiko for kvinnens liv eller fysiske eller psykiske helse for at abort skal innvilges.
    • Færøyene: Abort kan innvilges ved fare for kvinnens liv, ved voldtekt eller ved misdannelser hos fosteret. Er kvinnen gift, må mannen samtykke i aborten. Abort kan skje opp til 16. uke.
    • Finland: Abort opp til 12. uke ved fare for kvinnens liv, for å verne hennes mentale helse, ved økonomiske eller sosiale årsaker og ved incest eller voldtekt. Abort er mulig opp til 20. uke ved fare for kvinnens fysiske helse eller hvis kvinnen er under 17 år. Abort kan utføres opp til 24. uke ved fare for kvinnens liv eller ved fare for misdannelser hos barnet.
    • Tyskland: Selvbestemt abort til 12. uke. Kvinnen må få god rådgivning tre dager før inngrepet. Denne lovpålagte rådgivningen skal informere kvinnen om barnets rett til liv og forsøke å overbevise henne om å fortsette graviditeten. Abort dekkes ikke av staten med unntak av kvinner med lav inntekt. Abortloven innbefatter også straff for de som tvinger en kvinne til å ta abort, eller som på ondsinnet vis tilbyr penger hvis kvinnen tar abort.
    • Storbritannia: Abort er lov i England, Wales og Skottland for å berge kvinnens liv, ved økonomiske, sosiale eller helsemessige årsaker. To medisinske fagpersoner må se til at kriteriene er oppfylt. Abort kan utføres opp til 24. uke.
    • Nord-Irland: Abort kan kun utføres når kvinnens helse er i fare.
    • Nederland: Selvbestemt abort til 13. uke. Det må gå fem dager fra kvinnen legger inn ønske om abort til selve abortinngrepet skjer. Abort etter 13. uke innvilges hvis kvinnen hevder at hun er kriserammet.
  • Hvordan utfører man abort?

    Ved selvbestemt abort før utgangen av 12. svangerskapsuke er det to metoder for å avbryte svangerskapet: Kirurgisk og medikamentell abort. Medikamentell abort er i dag den vanligste abortmetoden: I overkant av 90 % av abortene utføres i dag medikamentelt.

    Du står fritt til å velge mellom kirurgisk og medisinsk abort, så lenge det vurderes som medisinsk forsvarlig.

    Medikamentell abort
    Aborten starter ved at du får en tablett på gynekologisk poliklinikk. Virkestoffet i tabletten gjør at livmoren ikke lenger reagerer på kroppens eget graviditetsbevarende hormon progesteron. Dermed blir den videre utviklingen av graviditeten stanset. Når tabletten er tatt, er abortprosessen i gang. Du bør da fullføre aborten.

    Etter at du har tatt tabletten drar du hjem, og det er anbefalt at du prøver å leve så normalt som mulig. Du kan bli kvalm og få litt blødninger og magesmerter de neste dagene, men ikke alle får det. Noen kan oppleve å abortere allerede etter at denne første tabletten er tatt. Dersom det skjer, skal du ta kontakt med sykehuset.

    Etter to døgn skal du fullføre aborten. Du kan komme tilbake på sykehuset, eller velge å fullføre aborten hjemme dersom forholdene ligger til rette for det.

    Hvis du velger å ta medikamentell abort på sykehuset
    To døgn etter at du har tatt den første tabletten, blir du innskrevet på dagavdelingen. Du eller helsepersonell setter noen tabletter inn i skjeden, og du får deretter smertestillende tabletter.

    Virkestoffene i tablettene gjør at livmoren trekker seg sammen. Du kan få sterke menstruasjons­smerter, spesielt når kroppen er i ferd med å støte ut innholdet i livmoren. Det er også normalt at du får blødning med blodklumper (koagler), og du må være forberedt på at du blør kraftigere enn ved en vanlig menstruasjon. Du vil få smertestillende medisiner etter behov.

    Det er vanlig at det tar 4-6 timer fra tablettene blir satt i skjeden, til du aborterer. Du kan spise og drikke det du vil, og leve så normalt som mulig. Det er en fordel å holde seg i aktivitet, siden det kan få fortgang i prosessen og hjelpe mot smerter. De fleste reiser hjem fra sykehuset samme dag. I noen tilfeller er det aktuelt å bli over på sykehuset til neste dag.

    Hvis du velger å ta medikamentell abort hjemme
    Er du en frisk kvinne og over 18 år, kan du velge å fullføre aborten hjemme dersom svangerskapet har vart mindre enn 9 uker. Du må ha en voksen person hos deg den dagen du aborterer.

    Abortforløpet er det samme som ved innleggelse på sykehus (se ovenfor). Du får med deg tabletter som du skal sette inn i skjeden om morgenen to dager etter at du fikk den første tabletten på sykehuset. Deretter tar du smertestillende tabletter som du har fått med deg fra poliklinikken. Du skal få informasjon om hvordan du kan kontakte sykehuset ved behov, uansett tid på døgnet.

    Etter en medikamentell abort
    Etter aborten vil de fleste blø mindre og mindre i 2-3 uker. Så lenge du blør skal du bruke bind, ikke tampong. Du bør unngå samleie de to første ukene i etterkant av aborten, eller så lenge du blør. Du kan bli sykemeldt i 1-2 dager fra og med den dagen du tar de siste tablettene.

    Det er vanligvis lite bivirkninger ved behandlingen. De vanligste plagene er rikelig blødning og magesmerter. Faren for infeksjon er lav.

    Det er ingen legekontroll etter aborten, men du skal ta en graviditetstest etter fire uker for å være sikker på at svangerskapet er avsluttet (ca. 1 av 100 er fortsatt gravide etter medisinsk abort). Dersom menstruasjonen ikke kommer tilbake etter 4-6 uker, må du kontakte lege for å finne ut om du fortsatt er gravid.

    Abort ved hjelp av kirurgi
    Dette er et lite inngrep der du vanligvis får narkose, men som også kan bli utført ved hjelp av lokal bedøvelse i skjeden. Legen gjør en utskraping gjennom livmorhalsen via skjeden.

    Selve inngrepet varer omlag 10 minutter. Deretter blir du observert i avdelingen i 1-2 timer før du kan reise hjem. Har du smerter etter inngrepet, vil du få tilbud om smertestillende.

    Kvinner som ikke har født barn tidligere, får en forberedende medikamentell behandling samme morgen som inngrepet skal skje, for å myke opp og utvide livmorhalsen.

    Etter en kirurgisk abort
    Etter oppholdet på sykehuset vil de fleste blø mindre og mindre i en ukes tid. Du bør unngå samleie de to første ukene i etterkant av aborten, eller så lenge du blør.

    Du blir sykemeldt i 2-3 dager dersom du ønsker det. Det er vanligvis lite bivirkninger ved kirurgisk abort, og de fleste inngrepene er ukompliserte. De mest vanlige plagene er relatert til narkose, og arter seg som kvalme og brekninger. Noen kan oppleve rikelig bløding og magesmerter. Infeksjonsrisikoen er lav. En sjelden gang blir det skader på livmoren, urinblæren eller tarmen.

    Det er svært uvanlig at inngrepet ikke fører til svangerskapsavbrudd. Dersom menstruasjonen ikke kommer tilbake etter 4-6 uker, må du kontakte lege for å finne ut om du fortsatt er gravid.

    Kontroll etter kirurgisk abort er ikke vanlig hvis det ikke oppstår komplikasjoner som feber, økende smerter og/eller rikelige blødinger. Eventuell kontroll blir utført hos fastlegen eller den faste gynekologen din. Du bestiller time selv.

    Abort etter 12. uke
    Hvis du ønsker å ta abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke (11 uker og 6 dager), må du søke om det. Du kan henvende deg direkte til et sykehus som har abortnemnd, ta kontakt med fastlegen din, en gynekolog eller en annen lege. Det er viktig at du får time i løpet av kort tid. Hvis du er usikker på når du hadde siste menstruasjon eller hvis du har uregelmessig menstruasjon, er det viktig at du opplyser om dette når du ringer legen/sykehuset.

    Legen du tar kontakt med skal utforme en skriftlig begrunnelse for hvorfor du ønsker å avbryte svangerskapet, dersom du ikke har skrevet ned begrunnelsen selv. Legen sender begrunnelsen sammen med begjæringen din om abort, og relevante og nødvendige medisinske opplysninger, til abortnemnda ved sykehuset. Du kan selv velge hvilket sykehus med nemnd du vil at søknaden skal sendes til.

    Abortnemndene i Norge behandler hvert år til sammen rundt 600 søknader om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke. Per 1. januar 2020 er det abortnemnd ved 26 av landets sykehus.

    Søknaden om abort blir behandlet av en abortnemnd som består av to leger. Du vil bli invitert til et møte med nemnda. Du har rett til å møte i nemnda, men du har ikke møteplikt. For noen kan det være aktuelt å delta på nemndsmøtet via video. Hvis du ønsker det, kan du ta med deg en person til nemndsmøtet.

    I nemndsmøtet vil du kunne fortelle mer om hvorfor du ønsker å avbryte svangerskapet, og dermed bidra til å belyse saken bedre. Abortnemnda skal legge vesentlig vekt på hvordan du selv bedømmer situasjonen.

    Hvis du får avslag, vil saken automatisk bli sendt til klagenemnda for abortsaker.

    Aborter etter utgangen av 12. svangerskapsuke utføres bare på sykehus. Aborten gjennomføres ved at du får medikamenter som fremkaller rier, inntil aborten er fullført. Smertestillende medikamenter vil bli gitt.

    Ved mange sykehus vil du få tilbud om samtale med sosionom både i forkant og i etterkant av møtet med nemnda. Hvis du ikke får et slikt tilbud, kan du selv be om det.

    Er du gravid og usikker på hva du skal velge?
    Snakk med din fastlege, helsesøster på skolen eller jordmor. Ta gjerne også kontakt med Amathea, som er en gratis rådgivningstjeneste for gravide og usikre. I mammas mage og Jentehjelpen er et tilbud for deg som ønsker å bære fram barnet ditt, men ikke får noen støtte fra de rundt deg.

    Informasjonen er hentet fra Helsenorge.no

Relaterte Temaer

logo
Menneskeverd mener:

Ethvert menneskeliv starter i befruktningsøyeblikket. Da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Vi har den samme iboende verdien om vi er fødte eller ufødte, vår alder påvirker ikke vår verdi.

Les Mer

Engasjerer dette deg?

Hjelp oss å fremme sakene du synes er viktige.