Fredag 15. juni ble aborttallene for 2011 lagt frem av Folkehelseinstituttet. Det ble registrert 15 343 aborter i fjor, 392 færre enn året før. Andelen av barn i mors mage som blir valgt bort, tilsier en fjerdedel av alle fødte.

– Det burde ikke være nødvendig med så mange aborter i vår tid. Vi har så mange former for prevensjon og så mye opplysning. Jeg vil ikke moralisere, men det kan bli for lettvint. Litt pytt, pytt, vi bare tar det bort, sier en gammel abortforkjemper til Aftenposten (9.6). Hun lurer på om liberaliseringen kanskje har gått vel langt.

Bak aborttallene skjuler det seg stadig færre tenåringsaborter. Det er aldersgruppen 20 til 30 år som i størst grad velger abort. Hvorfor velger så mange kvinner sent i tjueårene abort?

– Rasjonelt sett er det ingen grunn til at aborttallene skal forbli så høye. Det er ikke stort mer samfunnet kan gjøre, sier Trond Markestad, leder for Rådet for legeetikk til Aftenposten (9.6). Han henviser til helsestasjoner, undervisning, subsidiert eller gratis prevensjon og angrepiller.

Her tror jeg Markestad tar feil. Mer kan gjøres. Det er bare det at det ikke finnes en enkelt løsning.

Det er politisk enighet om at aborttallene må ned. Fem statlige handlingsplaner er lagt og gjennomført, men det gjøres lite forskning på feltet. Det dreier seg stadig om hvordan, men lite om hvorfor. Forebygging av uønskede svangerskap og forebygging av abort krever flere ben å stå på enn prevensjonstiltak. Hvorfor velger så mange kvinner i Norge abort?

Abort er et sensitivt tema og derav er ikke informasjon om dette lett å innhente. Vi vet at faktorer som jobb eller studier, relasjon til barnefar og økonomi virker inn i stor grad. Men i hvilken grad? I en veiledningssituasjon blir kvinnen noen ganger spurt om årsaken til at hun vurderer abort. Hva tenker hun på? Disse opplysningene bør registreres for å kunne kartlegge hvilke årsaker som gjelder mange og hvilke årsaker som i størst grad virker inn. Da kan forebyggende strategier og handlingsplaner imøtekomme flere kvinners behov enn de gjør i dag. Og med tanke på hvor aborttallene er desidert høyest, hos kvinner i tjueårene, må man spesielt undersøke ”de mange hvorfor” i denne gruppen.

Hver dag tar 42 kvinner abort i Norge. 42 ulike situasjoner, 42 valg, 42 liv på startstreken. Jeg håper hver enkelt kvinne i forkant av denne dagen blir møtt, hørt og at hun blir fortalt hvilken hjelp hun har rett på om hun velger å beholde barnet. At det ikke kun blir en skal-skal ikke-ta abortsamtale. Et informert valg rommer mer. Det rommer at kvinnen får vite om hvilke rettigheter hun har om hun velger å beholde barnet.

Enkeltmennesker, de nære, vil som oftest bety mest for valget. Men som samfunn må vi også tilrettelegge for at flere kvinner ser reelle alternativer til abort. Mer kan gjøres for at kvinner skal velge å beholde barnet de bærer.

Vi må starte med å stille spørsmålet: Hva tenker hun på?