Store spørsmål om menneskelivet

– Etiske prinsipper må tåle møtet med levd liv, sier Morten Magelssen. Boka Livet og døden – kristne perspektiver på bioetikk drøfter store spørsmål om menneskelivet og utforsker hva et menneske er.

Vi møter Morten Magelssen i Stjernebygget på Ullevål, hvor Senter for medisinsk etikk har kontorer. Januar går mot slutten, en lav sol skinner gjennom vinduet, og under pulten står to esker fulle av ferske bøker.

For å få et kort sammendrag av bokens budskap, gir vi forfatteren et aldri så lite tankeeksperiment:

– Tenk deg at du sitter i et middagsselskap og sidemannen spør hva den siste boken din handler om. Du må svare før maten blir kald. Hva sier du?

– Jeg ville sagt at den handler om alle de viktige utfordringene i medisinsk etikk og bioteknologi og hvordan man kan tenke om disse utfordringene utfra et kristent perspektiv.

– Sidemannen sier kanskje at bioteknologi og bioetikk går langt over hodet hans og at det er noe som ikke angår ham. Hva sier du for å forklare at dette er relevant også for ham?

– De fleste av oss har, eller vil få, personlige erfaringer med bioetiske dilemmaer. Ikke minst knyttet til å få barn eller til medisinsk behandling. Jeg tror sidemannen min kan ha nytte av å lese boka, for selv om det er en fagbok, har jeg vært opptatt av å skrive den på en måte som gjør den tilgjengelig for alle. Faget medisinsk etikk har den fordelen at det handler om ting som folk er opptatt av, og vi har tilgang til et uuttømmelig reservoar av eksempler som kan levendegjøre stoffet. Boka inneholder en rekke slike eksempler, sier Magelssen.

Personlig historie

Forfatteren viser også til eksempler i eget liv. For 12 år siden ble han far til Thomas, som har Downs syndrom.

«Etiske prinsipper må tåle møtet med levd liv. Min aller sterkeste egne erfaring av dette kom etter at vi fikk en sønn med Downs syndrom. På forskjellige måter har jeg fått erfare at den kristne etikken med sin insistering på alle menneskers likeverd uavhengig av egenskaper og diagnoser, er en etikk som bærer, en menneskevennlig etikk,» skriver han blant annet i boka.

– Faglige normer tilsier at man skal holde seg selv som privatperson utenfor når man skriver en fagbok. Men et fag som etikk handler ikke bare om et sett læresetninger, men om hvordan vi faktisk lever livet vårt. Og jeg har erfart at teorien tåler møtet med praksis, sier han.

Tydelig stemme og rød tråd

Blant temaene han drøfter i boka, er bruk av embryoer i forskning, abort, assistert befruktning, fosterdiagnostikk, prioritering i helsetjenesten, likeverd for funksjonshemmede, ny bioteknologi og «forbedring» av mennesket, avslutning av livsforlengende behandling, dødshjelp, helsepersonells profesjonsetikk og reservasjonsrett.

–  Noe av det som er spennende med medisinsk etikk og bioteknologi er at det er så mange konkrete situasjoner og historier, alltid med en ny vri. Virkeligheten overgår ofte fantasien. Og det gjør at man aldri blir helt ferdigtenkt om disse spørsmålene. Og kanskje er det ikke mulig å være helt bastant heller, fordi det vil komme nye varianter som utfordrer prinsippene dine. I boka er jeg opptatt av å ikke være for bastant, men legge vekt på argumentene og hva som taler for og imot. Samtidig tror jeg leseren vil oppleve at det er en tydelig stemme og en rød tråd i de etiske avveiningene gjennom boka, sier han.

La stetoskopet på hyllen

Morten Magelssen er utdannet lege, men la stetoskopet på hyllen for 13 år siden. Han var halvveis i spesialiseringen i indremedisin og lurte på om han skulle bli geriater. Så åpnet det seg en mulighet til å skrive doktoravhandling i medisinsk etikk. Etter det har han blitt værende på Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Her jobber han som førsteamanuensis i en tredelt stilling.

– Dels leder jeg et prosjekt innen klinisk etikk der vi underviser helsepersonell og støtter de kliniske etikk-komiteene i sykehus og kommuner. Dels er jeg undervisningsleder for faget medisinsk etikk på medisinstudiet. Og dels har jeg tid til å forske og arbeide med medisinsk-etiske problemstillinger jeg er opptatt av. Det er her mitt arbeid med kristne perspektiver på medisinsk etikk hører inn, forteller han.

Og det er i denne delen av stillingen han har kommet i mål med den 350 siders boken som er utgitt på forlaget Verbum Akademisk i januar i år.

– Menneskeverd og likeverd er begreper som går igjen i boka, sier Morten Magelssen, førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og bokaktuell med Livet og døden – kristne perspektiver på bioetikk. (Foto: Susanne Ward Ådlandsvik)

Bruke mulighetene

– Du skriver blant annet at det er viktig å vise at kristen bioetikk er mye mer enn de klassiske «negative» standpunktene som avvisning av abort, dødshjelp, embryonal stamcelleforskning, fosterdiagnostikk osv. Hva mener du med det?

– Kristen bioetikk er ikke ute etter å fordømme eller å gi dårlig samvittighet. Den tar mål av seg til å være en tenkning som hjelper den enkelte, familier, menigheter og samfunn med å ta gode valg. Den skal peke oss i retning av gode liv, heve de svake og fremme rettferdighet og gode samfunn. I denne sammenhengen er jeg opptatt av hvordan vi kan bruke de nye mulighetene innenfor medisin og bioteknologi på en god måte.

– På en måte som ivaretar menneskeverdet?

– Ja, menneskeverdet er et nøkkelbegrep. Menneskeverd og likeverd er begreper som går igjen i boka. Og i tillegg respekten for menneskelivet i alle dets stadier, nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, rettferdighet og en særlig omtanke for de svake. Dette er blant de helt sentrale kristne etiske prinsippene.

Vanskelige valg

– Hvilke bioetiske dilemmaer og problemstillinger synes du personlig det er mest krevende å forholde deg til?

– Ett eksempel er fosterdiagnostikken. Vi er midt i en revolusjon hvor fosterdiagnostikk i form av tidlig ultralyd blir et tilbud til alle gravide. Det rulles ut i løpet av 2023. Da må alle gravide ta stilling til fosterdiagnostikken. Jeg er blant dem som har vært kritisk til innføringen av det tilbudet. Jeg mener det er dårlig ressursbruk og et system som stiller gravide og par overfor så vanskelige valg at de kanskje bør skånes for dem. Et vanskelig spørsmål for meg er hva man skal råde folk til når tilbudet først er på plass. Er det slik at man helst bør unngå denne undersøkelsen, eller kan man trygt gå til undersøkelsen hvis man har med seg en etisk ballast og har tenkt gjennom hva slags dilemmaer man kan bli stilt overfor?

Magelssen sitter også i abortutvalget som i løpet av dette året skal utrede ny abortlov for Norge.

– Det er gode argumenter for et kristen-etisk syn på abort. Men det er en vanskelig utfordring hvordan man skal utmeisle prinsipper for lovgivning i et felt der de fleste borgere har et helt annet verdisyn, sier han.

Jobbe langs flere akser

– Hvordan kan vi sørge for at menneskeverdet blir ivaretatt i møte med den raske teknologiske utviklingen?

– Her må vi jobbe langs flere akser. Mitt lille bidrag med denne boka er å bidra til grunnlagstenkning og bevisstgjøring. Så mener jeg at organisasjonen Menneskeverd er utrolig viktig, ikke minst når det gjelder undervisning og bevisstgjøring av unge mennesker. Så er det andre akser, som å få frem politikere som kjemper for menneskeverdet. Og å få vist fram menneskeverd og likeverd i praksis gjennom historier som kan fortelles i medier og debattinnlegg.

– Er du bekymret for utviklingen?

– Det er jo typisk for en kristen etiker å være litt bekymret. Det er noen grunner til bekymring, blant annet for at den teknologiske utviklingen går uhyre raskt. Og at det i en global verden er vanskelig å sette effektive grenser. Selv om vi i Norge synes vi setter velbegrunnede skranker for bioteknologien, vil det være andre steder i verden hvor det er mer fritt fram. Så kan for eksempel norske par dra til St. Petersburg for å få preimplantasjonsdiagnostikk og velge kjønnet på barnet sitt. Det betaler de 150 000 kroner for. Det er ett eksempel på noe som er ulovlig i Norge, men som det i praksis ikke er mulig å sette grenser for.
Men det er grunner for optimisme også. Det er ikke noen grunn til å tro at neste generasjons mennesker vil være mindre etisk reflekterte enn det vi er. De blir vel også i stand til å tenke nyansert om disse spørsmålene. Kanskje ser de også teknologiens skyggesider enda tydeligere.

Finner stadig nye lag

– Du har jobbet med disse temaene – og dette fagfeltet – i mange år. Hva er det som gjør at du ikke blir lei?

– I likhet med andre som har sine faglige nisjer, opplever jeg at ting bare blir mer og mer interessant jo dypere jeg dykker i det. Jeg finner stadig nye lag. Og medisinsk etikk har en relasjon til den filosofiske etikken. Der er det endeløse debatter, for eksempel om etikkens grunnlag eller om Gud er nødvendig for å begrunne etikken. I tillegg er medisinsk etikk et felt som mange er interessert i. Det er en takknemlig oppgave å undervise om det, fordi folk synes det er interessant og relevant.

–  Tenker du noen ganger at det hadde vært enklere hvis vi ikke hadde hatt alle mulighetene og valgene?

– Det er en dobbelthet i bioteknologien. Den gir oss fantastiske muligheter, men vår verden blir mer og mer komplisert, og vi blir satt på stadig nye valg. Fosterdiagnostikk er igjen et godt eksempel. Før måtte man ta imot det barnet som kom. Nå har man mulighet til å gjøre en type «kvalitetskontroll» av det nye livet, og man kan ikke helt fri seg fra valget. Også det å si nei takk til fosterdiagnostikken er en type valg, som, enten du vil eller ikke, gir deg et ansvar for konsekvensene.

– Du sier at bioteknologien gir oss fantastiske muligheter. Er det noen spesielle du vil trekke frem?

– Assistert befruktning er en suksesshistorie for par som ikke har kunnet få barn naturlig. Og ny bruk av genteknologi og genredigering i behandling av kreft og andre sykdommer. Innen medisinsk behandling er det fantastiske muligheter som oftest er etisk lite problematiske. Ofte er det eneste spørsmålstegnet i margen det som har med prioriteringsetikk og global fordelings-rettferdighet å gjøre. Slike tilbud blir først tilgjengelige i Vesten for dem som kan betale for det, og det kan bidra til å øke ulikhetene i verden. Men i et større bilde er den type bruk av bioteknologi et klart gode.

Evne og vilje til refleksjon

– Du underviser medisinstudenter i etikk. Hva er viktig for deg å formidle – og hva ønsker du at de skal ta med seg inn i legeyrket?

– Vi som underviser i dette faget, ønsker å bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere som ikke bare har gode holdninger i bunnen, men som har evnen til å granske sin egen praksis og helsetjenesten de jobber i, og se om det er noe som skurrer og som kan gjøres annerledes. Evne og vilje til refleksjon er noe vi ønsker å dyrke fram hos nye leger. Vi har mest undervisning i praktisk helseetikk, med temaer som samtykkekompetanse og pasientautonomi. Hva gjør du når pasienten ikke ønsker det du mener er best, eller når det er konflikter med pårørende? Vi har også noen bolker med de store spørsmålene i etikken; abort, dødshjelp og fosterdiagnostikk. Og når jeg har undervisningshatten på, er jeg nøye med å presentere en bredde av syn og argumenter, for å få studentene til å tenke og gjøre seg opp sin egen mening. Jeg prøver også å få fram en toleranse for at det finnes ulike måter å se disse spørsmålene på.

Magelssen leder faglig-etisk utvalg i Menneskeverd og tror boka er relevant for medlemmene i organisasjonen.

–  Alle de store temaene for Menneskeverd blir drøftet, både det tidlige livets verdi, kampen for likeverd for mennesker uavhengig av funksjon og genetiske egenskaper, og livshjelp ved livets slutt, sier han.

En gullgruve av informasjon og argumentasjon

– Denne boken er obligatorisk lesning for alle som er engasjert i vår tids mest presserende og komplekse bioetiske problemstillinger, skriver Lars Johan Materstvedt, professor i filosofi og medisinsk etikk ved NTNU.

Selv om den har en kristen ‘overbygning’, er boken en gullgruve av informasjon og argumentasjon som vil være av stor verdi også for dem som ikke bekjenner seg til noen tro eller religion; humanetikere og til og med ateister har svært mye å hente her. Magelssen viser gjennomgående at det ikke finnes en bestemt og entydig, kristen bioetikk, men at bioetiske problemstillinger kan se nokså forskjellige ut i et kristent perspektiv. Magelssen har en tydelig kristen vinkling på stoffet, og er også et par steder personlig. Dette er imidlertid ikke til forkleinelse for fremstillingen, som er uhyre saklig. Motstemmer kommer hele tiden til orde, disse behandles strikt argumentativt og Magelssen gir disse motstemmene kreditt der han mener de har gode poeng og velbegrunnede synspunkt. Et eksempel på hans intellektuelle redelighet og raushet er at han grundig forklarer posisjonen til noen av dem han er mest uenig med på en slik måte at det blir klarere hva disse mener, og endog tar dem i forsvar mot urimelig og uredelig kritikk som har vært rettet mot dem. Jeg må bare si at den slags dessverre er sjelden vare i en akademisk debattvirkelighet der deprimerende mange ignorerer Arne Næss’ saklighetslære. Bokens tittel til tross, det som i hovedsak bærer fremstillingen er Magelssens utdanning i både medisin og filosofi. Han klarer å kombinere disse til tider svært forskjellige fagene på en måte som få andre makter. Det gir en rekke nye, og også uvante, perspektiver på spørsmål som i helt bokstavelig forstand dreier seg om liv og død.

Lars Johan Materstvedt
Professor i filosofi og medisinsk etikk, NTNU
Tidligere forsker i Kreftforeningen
Akademisk hjemmeside: www.materstvedt.net

Artikkelen er hentet fra medlemsbladet Vern om Livet nr. 1-2023