Publisert: 24.09.25 Skrevet av: Maria Elisabeth Selbekk, Generalsekretær
Norge har nå selvbestemt abort fram til uke 18. Samtidig er det mulig å finne kjønnet på barnet lenge før uke 18. Det betyr at det nå er mulig å ta abort hvis barnet har «feil» kjønn.
1. juni i år tredde den nye abortloven i kraft. Den største endringen er at grensen for selvbestemt abort er flyttet fra uke 12 til uke 18 i svangerskapet. Kvinner kan derfor fritt ta abort fram til uke 18 uten å oppgi noen grunn.
Gjennom leserinnlegg og oppslag denne høsten vet vi at aborter på grunn av kjønn nå forekommer i Norge, og Menneskeverd er blant mange som har advart mot dette.
Aborter på kjønn skjer nå på norske sykehus
I et leserinnlegg i Aftenposten 18. august fra en anonym jordmor i offentlig helsetjeneste kunne vi lese om de alvorlige konsekvensene ved den nye abortloven. «Hva om aborten skjer kun på grunn av kjønn?» skriver hun, og fortsetter: «Selv om vi forholder oss til loven, er det krevende å se et friskt foster på skjermen, høre «nei, jeg vil heller ha en gutt/jente, så jeg velger abort» og deretter bistå kvinnen gjennom prosessen.» Den nye abortloven har altså ikke rukket å være virksom i tre måneder en gang, før det nå ropes varsku fra norske sykehus.
I dokumentaren «Jakten på en datter» har SVT kommet i kontakt med flere anonyme kvinner som står fram og forteller at de har tatt abort på grunn av «feil» kjønn. En kvinne forteller at hun tok to aborter fordi fosteret var gutt, før hun og mannen dro til utlandet for å kunne velge en jente gjennom IVF. Norske medier har også skrevet om dette. I Sverige er det tillatt å opplyse om barnets kjønn ved NIPT-test, det er ikke tillatt i Norge. Nettavisen skrev 5. september at flere norske kvinner reiser til Sverige for å ta NIPT, og at de der automatisk får vite kjønnet på barnet.
Nettavisen Subjekt skriver 16. september om kjønnselektive aborter, og har blant annet intervjuet overlege Vasilis Sitras, leder for Fostermedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Han sier at de er kjent med at norske kvinner drar til utlandet for å få vite fosterets kjønn der. «De kan dra til Sverige, ta NIPT-test og komme tilbake til Norge og ta selvbestemt abort. Uansett hvor mange regler vi lager i et samfunn, finnes det alltid andre muligheter», sier han, og forklarer at ingen vet hvor mange aborter som kan knyttes til barnets kjønn. «Det er som et mørkt rom ingen har sluppet lyset inn i ennå. Det er umulig å svare på, fordi ingen må oppgi grunnen til at de tar abort opptil uke 18», sier han.
Gjennom leserinnlegg og oppslag denne høsten vet vi at aborter på grunn av kjønn nå forekommer i Norge
Forbudt å ta abort på grunnlag av kjønn
I den forrige abortloven gikk grensen for selvbestemmelse ved uke 12 i svangerskapet. Det har samtidig også vært et eksplisitt forbud mot aborter på grunn av kjønn med den forrige abortloven. Bioteknologiloven § 4-5presiserer at det er forbudt å opplyse om kjønn før 12. svangerskapsuke, ene og alene for å forhindre at det tas provosert abort på grunnlag av opplysningen om kjønn.
Helsedirektoratet skriver i sin evaluering av bioteknologiloven (23. juni 2025) at de «har pekt på at en endring av grensen for selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke vil føre til at bioteknologiloven § 4-5 ikke lenger vil være en skranke mot abort på grunn av kjønn.» Helsedirektoratet konkluderer likevel med at det ikke er holdepunkter for å ha et forbud om å opplyse om kjønn, fordi (1) kjønnsseleksjon primært har vært en bekymring i andre land, og at de antar at det er få kvinner i Norge som ønsker svangerskapsavbrudd på grunn av kjønn, og (2) at gravide som ønsker å få vite kjønn tidlig i svangerskapet, finner muligheter til å få slik informasjon uansett.
Til Subjekt (23.9.25) sier lederen for Abortlovutvalget, Kari Sønderland, at de var klar over dilemmaene rundt kjønnsspesifikk abort da de arbeidet med utredningen til ny abortlov, men at de ikke behandlet dette nærmere.
Advarte om abort på kjønn
Menneskeverd mener dette illustrerer et av mange store etiske problemer med den nye abortloven. Flere andre advarte også mot dette i høringsrundene til den nye abortloven. Ahus skrev i sitt høringssvar: «Ved å endre selvbestemmelsesgrensen til utgangen av uke 18, vil kvinner gjennom flere svangerskapsuker kunne velge abort uansett årsak. De vil også kunne velge abort på grunnlag av fosterets kjønn. Flere jordmødre ved Ahus mener at fosterets kjønn ikke bør oppgis ved ultralydundersøkelser, for å hindre at barnets kjønn blir årsak til abort. Ahus mener at man i arbeidet med ny abortlov bør erkjenne problemstillingen knyttet til ønsket om å vite barnets kjønn, og vurdere hvilke konsekvenser dette kan få.»
Anne Eskild og Camilla Haavaldsen, begge overleger ved Ahus, advarte også om aborter på grunnlag av kjønn i høringsprosessen.
Er det greit at barn blir valgt bort fordi det er en jente eller en gutt?
Å ta abort på bakgrunn av kjønn strider mot alle våre verdier og står i direkte motsetning til forbudet mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven. Menneskeverd mener at når jordmødre på norske sykehus nå gir oss et innblikk i hvordan den nye loven fungerer i praksis, skylder vi både kvinnene, jordmødrene og de ufødte barna som risikerer å bli diskriminert på bakgrunn av kjønn å ta dette på alvor. At loven nå muliggjør sortering på bakgrunn av kjønn, kan vi ikke være bekjent av.
Den eneste måten å begrense kjønnsselektive abort på, er ved å senke abortgrensen igjen. Nå som kvinner ikke trenger å oppgi noen årsaker for abort før uke 18, er det fritt fram for aborter kun på bakgrunn av kjønn. Dette må i det minste følges opp med et tydelig forbud om å opplyse om kjønn ved ultralyd før uke 18, men det løser ikke problemet med at kvinner kan få testsvar fra Sverige. Dette er et tydelig eksempel på de store etiske utfordringene med den nye abortloven, mener Menneskeverd.
Menneskeverd var blant flere som advarte om kjønnsselektive aborter. Trykk på bildet for å se film fra Facebook.
Historikk
Allerede i 2012 varslet tidligere helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm Erichsen (Ap) tiltak mot kjønnsselektiv abort. «Å ta bort et friskt barn, fordi den har feil kjønn, det er sånn at en nesten ikke kan tro det. Kjønnsselektiv abort er fullstendig uakseptabelt. Likeverdigheten mellom kjønnene er helt grunnleggende», sa daværende helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen til VG. Bakgrunnen var en norsk studie som avslørte at indisk-norske kvinner føder unormalt mange guttebarn, hvor forskerne mente at jentefostre bevisst blir valgt bort.
FNs kvinnekomité har anbefalt land å innføre tiltak for å hindre kjønnsselektive aborter, mens FNs barnekomité har kritisert stater for å ha en lovgivning som tillater dette.
I 2011 vedtok Europarådet en resolusjon med en rekke tiltak mot kjønnsselektive aborter i Europa. Dette kom på bakgrunn av Europarådets egen rapport som slår fast av både kjønnsselektive aborter og drap på jentebabyer forekommer i Europa. «Dette er grove brudd på menneskerettighetene. Vi har i lenge tid visst om tilstandene i India og Asia, men det virker som om mange har lukket øynene for at noe slikt kan skje i Europa, sa nestleder i den norske delegasjonen i Europarådets parlamentarikerforsamling Lise Christoffersen til Nettavisen i 2012. Resolusjonen fra 2011 pålegger medlemslandene å arbeide mot kjønnsselektive aborter. Blant flere konkrete tiltak er det viktigste at forsamlingen oppfordrer samtlige medlemsland til å innføre lovgivning med sikte på å forby kjønnsselektive aborter.
I et skriftlig spørsmål i Stortinget (31.10.2012) fra KrF om hvordan regjeringen vil sørge for at Norge følger opp anbefalingen fra Europarådet om å arbeide mot kjønnsselektive aborter nasjonalt og internasjonalt, svarte daværende helseminister Jonas Gahr Støre slik: «Å velge ut og abortere fostre på grunnlag av kjønn er kjønnsdiskriminerende og totalt uakseptabelt», og viser videre til at Norge har et slik lovverk som Europarådets Parlamentarikerforsamling oppfordrer medlemslandene til å innføre for å forby kjønnsseleksjon ved assistert befruktning og ved svangerskapsavbrudd. Men dette er altså ikke lenger tilfelle med den nye abortloven med en grense ved uke 18.