Tema: Prevensjonsmidler med større usikkerhet

Det er vanskelig å ha helt sikker kunnskap om disse prevensjonsmidlenes virkemåte. I forhold til hvor mange som bruker prevensjonsmidlene, er det forsket svært lite på virkningsmekanismene. Forskningen som er gjort, er mangelfull og ofte ikke entydig. Av etiske og praktiske årsaker er det også vanskelig å få til gode forskningseksperimenter for å finne ut mer om hvordan de ulike prevensjonsmidlene virker. Virkningsmekanismen til flere av medikamentene nedenfor er derfor omdiskutert.

Hormonspiralen

Hormonspiralen plasseres i livmoren og er et depot av hormonet levonorgestrel. Dette hormonet medvirker til danningen av et tykt slim som gjør at det blir vanskelig for sædcellene å trenge gjennom livmorhalsen. Det er usikkerhet rundt hvordan hormonspiralen virker, og det er derfor omdiskutert om den med sikkerhet forhindrer eggløsning. Samlet sett tyder forskningen som finnes på at hovedmekanismene til hormonspiralen er å:

1) Fortykke slimet i livmorhalsen. Dette gjør at det blir vanskelig for sædcellene å trenge inn i livmoren.

2) Nedsette sædcellenes bevegelighet. Dette minsker sjansen ytterligere for at sædcellene skal nå helt frem til egget og kunne befrukte det.

3) Hindre slimhinnen i livmoren fra å utvikle seg. Dette gjør at livmoren ikke vil kunne ta imot et befruktet egg slik at det kan vokse videre her.

Forskning har hittil ikke kunnet motbevise at det – i sjeldne tilfeller – kan skje en befruktning ved bruk av hormonspiral. En studie fra 2002 (Stanford og Mikolajczyk) hevder at når det først skjer en befruktning, vil hormonspiralen med nesten hundre prosents sikkerhet gjøre at det befruktede egget går tapt. Denne studien estimerer at dette i gjennomsnitt vil skje med 0,5–1,8 befruktede egg hvert år hos en kvinne som bruker hormonspiral. NHI skriver følgende: Hormonmengden er liten, og eggløsningen påvirkes vanligvis ikke den første tiden, men etter 1/2-1 år er det ikke uvanlig at eggløsningen stanser og menstruasjonen blir sjeldnere eller blir helt borte.

Kobberspiralen

Kobberspiralen er en t-formet plastspiral med kobber tvinnet rundt stammen. Denne spiralen hemmer ikke eggløsning. Den virker som et fremmedlegeme i livmorhulen, og hindrer livmorslimhinnen i å bygge seg opp slik at den kan motta et befruktet egg. Kobberionene som blir frigitt fra spiralen er giftige for kjønnsceller, og kan dermed gjøre at sædcellene ikke overlever lenge nok til å nå frem til og befrukte egget. Hvis et egg likevel skulle bli befruktet, vil kobberkonsentrasjonen i livmorhulen være giftig også for det befruktede egget. I tillegg vil altså ikke livmorslimhinnen være i stand til å ta i mot det befruktede egget, og en videre graviditet blir dermed hindret. Ved bruk av kobberspiral kan det i sjeldne tilfeller forekomme svangerskap utenfor livmoren, noe som viser at befruktning kan forekomme. Stanford og Mikolajczyk (2002) estimerer at mellom 0,5–1,1 befruktede egg per år vil gå tapt hos en kvinne som bruker kobberspiral.

Minipillen

Minipillen inneholder bare progestin, ikke østrogen. For at eggløsningen skal bli hindret, må konsentrasjonen av progestiner i blodet være så jevn som mulig gjennom døgnet. Dette er vanskeligere å oppnå med mini-piller enn med p-piller. Derfor er det viktig å ta mini-pillen til nøyaktig samme tid hver dag. Slik minimerer man sjansen for at en såkalt gjennombrudds-eggløsning skjer. For å hindre befruktning hvis eggløsning likevel skulle skje, påvirker minipillen slimet i livmorhalsen så det blir tykt og seigt slik at sædcellene får problemer med å trenge inn i livmorhulen. Minipillen påvirker også slimhinnen i livmoren slik at et befruktet egg ikke kan feste seg og utvikle seg videre.

Cerazette er her et unntak, da den med stor sikkerhet hindrer eggløsningen dersom den tas regelmessig. Se eget punkt.

Angrepillen – også kalt “nødprevensjon”

Angrepillen er et medikament som inneholder en stor dose gestagener. Det fins i hovedsak to preparater på markedet. Norlevo kan inntas inntil 72 timer etter samleie/EllaOne kan inntas innen 5 døgn for å forhindre graviditet. Angrepillens virkning er i hovedsak hemming eller utsetting av eggløsning.

Legemiddelhåndboken sier at «nødprevensjon bare skal brukes leilighetsvis. Den bør ikke erstatte vanlig prevensjon. Bruk av preparatet flere ganger i samme menstruasjonssyklus anbefales ikke. Postkoital antikonsepsjon hindrer ikke graviditet i alle tilfeller».

Bekymringen har vært at dersom eggløsningen har funnet sted før angrepillen tas, kan egget allerede ha blitt befruktet. Pillen vil i så fall kunne føre til en «tidlig abort» ved å hindre at det befruktede egget fester seg i livmorveggen. Studier har ikke klart entydig å påvise denne effekten. Denne såkalte «tidligabort»-virkningen er derfor høyst omdiskutert.

En konsensusuttalelse fra International Federation of Gynecology & Obstetrics angir at det ikke er støtte for denne bekymringen ut fra tilgjengelig forskning (FIGO 2008).

Andre forskere tolker studiene annerledes, og mener at en «tidligabort-effekt» ikke kan utelukkes (Mozzanega og Cosmi; How do levonorgestrel-only emergency contraceptive pills prevent pregnancy? Some considerations (2011) Gynecological Endocrinology 27(6): 439-442).

Atter andre hevder at spørsmålet kanskje aldri kan besvares konklusivt (Trussell og Jordan: Mechanism of  action of emergency contraceptive pills (2006), Contraception 74: 87-89). Noen forskningsrapporter viser derimot at dersom befruktningen har skjedd før angrepillen inntas, støtes ikke det befruktede egget ut, men graviditeten fortsetter.

En ytterlige referanse kan du lese her.

Andre grunner gjør det likevel vanskelig å anbefale angrepillen. Mange kvinner bruker angrepillen som prevensjon og inntar store doser hormoner ganske hyppig. Ukritisk anbefaling av angrepillen legitimerer uplanlagt og ubeskyttet sex. Det beste er å planlegge sin seksualitet, bruke bedre og sikrere prevensjon, i tillegg til eventuelt kondom for å beskytte seg mot kjønnssykdommer.