team1


Publisert: 13.11.17  Skrevet av: Maria Elisabeth Selbekk, Informasjonsansvarlig

I september i fjor vedtok ungdomspartiet KrFU formuleringen om at «beslutningen tas av kvinnen selv». Det ble stadfestet på nytt på landsmøtet i år. Ordvalget kan høres fint ut, men er i konflikt med et annet begrep KrFU benytter: «Uendelig menneskeverd».

Først publisert i Dagen 13.11.17.

Tekst: Maria Elisabeth Selbekk, kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd og Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd.

Menneskeverds avdøde generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen kom med kritikk av vedtaket i 2016, og den står vi fortsatt ved. Et uendelig menneskeverd betyr at mennesket har uendelig verdi bare i kraft av å være menneske. Dette konseptet har vist seg som et godt fundament for å skape solide samfunn, og ligger til grunn for hele menneskerettighetserklæringen. Denne verdien er iboende og ubetinget. Du trenger ikke oppleve å måtte gjøre deg fortjent til denne verdien. Den avhenger ikke av IQ, funksjonsnivå, studiepoeng, antall kromosomer eller noe annet.

Men formuleringer om selvbestemmelse eller kvinnens valg skjuler alltid den virkelige og viktigste variabelen i denne typen spørsmål: Vårt menneskesyn.

Det ville gitt liten mening å si at beslutningen tas av kvinnen om hvorvidt hun kan ta livet av et spedbarn eller et eldre barn, om det skulle virke nødvendig ut fra en gitt livssituasjon. Like fullt ville det vært merkelig å godta det når man eksempelvis i Romerriket satte ut babyer i skogen for å dø. Dette til tross for at man var i mindretall og gjorde seg særs upopulære ved å se deres verdi, samle dem inn og forsøke å gi dem en god oppvekst.

Men et foster er like fullt et levende menneske. Ikke potensielt, men faktisk. Livsvernsposisjonen kan forsvares med et enkelt argument:

  1. Det er alltid galt å ta livet av et uskyldig menneske.
  2. Et foster er et uskyldig menneske.
  3. Det er alltid galt å ta livet av et foster.

Vi er nok fremdeles enige med de fleste KrFUere om at mennesket noen ganger krever beskyttelse. Spesielt i sin mest fundamentale menneskerettighet, som er retten til liv.

Men om spedbarnet og fosteret skal kunne forskjellsbehandles, må det først kunne gis gode nok grunner til hvordan mennesker på ulike stadier av livet kan ha ulik verdi. For det er hva det nye vedtaket betyr i klartekst.

Vi anerkjenner at KrFU ikke ønsker et frislipp på aborter, og vil intensivere kampen for lavere tallabort. Vedtaket fikk et snevert flertall etter en lang debatt. KrFUs program inneholder dessuten prisverdige forslag i spørsmål om tvillingabort, senabort, sorteringssamfunn og andre former for diskriminering av menneskets verdi. Vi har stor sympati for å finne praktiske løsninger på å få ned tallene. Gode politiske tiltak kan ha større effekt enn et mer restriktivt lovverk. Når vi beveger oss ut av skyttergravene, er det mulig å få til gode allianser med fornuftige aktører i kampen mot sortering av mennesker.

I Menneskeverd satser vi sterkt på god, nyansert undervisning av tusenvis av ungdommer hvert år, om alt fra prevensjon til menneskets verdi. Tilbakemeldingen fra lærerne er at det trolig har reddet flere liv.

Det er verdt å merke seg at KrFUs vedtak ikke nødvendigvis er en anerkjennelse av loven slik den er i dag, men den vil fremdeles være roten til en dobbeltkommunikasjon. For det kan ikke stikkes under en stol at KrFU forsøker å leve på begge sider av et paradoks.

Om det ikke alltid er galt å ta livet av et uskyldig menneske, hvorfor skal man da bruke store ressurser på å få ned antall aborter? Men om det alltid er galt å ta livet av et uskyldig menneske, kan man heller ikke gjemme seg bak en formulering om individets valg, som først og fremst skjuler et endret syn på menneskets verdi.

Om det finnes flere alternativ, må KrFU kunne foreslå dem for å kunne forsvare sin nåværende mellomposisjon.

Vi er skuffet over at KrFU forlater viktige prinsipper i kampen for de mest sårbare i samfunnet. Det viser at man lar seg felle av hersketeknikken om å karakterisere livsvernere som kvinnefiendtlige, når man egentlig kjemper en av de mest kvinnevennlige kampene som finnes: Kampen for ufødte jenter.

For å avslutte med å repetere Skjeggestad Thoresens ord:

«Lover former holdninger. Noe som er lovlig blir fort moralsk akseptabelt. KrFU skaper problemer for seg selv når de nå programfester at kvinnen skal ha det siste ordet i spørsmålet om abort. Det er greit å innrømme at det er politisk umulig å endre abortloven slik situasjonen er i dag, men det er noe helt annet å legitimere en lov som strider mot det en alltid har stått for. Vi oppfordrer ungdomspartiet til fortsatt tydelig å tale fosterets sak. Det er ikke umoderne å mene noe annet enn majoriteten. Det er veldig nødvendig og modig.»