Bioteknologi - Menneskeverd

Tema: Bioteknologi

1. Hva er bioteknologi?
Bioteknologi, eller moderne bioteknologi som det også heter, brukes ofte som et fellesbegrep på ulike bioteknologiske metoder der genteknologi er en mer eller mindre viktig komponent. Eksempler på moderne bioteknologi er genterapi på mennesker, assistert befruktning, stamcelleforskning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av befruktede egg før de settes inn i livmoren (PGD) og kloning.

Bioteknologi gir oss kunnskap og informasjon om genetiske egenskaper hos mennesker – også på embryo-stadiet. Opplysningene gir oss ikke bare informasjon om nåværende helsetilstand, men det kan også gi oss kunnskap om risiko for utvikling av fremtidige sykdommer og informasjon om andre genetiske egenskaper. På den ene siden kan denne kunnskapen gjøre oss bedre rustet til å møte sykdom og lidelse. På den andre siden vil informasjonen sette oss i vanskelige dilemmaer når man i dag har adgang til å velge bort. Grenseoppgangen er liten mellom gevinsten det er å avsløre sykdomsgener for å kunne forebygge best mulig, og den ideelle tanken om at vi skal ha et samfunn med plass til alle.

2. Etiske problemstillinger
Problemstillinger innen bioteknologifeltet er etisk vanskelige. I bioteknologidebatten berøres ofte spørsmål om den enkeltes autonomi, informasjon, samtykke, retten til å vite, retten til å ikke vite og embryo/fosters og fremtidige generasjoners status. I forlengelsen av dette er grunnleggende spørsmål om tilknytning mellom foreldre og barn også et tema.

Følgende utdrag fra Rognum og Ottesen oppsummerer dette feltets utfordringer på en treffende måte: «Moderne bioteknologi berører livets  store spørsmål og får betydning for hva vi tenker om menneskeverdet. Derfor angår dette alle mennesker, ikke bare leger og forskere som gjennomfører prøverørsbefruktning, kartlegger gener og forsker på stamceller. På mange måter har moderne bioteknologi revolusjonert det moderne menneskets livsstil og forventninger.» (Bioteknologi på liv og død av Rognum, Ottesen 2007 – Lunde forlag).

Verdien av et befruktet egg
Menneskeverd som organisasjon er opptatt av at all bruk av medisinsk teknologi skal utnyttes til det beste for mennesket, men ikke gå på bekostning av liv. Det er et biologisk faktum at livet starter ved befruktningen. Det befruktede egg må derfor behandles som fullt ut menneskelig fra unnfangelsen av. Den senere utvikling og differensiering av fosteret innebærer etter vårt syn ikke noe prinsipielt nytt i forhold til dannelsen av et unikt individ ved befruktningen. Allerede fra dette stadiet bør derfor ikke livet være gjenstand for sortering og degradering på bakgrunn av dets egenskaper og genetikk. Organisasjonen er tydelige på at mennesket alltid skal være et mål i seg selv, og aldri bli middel eller gjenstand for andres helse og eksistens. Vi er også opptatt av å ha en «føre-var-holdning» til de medisinsk-teknologiske spørsmålene der vi foreløpig vet lite og begrenset om ringvirkningene som kan forplante seg i fremtidige generasjoner.

3. Lovverk, politikk og regulering
Bioteknologiloven regulerer humanmedisinsk bruk av bioteknologi og ble vedtatt i Stortinget i 2002. Lov av 2003 finner du HER. Da Solberg-regjeringen tiltrådte høsten 2013 slo regjeringsplattformen (en politisk samarbeidsplattform mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) fast at bioteknologiloven skulle evalueres. Samarbeidsplattformen finner du HER.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (2014) fikk Helsedirektoratet og Bioteknologirådet i oppdrag å skape debatt omkring bioteknologiens virke, og utrede og oppsummere de etiske og prinsipielle sidene ved gjeldene lovverk opp mot ny teknologi. De leverte sine innspill til departementet august 2015. Uttalelsene fra Bioteknologirådet og de faglige oppdateringene i rapportene fra Helsedirektoratet inngår som grunnlag for regjeringens evaluering av bioteknologiloven som ble offentliggjort i 2016. Du kan lese denne evalueringen HER.

15. mai 2018 debatterte og stemte Stortinget over forslag til endringer i Bioteknologiloven. Du kan lese hele innstillingen og drøftingen fra Helse- og omsorgskomiteen HER. Stortinget gjorde en rekke oppmykninger av lovverket. Etter at KrF gikk inn i Solberg-regjeringen januar 2019, og dermed utgjorde en flertallsregjering sammen med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, fikk de satt en midlertidig stopper for flertallet som ønsket å liberalisere lovverket. Denne vetoretten ble nedfelt i Granavolden-plattformen.

13. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av Solberg-regjeringen, slik at man ikke lenger hadde en flertallsregjering. Dette åpnet opp for at et stortingsflertall den 26. mai 2020 stemte over flere oppmykninger av bioteknologiloven som tidligere hadde blitt “fryst” av Solberg-regjeringen. De større endringene i bioteknologiloven er følgende:

  • ja til eggdonasjon
  • ja til assistert befruktning for enslige
  • ja til tidlig ultralyd og at det skal bli tillatt for alle gravide med en såkalt NIPT-test, der en blodprøve fra mor kan avdekke kromosomfeil hos barnet.
  • ja til på sikt å kunne åpne for mitokondriedonasjon, som gjør det mulig å hindre at mor overfører mitokondriesykdom hos fosteret ved å erstatte syke mitokondrier med friske mitokondrier fra et donoregg. Metoden åpner med andre ord for at barn kan bli født med DNA fra tre personer.

Kilder: Bioteknologirådet og Helse- og omsorgsdepartementet

 

logo
Menneskeverd mener:

Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av hva vi evner å prestere eller om vi har diagnoser eller avvik. Dette er vi opptatt av å formidle! Barn med sykdom og diagnoser er spesielt utsatt i mors mage. Vi er opptatt av at de skal få et styrket rettsvern.

Les Mer

Relaterte Temaer

3 Delinger
logo
Menneskeverd mener:

Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av hva vi evner å prestere eller om vi har diagnoser eller avvik. Dette er vi opptatt av å formidle! Barn med sykdom og diagnoser er spesielt utsatt i mors mage. Vi er opptatt av at de skal få et styrket rettsvern.

Les Mer

Engasjerer dette deg?

Hjelp oss å fremme sakene du synes er viktige.