team1


Publisert: 27.08.18  Skrevet av: Maria Victoria Kjølstad Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd  Foto: iStock illustrasjoner

Abortforslaget til AUF og Mani Hussaini er lite gjennomtenkt og bør skrotes snarest.

Torsdag 23. august kunne vi lese i avisen Vårt Land at leder for AUF, Mani Hussaini tar til ordet for å åpne opp for selvbestemt abort frem til 18. uke i svangerskapet. Dette utspillet kommer i forbindelse med at sentralstyret i ungdomspartiet enstemmig har foreslått radikale endringer i dagens abortlov. Forslaget vil etter all sannsynlighet bli vedtatt på landsmøtet til AUF 18.-21. oktober. Deretter håper Hussaini på at moderpartiet følger etter. Den hjelpen tror vi han må se langt etter. Forslaget fikk nemlig raskt en «kald skulder» fra helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, som mener at grensen ikke bør heves ytterligere.

Det er ikke første gang at noen har prøvd å endre spillereglene i abortdebatten. I fjor gikk Karin Andersen (SV) ut og insisterte på at nemndsystemet burde fjernes og abortgrensen økes til 22. uke. Forslaget møtte raskt motstand, hun modererte seg, og siden ble det musestille fra Andersen om grensetøying rundt abort.

Gråsone
Det er nemlig svært problematisk å skulle tøye grensene dit AUF nå vil. Forslaget om ny abortgrense er skremmende nærme grensen for å kunne redde barn i mors mage. I dag vet vi at foster på 22 og 23 uker kan overleve. En tysk undersøkelse fra 2013 viste at fostre på 23 uker overlevde i 80 prosent av tilfellene og hadde også forbausende få skader. Prosessor i barnesykdommer, Ola Didrik Saugstad ser ikke bort ifra at grensen for når man kan redde et foster vil bli lavere etterhvert som medisinen utvikler seg. Det er et paradoks at man 40 år etter abortloven trådte i kraft, nå foreslår et senere tidspunkt for abort, når man på samme tid har fått mer og detaljert kunnskap om hvor komplekst og utviklet fosteret er fra et tidlig stadium.  Den rimelige logikken burde vært at abortgrensen heller burde innskrenkes.

Belastning
Det er en stor påkjenning for kvinnen å gjennomføre en abort opp mot 18. uke i graviditeten. Mange kvinner kjenner tydelige spark fra babyen i denne perioden, og når man har kommet så langt i en graviditet, skjer aborten ved dødfødsel. Vet egentlig AUF-lederen hvilken avgjørelse og belastning han er i ferd med å legge over på kvinnens skuldre alene? Man har nemlig god grunn til å tro at dersom man gir slipp på 12-ukers-grensen, vil flere kvinner ende opp med å gjennomføre abort på et senere tidspunkt. Antall uker med selvbestemmelse påvirker abortraten.

Ønsker mangfold
Åpner man opp for selvbestemt abort fram til 18. uke, vil flere kvinner oppdage avvik eller uønskede egenskaper ved fosteret.  Frykten for at kvinner vil sortere ut barn med diagnoser som er godt forenlig med et leveverdig liv, er høyst reell. Vi har akkurat hatt en bred debatt om fosterdiagnostikk i forbindelse med revidering av den nye loven om bioteknologi. Der har man vektet viktigheten av et mangfoldig samfunn på den ene siden og ny teknologi på den andre. Grenseoppgangen mellom disse to hensynene er oppsummert av kompetente fagfolk utnevnt av regjeringen, fordi man er enige om at regulering av dette området er for viktig til å overlates til den enkelte. Det er samfunnets ansvar. Å gi fullt frislipp av abort inntil 18. uke blir å relativisere vår kollektive og politiske sorteringsdebatt til hver enkelt kvinne. Det er uklokt og lite bærekraftig om vi ønsker et samfunn hvor alle respekterer menneskeverdet og ønsker å opprettholde et mangfoldig samfunn.

Dette innlegget sto først på trykk i avisen Vårt Land, mandag 27. august 2018.