Senaborter. Det er opprettet tilsynssak ved Stavanger Universitetssykehus i forbindelse med at Menneskeverd stilte spørsmål om mulig lovbrudd ved norske sykehus.

Menneskeverd ba Helsetilsynet om å granske sykehusene og den sentrale abortklagenemndas praksis på bakgrunn av en rekke oppslag i media i vår. Svaret kom fort fra fylkesmannen i Rogaland og det kan virke som om saken tas på alvor. Debatten etter oppslagene om senabortene har stilnet. I Oslo og Akershus, hvor vi også har bedt om granskning, har fylkesmannen foreløpig ikke gitt svar.
Fagsjef i Helsetilsynet, Aud Nordal, sier til Menneskeverd at de ikke har fått noen anmodning fra fylkesmannen ennå.

– Derfor vet vi ikke om det blir opprettet sak, sier hun. Dette i forhold til Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

Utdannet til å redde liv

I mai i år gikk debatten rundt senaborter. Jordmødre og helsepersonell på sykehusene tok bladet fra munnen og fortalte om at de måtte legge nyfødte barn på skyllerommet for å dø. Barn helt opp til uke 23 ble abortert, mens andre barn i uke 23 forsøkte man alt for å redde.
– Det er klart det er belastende å legge et slikt barn til side, mens kolleger kanskje jobber for å redde et tilsvarende barn i et annet rom, sier jordmor ved Rikshospitalet, Bodil Thorsnes til Aftenposten.
Hun opplever etikken som vanskelig, da hun er utdannet til å redde liv.

Ansatte ved Rikshospitalet skrev et brev hvor de etterlyste en juridisk og faglig utredning av om det de gjorde var innenfor lover og retningslinjer. I fjor varslet også to jordmødre avdelingslederne om sine reaksjoner på praksisen rundt senaborter. En av faktorene som utløste reaksjoner var at de hadde abortert et friskt foster som nesten var seks måneder gammelt. De ba om at «det var siste gang vi eller noen av våre kolleger må oppleve noe lignende». 57 ansatte undertegnet brevet.
I mai fikk de svar. Helsedirektoratet sendte brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de slår fast at det å foreta aborter på foster etter 22. uke er i strid med loven. Når Abortklagenemda har innvilget slike søknader, har det gått utover loven.

Medisinsk fødselsregister viser at det i fjor ble abortert minst ti barn i mors mage, som var friske, og over 22 uker gammelt. Flere av disse levde i over en time etter at de var fjernet fra mors liv. Siden 1999 har det blitt utført over 100 slike aborter. En annen pådriver i debatten om senaborter var magasinet Plot. De laget en stor artikkel, blant annet fra sykehuset i Stavanger, hvor det ble avdekket at et barn hadde ligget tre timer på skyllebenken og gispet etter luft, etter en abort.

Abortklagenemda må gå

Laila Dåvøy i Kristelig Folkeparti mener Abortklagenemda må gå av.
–Abortloven slår fast at hvis fosteret kan være levedyktig er det ikke lov til å avbryte svangerskapet, sier hun til Aftenposten. KrF ønsker å senke absolutt grense til uke 18.

– Klagenemda har i slike situasjoner gjort en skjønnsutøvelse som ikke har grunnlag i loven. Det er etter mitt skjønn så alvorlig at den bør gå av.
Leder av sentral Abortklagenemd, professor Britt-Ingjerd Nesheim, erkjenner at det er vanskelige etiske dilemmaer når en jobber for å redde noen barn i uke 23 og aborter andre barn med få ukers forskjell.
– Jo lenger ut i svangerskapet, desto vanskeligere, og desto sterkere må grunnene være. Grensen for hvor tidlig i svangerskapet nyfødtmedisinerne forsøker å redde et prematurt barn, har stadig krøpet nedover. Når den nærmer seg grensen for aborter, er det klart at det oppstår et etisk dilemma, sier Nesheim til Dagens Medisin.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har uttalt at det er viktig at loven følges.

– Kvinnene må gis en god og trygg behandling av sin abortsak, men det må også tas hensyn til fosterets stadig sterkere rettsvern utover i svangerskapet. Loven skal praktiseres slik at levedyktige foster ikke blir abortert, sa hun i en pressemelding i mai.

Tekst: Johannes Reindal