Føler seg alene i valget om abort

En ny forskningsrapport viser at kvinner som er usikre på om de skal ta abort ofte savner samtaleveiledning og støtte i et valg de ofte har dårlig tid til å fatte. 

Doktorgradsstipendiat Marianne Kjelsvik har forsket på noe få har gjort før henne – nemlig kvinner som er usikre på om de skal gjennomføre en abort eller ikke. Hvert år er det rundt 1500 kvinner i Norge som trekker abortsøknaden sin, mens andre gjennomfører abort etter å ha vært usikker. Dette ønsket å Kjelsvik finne ut mer om.

– At de usikre kvinnenes stemmer skal bli hørt, ligger meg på hjertet. Abortdebatten dreier seg ofte om å være for eller imot abort, men de usikre kvinnenes tanker blir sjelden brakt opp. Kvinnene jeg intervjuet støtter retten til å velge selv, men samtidig er de veldig usikre, og flere sier det er et umulig valg å ta, forteller hun.

Som tidligere veileder i Amathea, en veiledningstjeneste for gravide, hadde hun møtt kvinner som av ulike årsaker var usikre på om de ville fortsette graviditeten eller ikke.

– Jeg vet at det kan være svært vanskelig å være til hjelp for disse kvinnene, for det er så mange nyanser inne i bildet.

Føler seg alene
I studien deltok 13 kvinner som alle hadde kommet til gynekologisk poliklinikk for å ta abort. De var klargjort for abort, men hadde blitt fanget opp av helsepersonellet eller selv uttrykt stor usikkerhet rundt valget og gjennomføringen av aborten. De fikk alle noen dager ekstra for å tenke på det samt at de ble spurt om å delta i forskningsprosjektet.

– Alle kvinnene uttrykte et ønske om informasjon og hjelp i usikkerheten. De kunne tenke seg å lese om andre i liknende situasjon, men fant lite på Internett, forteller Kjelsvik.

Undersøkelsen viser at samtlige kvinner opplevde valg-situasjonen som svært ensom og at det å skulle fatte et eget, velbegrunnet valg under stressende omstendigheter med lite tid til å tenke over valget, var svært belastende. De fleste kvinnene brukte flere uker på å bestemme seg, og grensen på 12 uker nærmet seg, noe som gjorde situasjonen enda mer vanskelig.

Verdier i bevegelse
Valget utfordret kvinnenes egne verdier. De var usikre på om de ville klare å ta imot et barn, uavhengig av om de hadde barn fra før eller var førstegangsfødende.

– Selv om svangerskapet ikke var planlagt, vurderte flere av dem om de likevel ville klare det. Dette spørsmålet ble samtidig veid opp mot spørsmålet om de ville klare å leve med å ha tatt en abort. Det blir med andre ord en verdikonflikt for dem, hvor verdiene deres blir veid opp mot hverandre. De stiller seg spørsmålet: Hva betyr mest?

Timing, forhold til barnefaren og opplevelsen av støtte fra dem rundt, var alle viktige faktorer som ble tatt i betraktning. For flere av kvinnene vokste bevisstheten om fosteret i magen ettersom dagene gikk, noe som gjorde valget om å skulle ta abort enda vanskeligere. Det var umulig å forutsi konsekvensene av valget, uansett om de kom til å beholde barnet eller ikke, og noen av kvinnene ombestemte seg i det de sto med abortpillen i hånden fordi de var redde for å angre etterpå.

Lite hjelp
Kjelsvik forteller at alle de usikre kvinnene hadde forventninger til hvordan de ville bli møtt på poliklinikken.

– De uttrykte forventning om at ‘Her treffer de sikkert mange i min situasjon’ og at de her kunne få noen å snakke med. For flere av dem var ikke poenget at de trengte råd, men at de kunne få lette hjertet for noen og snakke fritt om situasjonen sin, forteller hun.

Kjelsviks undersøkelse viser at mens noen av kvinnene følte seg godt ivaretatt, kjente andre seg avvist på poliklinikken og satt igjen med en opplevelse av at det ikke var tid til dem. Følelsen av å bli ignorert eller bli møtt av helsepersonell med en usympatisk holdning, forverret ensomhetsfølelsen og belastningen.

Autonomi
Det å skulle bestemme helt selv skapte for flere av kvinnene en spenning mellom det å kunne snakke åpent om situasjonen samtidig som de ikke skulle la seg påvirke av andres holdninger. De måtte aktivt velge åpenhet eller hemmelighold. Flere av kvinnene fortalte bare om graviditeten til noen få av de nærmeste, og uenighet med partneren økte opplevelsen av ensomhet. Frykten for å bli fordømt var også en faktor som gjorde at flere av kvinnene ble gående alene med tankene sine.

Omsorg
– Undersøkelsen avdekker at det er helt avgjørende for kvinnene at de opplever seg ivaretatt og får noen å snakke med. Jeg holder for tiden på med en tilsvarende undersøkelse hos helsepersonell som møter usikre, gravide kvinner for å avdekke hvordan de opplever disse situasjonene. Det er helt klart vi må styrke kompetansen og evnen til å gi omsorg, trygghet, kunnskap og et lyttende øre til disse kvinnene, sier Kjelsvik.

I etterkant av undersøkelsen hadde halvparten valgt å beholde barnet, mens én hadde spontanabortert og resten hadde tatt abort.

Kilde:
Kjelsvik, M., Sekse, R. J. T., Moi, A. L., Aasen, E. M., Chesla, C. A., & Gjengedal, E. (2018). Women’s experiences when unsure about whether or not to have an abortion in the first trimester. Health Care Women Int, 1-32. doi:10.1080/07399332.2018.1465945