– Upresist å si at “Canada sier ja til aktiv dødshjelp”

I helgen kunne vi i flere medier lese at ”Canada sier ja til aktiv dødshjelp”.  – Dette er så absolutt ikke avgjort enda, sier Liv Kjersti S. Thoresen, generalsekretær i Menneskeverd.

Tekst: Kristin W. Malmin Foto: Istock og Anders Kjøndal

Hun mener at det presise ville være å si at høyesterett i Canada har besluttet at det totale forbudet mot dødshjelp strider mot grunnloven i landet. Noe som innebærer at Parlamentet blir tvunget til å enten vedta en lov som åpner for dødshjelp i visse tilfeller, eller at hele lovforbudet mot assistanse til selvmord faller, slik at det ikke blir mulig å straffeforfølge noen for hjelp til selvmord.

– Dette må vi kunne si er kontroversielt og en spesiell måte å jobbe på, kommenterer Thoresen (bildet).

– Vanligvis er det de valgte representantene i parlamentet som bestemmer lover, og domstolene skal dømme etter det som er gjeldende lover i landet. Her er det omvendt – høyesterett har gått inn og gitt føringer til hva parlamentet skal vedta i lovs form.

Presset til å lage ny lov

– De folkevalgte har fått en stor oppgave kastet i fanget: De må lage en ny lov i løpet av ett år.

British Medical Journal skriver at dersom parlamentet ikke prioriterer å bruke tid på å lage denne nye loven, så vil legeassistert selvmord og eutanasi bli uregulert, så vel som avkriminalisert i Canada. Det innebærer at alle kan kreve å få hjelp til å begå selvmord – uansett årsak.

– Og det er det vel ingen som ønsker, heller ikke de som kjemper for dødshjelp, kommenterer Thoresen.

Hun mener at kriteriene høyesterett har skissert er vage i avgrensning, samtidig som noen vil si de er restriktive.

– Dette er alltid en utfordring når noen skal sette kriterier for hvem som skal få dødshjelp. I følge høyesterett trenger vedkommende hverken å være døende eller å ha en fysisk sykdom – det holder å ha en psykisk lidelse. Mange med dødsønsker vil likevel oppleve å falle utenfor.

– Parlamentet får nå en tøff oppgave. Hvordan skal man lage en lov som regulerer og setter opp et kontrollregime som skiller mellom når dødshjelp er tillatt, og når det er forbudt? Hvordan skal man, med tilstrekkelig sikkerhet, sikre at de som får hjelp til å dø virkelig er samtykkekompetente og ikke utsatt for press?

– Det gjenstår å se hva utfallet av denne saken blir, da det finnes en teoretisk mulighet for at myndighetene kan overkjøre domstolens avgjørelse. Det blir derfor spennende å følge valget til høsten. Det vil være avgjørende hvem som kommer til makten i Canada og hvor stor kraft politikerne vil bruke til å avgrense høyesteretts beslutning, sier Thoresen.