team1


Publisert: 30.05.18  Skrevet av: Maria Victoria K. Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd  Foto: iStock illustrasjoner

215 Delinger

I dag er det 40 år siden Norge fikk lov om selvbestemt abort. – Loven tilslører det faktum at en graviditet handler om to liv, sier generalsekretær i Menneskeverd.

Med kun én stemmes overvekt sa Stortinget 30. mai 1978 ja til selvbestemt abort fram til 12. svangerskapsuke. Før dette måtte kvinnen søke nemnd om tillatelse for å få gjennomført et svangerskapsavbrudd.

Generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, mener at loven om svangerskapsavbrudd tilslører det faktum at en graviditet handler om to liv.

– En beslutning om abort involverer alltid to parter. Den norske abortloven som gir rett til abort uten å oppgi årsak frem til uke 12, tar ikke hensyn til dette. Her er barnets stemme totalt fraværende, og dette er et angrep på verdigheten til mennesket i den mest sårbare fasen. Et ufødt menneske kan ikke forsvare seg, og derfor mener Menneskeverd at dagens abortlov må erstattes med en ny som sikrer fosteret rettsvern, sier han.

Generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, mener abortloven ikke tar hensyn til fosteret de første 12 uker. Foto: Menneskeverd

I et perspektiv der han ønsker å løfte frem fosterets status, er også støtte til kvinnen viktig.

– Et foster er et menneske i den mest sårbare fasen av livet, helt avhengig av morens kropp og helt prisgitt andre menneskers beslutninger. I denne avgjørende fasen i ethvert menneskes liv – vi har alle vært der – så mener Menneskeverd at fosteret skal beskyttes, vises omsorg og gis rettsvern. Dette ønsker vi å holde frem samtidig som vi engasjerer oss for at samfunnet skal stille opp med optimale støtteordninger for den som blir ufrivillig gravid.

Dahle Stærk peker på at vi i dag har økt kunnskap om den prenatale fasen.

– Rent medisinskvitenskapelig vet vi så mye mer om fosteret og hvilke enorm utvikling det lille mennesket har fra et tidlig stadium. Det virker som om forkjempere for abort ikke har tatt denne kunnskapen innover seg når de i dag bruker samme argumenter som for 40 år siden. Heller ikke lovverket har speilet denne utviklingen på noen måte, understreker Dahle Stærk.

Han viser til forsker Eivor Andersen Oftestad sin presise oppsummering av situasjonsbeskrivelsen rundt abort.

– Oftestad “treffer spikeren på hodet” når hun i dagens Vårt Land sier følgende: “Det er selvsagt en situasjon ingen vil tilbake til, men det er samtidig veldig viktig å oppdatere situasjonsbeskrivelsen. Vi må ta på alvor at det er en ny situasjon i dag, både med ny kunnskap om fosteret, nye sosiale vilkår og nye bioteknologiske muligheter.” Et slikt perspektiv er det viktig at vi tar innover oss når vi diskuterer abortloven.

Eneste parti som er imot
I dag er det bred politisk oppslutning om abortloven. Kristelig Folkeparti er det eneste partiet på Stortinget som i dag er imot selvbestemt abort. Medlem av helse- og omsorgskomiteen, Olaug Bollestad, sier til avisen Dagen at hun ikke tror at loven blir fjernet i nær fremtid.

Olaug Bollestad representerer KrF, som er eneste parti på stortinget som er imot selvbestemt abort. Foto: KrF/Gunn Hilde Sørås

– Jeg skulle ønske det, men KrF får ikke støtte fra noen. Loven er sterkt forankret i de andre partiene og man vil ikke røre ved den, sier Bollestad til Dagen.

Hun synes det også er et paradoks at vi i dag – 40 år senere – har samme syn på fosteret.

– I dag vet vi stadig mer om barnet i mors mage og kan behandle flere sykdommer. Likevel er synet på loven det samme. Til tross for kunnskap kan vi ikke diskutere loven. Folk går i skyttergravene og mener selvbestemmelse er viktigere enn alle andre fakta.

Historisk oppsummering
På begynnelsen av 1970-tallet blåser en ny vind i abortkampen. Arbeiderpartiet har programfestet fri abort.

I 1974 dannes Folkeaksjonen mot fri abort, som samler inn over 600.000 underskrifter mot en foreslått liberalisering av abortloven, den største underskriftsaksjonen etter krigen.
Omtrent samtidig samler Opplysningsutvalget for selvbestemt abort tusenvis til abortdemonstrasjon på Universitetsplassen i Oslo. En av appellantene er senere statsminister Gro Harlem Brundtland.

I 1975 behandler Stortinget første gang et lovforslag om fri abort. Men forslaget faller med én stemme – fra SV. Samtidig bestemmer Stortinget at sosiale hensyn skal gjelde som abortgrunn, noe som fører til at biskop Per Lønning går av i protest.

Nå er saken blitt den viktigste for kvinnebevegelsen, med støtte fra Arbeiderpartiet og SV, og 8. mars 1978 marsjerer kvinner over hele landet under paroler som «Aldri mere strikkepinner».

Den 30. mai vedtar Stortinget dagens abortlov.

Kilde: NTB og avisen Dagen

215 Delinger