team1


Publisert: 25.03.20  Skrevet av: Morten Dahle Stærk,   Foto:

I begynnelsen av mars innkalte helsepolitisk talsperson, Åshild Bruun-Gundersen, Arbeiderpartiet og SV til forlik om bioteknologiloven for å tvinge gjennom endringer knyttet til assistert befruktning og fosterdiagnostikk. Det er ennå uklart hva SV vil stemme. Hvis FrP/Ap får det som de vil, vil forslagene bli stemt gjennom uten offentlig debatt så snart dagens Corona-situasjon åpner for vedtak i Stortinget. 

Hva er det så FrP, etter alt å dømme med Aps stemmer, vil innføre? For det første vil partiet innføre tidlig ultralyd som rutinemessig diagnostikk; dette er det mest radikale forslaget så langt. Det andre forslaget er at de som i dag tilbys tidlig ultralyd fordi de er i en såkalt risikogruppe, skal få tilbud om NIPT (en enkel blodprøve) som førstetest. Til sist foreslås det at alle som skal gjennom assistert befruktning, skal kunne teste de befruktede eggene før de settes inn i livmor. 

Diagnostikk av befruktede egg
For å ta det siste først: I dag har man kun tilgang til diagnostikk av et befruktet egg i tilfelle mistanke om alvorlig sykdom. Man kan enkelt teste (screene) alle befruktede egg for ulike genetiske sykdommer eller for å finne kjønnet på barnet, men dette er ikke lov. Alle som ønsker slik diagnostikk, må gjennom nemnd. Når FrP nå vil oppheve nemnden, så vil alle gis tilgang til denne diagnostikken (kanskje med unntak av kjønn) 

Dette innebærer en ren kvalitetskontroll av alle befruktede egg i forbindelse med assistert befruktning. Forslaget er svært radikalt og burde vært diskutert i en helt egen lovbehandling. Hvilke tilstander skal vi lete etter? Hvilke skal vi opplyse om? Hvis vi befrukter for eksempel fire egg, vil ikke de fleste – hvis de får valget – velge det «friskeste»  av disse? Staten setter innbyggerne på umulige valg.  

Fosterdiagnostikk til alle
Tidlig ultralyd som tilbud til alle gravide er debattert flere ganger tidligere og innebærer en ekstra undersøkelse i tillegg til den rutinemessige undersøkelsen i forbindelse med svangerskapsomsorgen i uke 18. Det har ikke vært ført noen argumenter for at en slik undersøkelse gir noen helsemessig effekt verken for mor eller barn. Et svært sjeldent tilfelle som kan oppdages, er tvilling-tranfusjons-syndrom. Å oppdage dette tidlig er potensielt bare livreddende for fosteret og ikke for moren. Men det er tvilsomt at å oppdage det i uke 9 fremfor i uke 18 fører til færre dødsfall. Uansett er dette et tynt argument for å innføre fosterdiagnostikk for 60  000 kvinner årlig.

NIPT som førstetest
Når det gjelder det siste forslaget om at dagens risikogrupper skal få tilgang til den nyere NIPT-testen som førstetest, så er ikke det så radikalt. Samfunnet har allerede akseptert fosterdiagnostikk til de som er over 38 år eller de som har økt sjanse for å få et sykt barn. Menneskeverd har lenge problematisert også disse kriteriene. Vi mener at fosterdiagnostikk som kun har til hensikt å finne funksjonshemmede foster og dermed tillate abort, er svært problematisk. Det er legitimeringen av denne kvalitetskontrollen som nå FrP/Ap ønsker å utvide.  

Det er en utbredt misforståelse at blodprøven NIPT er en enkel og sikker test for gravide som vil teste barnet for ulike sykdommer. Testen har rett i inntil 80% av prøvesvarene, men det betyr på den annen side at minst en femtedel av testene er «falsk alarm». Derfor må alle som tester positivt på NIPT-prøven gjennom såkalte invasive prøver (for eksempel morkakeprøve) for å bekrefte for eksempel Downs syndrom. Det vil derfor neppe bli færre invasive prøver enn i dag. Kanskje flere. Disse testene har ca. 0,5% sjanse for spontanabort. 

Formålet med denne omfattende kvalitetskontrollen av samtlige svangerskap ser ut til å være å finne flest mulig med diagnoser, spesielt Downs syndrom – uten annen «behandling»  enn abort og vil innføre et klart sorteringssamfunn i Norge. I tillegg må alle gravide forholde seg til om de ønsker en slik testing av barnet sitt. Dette er så radikale forslag at de i det minste burde utredes. Men forslagsstillerne ser ut til å ha dårlig tid. 

 

Denne artikkelen sto først på trykk i Dagen 25. mars 2020