team1


Publisert: 21.01.21  Skrevet av: Morten Dahle Stærk, Generalsekretær

Ønsker vi virkelig et samfunn hvor kriteriene for hvem som skal ha livets rett blir strammere og strammere? Vil vi ha et samfunn hvor det sosiale presset øker for å ta ansvar for å ha valgt et barn med spesielle utfordringer?

I sin svært interessante bok «Mennesket og teknomaktene» (utgittt 2020) skriver Dag Hareide om fremveksten av et marked for sæd, egg, embryo og livmor. Store kommersielle aktører tilbyr kjønnsceller og befruktede egg som i en postordrekatalog. I et utdrag fra boken i Aftenposten i fjor står det: «På forsiden finner du sæddonorer under overskrifter som «Idrettsstjerne» og «Den stille kreative». Du velger ut fra en personlighetsbeskrivelse og kvikke fakta som vekt, høyde, hår- og øyenfarge, etnisk bakgrunn, hudfarge, religion, jødiske aner, utdanning og «fun facts». 

I dag vekker dette ikke mer oppsikt enn at de fleste stilltiende godtar at kommersielle aktører tilbyr design av barn, så langt de klarer, etter foreldrenes ønsker. I 1979 ble Robert Klark Graham anklaget for rasisme da han forsøkte på noe av det samme, men heller ikke da vakte dette bred interesse. Sædbanken reklamerte med sæd fra Nobel-prisvinnere, og det viste seg at han hadde ganske selektive kriterier for donorene: De skulle være heteroseksuelle, hvite, gifte akademikere.  

Tjener enorme penger
I dag er seleksjonen av donorer fremdeles i høyeste grad til stede. Menn som er under 1,80, som kun har middels utdanning eller er utdannet fra lavere rankede utdanningssteder har liten sjanse for å kunne la seg verve. De som slipper gjennom, kan til gjengjeld tjene godt på å stille sitt arvestoff til disposisjon. Markedet er så godt som uten regulering. Det er kundens behov og ønsker som gjelder. Firmaene tilbyr kjønnsceller som en hvilken som helst annen vare, og de tjener enorme penger på fortvilte menneskers ønske om å få barn.  

I dag regner man med at det ligger en million embryoer nedfrosset i USA (ingen vet sikkert). I Norge var det tidligere en grense på fem års oppbevaring. Et av de få lyspunktene i fjorårets nye bioteknologilov, var at denne grensen ble opphevet (de befruktede eggene skal fra nå som hovedregel lagres til kvinnen er 46 år). Det betyr at flere embryoer potensielt vil kunne bli satt inn i livmor og vokse opp sammen med sine søsken. Et selskap som heter California Conceptions Donor Embryo Project reklamerer med embryo fra anonyme elitepersoner som selges etter grundig diagnostikk.  

Mennesker som selges
Juristen Andrew Vorzimer sier til New York Times: «De er håndsortert av California Conceptions. Dette er som et salg fra postordrekatalog. Bare at det ikke er varer, det er mennesker som selges». Dag Hareide skriver om annet firma som tilbyr foreldrene å velge mellom flere befruktende egg etter screening etter en rekke sykdommer. Resten av embryoene blir trolig destruert. Hareide mener ikke at bioteknologien ikke kan hjelpe par som har stor risiko for å få barn med svært alvorlige sykdommer, men er bekymret for utviklingen av en gen-adel, hvor overklassen har råd til – ikke bare å utelukke genetisk sykdom, men også å designe sine egne barn med de personlighetstrekkene de ønsker. 

Men er det egentlig riktig å sammenlikne sortering etter egenskaper (om det er før eller etter befruktning) med fortidens arvehygiene (eugenikk)? Arvehygienen fra forrige århundreskifte var en villet, statlig politikk som hadde som formål å forbedre befolkningens arvemateriale. Det ble satt i gang en rekke programmer – også i Norge – for tvangssterilisering av romfolk og såkalt «åndssvake». I dag er det ikke først og fremst staten, men militære og kommersielle aktører som driver frem utviklingen for å forbedre resultater i krigføringen (på vegne av stater riktignok) og for å besvare et forståelig, dypt ønske om å få friske barn.  

Etterlyser folkelig motstand
Fra samfunnets perspektiv kan konsekvensene av en rekke individuelle, såkalt frie valg være skjebnesvangre. Ønsker vi virkelig et samfunn hvor kriteriene for hvem som skal ha livets rett blir strammere og strammere? Vil vi ha et samfunn hvor det sosiale presset øker for å ta ansvar for å ha valgt et barn med spesielle utfordringer? Og hva gjør det i neste omgang med den enkelte av oss som i løpet av livet vil oppleve at livet er sårbart for sykdom og nedsatt funksjonsevne? Det er på tide at markedet for sæd, egg og embryo – samt sortering etter egenskaper får en tung, folkelig motstand. 

Artikkelen ble først publisert i Dagen, 20. januar 2021

109 Delinger