Antallet registrerte svangerskap med Downs syndrom i 2020 er det høyeste i Medisinsk fødselsregisters historie. Den vanligste faktoren for Downs syndrom er mors alder, og ifølge Folkehelseinstituttet er den økte alderen til gravide kvinner i Norge forklaringen på økningen i svangerskap med Downs syndrom.
Dersom norske kvinner føder barn tidligere enn i dag, vil både antall risikosvangerskap og svangerskap med kromosomvariasjoner synke. Og for å snu denne trenden, trengs det politisk vilje for å legge til rette for at norske kvinner kan få barn i yngre alder.
– Men i stedet for å legge bedre til rette for at norske kvinner kan få barn tidligere, vedtok Stortinget i mai i fjor å eskalere letingen etter ufødte barn med avvik og funksjonsvariasjoner gjennom å innføre tidlig ultralyd til alle og tillate fostertesten NIPT, sier informasjonsansvarlig Maria Elisabeth Selbekk i Menneskeverd.
Menneskeverd har advart mot disse endringene og pekt på blant annet utviklingen i Danmark, hvor antallet fødte med Downs syndrom har gått dramatisk ned etter at de utvidet fosterdiagnostikken i landet.
Bioteknologiens formål skal være å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn hvor det er plass til alle, sier informasjonsansvarlig Maria Elisabeth Selbekk i Menneskeverd.
– Statistikken fra Folkehelseinstituttet viser at antallet svangerskap med Downs syndrom har doblet seg de siste 20 årene, mens antallet aborter med Downs syndrom har firedoblet seg i samme periode. Med innføringen av tidlig ultralyd og NIPT i fjor er det naturlig å anta at antallet aborter vil fortsette å øke. En slik utvikling er bekymringsverdig, sier Selbekk.
– Mennesker med Downs syndrom sier at de opplever disse endringene som et signal om at de er mindre verdt og mindre ønsket. Det er opplevelser vi skal ta på alvor. Det er betimelig å minne om hva bioteknologilovens formål skal være: Å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn hvor det er plass til alle.
Menneskeverd stiller også spørsmål ved hva slags informasjon norske kvinner blir møtt med av helsevesenet når de får vite at barnet tester positivt for kromosomavvik.
– Hva slags informasjon får de, hva kommuniserer legene med ord og med kroppsspråk når de formidler en slik beskjed, og blir kvinnene anbefalt abort? Flere kvinner forteller at de opplever at leger og helsepersonell ansvarliggjør dem som velger å bære frem barn med Downs syndrom, noe som gir et etterlatt inntrykk av at barnet vil bli en belastning for samfun- net. Dette bidrar til å øke presset på kvinner i en allerede sårbar situasjon, avslutter Selbekk.