Børre Knudsen sitt engasjement for barnet i mors mage var viktig. Menneskeverd vil fortsette å sette livsrett og likeverd på dagsorden inn i fremtiden.
Tekst: Liv Kjersti S. Thoresen – generalsekretær i Menneskeverd
Foto: Menneskeverd/ Anders Kjøndal
Publisert i Dagen tirsdag 19. august
De fleste som lykkes med noe og har oppnådd noe opp igjennom historien, sier i ettertid at det startet med en drøm. En visjon. Noe de bar lenge på i hjertet sitt før det ble synlig for andre. Utgangspunktet de startet på var oftest noe helt annet enn der de endte.
28. august 1963 holdt en av historiens mest fantastiske helter den berømte talen som begynte med: ”I have a dream”. Martin Luther King talte ut sitt budskap til 250.000 mennesker, og vi er mange som har hørt talen og vi har alle sett resultatene av den jobben de gjorde i forhold til å kjempe for menneskers rettigheter. Men det begynte et helt annet sted. King våget å drømme. Han så og reagerte på urettferdigheten rundt ham. Han hadde tro på å endre noe som for de fleste så helt umulig ut. Det kom et gjennombrudd, men han fikk ikke en gang se det selv. Som barn, da jeg vokste opp i Kongo, drømte jeg om at jeg gikk ved siden av King, i første rekke. Jeg var veldig hvit i motsetning til de andre. Men jeg løftet hodet høyt og var stolt over å få demonstrere at vi alle var likeverdige.
Da jeg ble voksen og utdannet meg til jordmor forsterket dette mitt engasjement. Jeg drømmer om at mitt land skal være et sted der barnet i mors mage skal ha like mye rett til å leve som deg og meg. Jeg drømmer om at deres rett til liv skal skrives inn i vår grunnlov. Jeg drømmer om at unge kvinner skal velge å beholde sine barn fordi det fins mennesker som står rundt dem og bryr seg og vil hjelpe dem, også praktisk. Jeg drømmer om at mennesker som er født med et handikap skal kunne kjenne seg verdifulle ved måten vi behandler hverandre på. Jeg vil fortsette å drømme, jeg vil drømme store drømmer. Hva har jeg vel å tape?
Vi som jobber i Menneskeverd våger å drømme og vi har bestemt oss for at vi også skal kunne nå mange av våre drømmer. Vi har tro på at det å løfte fram menneskeverdet og viktigheten av å verne om livet, faktisk kan gi resultater som også kommer framtidige generasjoner til gode. Ved å jobbe målrettet kan vi oppnå resultater. Drømmene kan realiseres, vi kan endre holdinger på sikt. Jeg har tro på langsiktig jobbing. Derfor satser vi så mye på å gi saklig informasjon om fosterutvikling til ungdommer i landet vårt. Jeg tror det vil komme generasjoner etter oss som stiller spørsmålstegn ved den abortpraksis vi har i dag og likevel kaller oss et sivilisert samfunn.
På parti med de svakeste
Livsvernsakene er fulle av vanskelige etiske dilemmaer. Teknologien gir oss nå blant annet muligheten til å sortere ut friske barn. En familie som har et multifunksjonshemmet barn og som har et sterkt ønske om å få et friskt barn kan i dag få det. Muligheten finnes. Hva tenker og mener vi om det? Det naturlige er ofte å tenke hvem har rett og hvem tar feil.
En klok venn av meg har sagt at det ikke alltid handler om hvem som har rett eller hvem som tar feil, men hvem som er den svake og hvem som er den sterke. Hvem vi ønsker å stille oss på parti med, hvem vi ønsker å snakke på vegne av. Jeg mener at det ufødte livet er det svakeste. Vi stiller oss på parti med de svakeste. Ønsket om å få et friskt barn legitimerer ikke den sorteringen av ufødt liv som faktisk pågår i dag. Vi ser en klar økning av aborter på medisinsk indikasjon, det vil si mer eller mindre alvorlig sykdom hos barnet. Helsepersonell påpeker at det er en tendens til at abortloven i praksis presses mot yttergrensene. Statistikken viser oss at man avbryter liv ganske sent i mors mage på bakgrunn av Downs syndrom, ryggmargsbrokk, leppe/ ganespalte, en manglende hånd eller fingre. Man avbryter til og med livet til en tvilling med Downs i mors mage samtidig som man utsetter den andre for store komplikasjoner, fordi denne sortering er så akseptert. Noe har blitt helt galt. Det er på tide at noen stopper denne utviklingen før det har gått for langt.
Den stadige jakten på det perfekte og det velskapte akselerer med stor fart. Hvem skal definere hva som er velskapt? Hva slags samfunn ønsker vi? Vi elsker å påpeke at vi er så siviliserte. Norge ligger igjen på topp når FNs utviklingsfond (UNDP) rangerer levekårene i verden. Det gir oss helt klart et mye større ansvar som nasjon og folk. Hvordan vi tar vare på våre svakeste grupper sier noe om hvem vi er. Alle har vi et ønske om å bli behandlet med respekt for den vi er. Det handler om verdighet.
Generell enighet om å få ned antall aborter
Vi må gjøre det mer positivt å få barn i vårt samfunn. Det overordnede målet må være at kvinner ikke ønsker eller har behov for å ta abort, men får støtte til å bære fram sitt barn. Derfor har jeg tro på virkemidler som holdningsskapende arbeid, og bedre sosiale og økonomiske rettigheter for gravide uten fast inntekt. Det er også viktig at informasjonen som gis til gravide kvinner gjør henne i stand til å ta et reelt valg.
Barnet i mammas mage har rett på beskyttelse. Det er vår tids største urettferdighet at fosteret ikke har noen rettigheter før uke 12 og en gradert verdi etter dette. Det er kryssende grenser mellom når vi kan redde liv i svangerskapsuke 22-23 og abortgrensen på 22 uker.
Vi har et viktig budskap om at livet er ukrenkelig og at alle mennesker har lik verdi. Vi har mange som er enige med oss. Våre saker er aktuelle som aldri før. Sammen kan vi være med å gjøre en forskjell. Menneskeverd vil være en tydelig stemme for de som ikke kan tale sin egen sak. En stemme for de stemmeløse.