Partilederdebatt 2012

Eggdonasjon, embryodonasjon og tidlig ultralyd er blant sakene som skal behandles inn under bioteknologiloven i tiden fremover. Hvor vil en mer liberal bioteknologilov føre oss?

Tekst Julie Floberg Foto NTB

Ny teknologi muliggjør det tidligere umulige og skaper nye dilemmaer. Hvilke verdier står på spill? Glemmer vi at dette er en debatt som også handler om forvalterskap av menneskelivet?

Tidlig ultralyd har vært gjenstand for stor debatt siden Arbeiderpartiet foreslo et tilbud om en tilleggsultralyd til alle gravide i uke 12 på vårparten i 2011. Hovedargumentasjonen går ut ifra likhetsprinsippet. Kvinner bør ha rett til, uavhengig av bosted og økonomi, tidlig ultralyd og derav informasjon om fosteret i uke 12, i tillegg til ordinær ultralyd i uke 18.

Mye av grunnen til at tidlig ultralyd er omstridt, er undersøkelsens egnethet til å finne fostre med Downs og dets uegnethet til å avdekke alvorlige sykdommer hos fosteret. Motstandere av tidlig ultralyd spør seg om rutinemessig tidlig ultralyd vil resultere i at fostre med Downs blir fjernet innenfor abortgrensen.

Abort eneste ”behandling”

Ultralyd til alle i uke 12 blir en screening etter foster med Downs syndrom, og eneste behandling mot Downs syndrom er abort, uttalte medlemmer av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering under diskusjonen rundt tidlig ultralyd.

Statistikk fra Folkehelseinstituttet 2011 viser at ni av ti norske kvinner som får beskjed om at barnet de bærer har Downs, velger abort. Hva skjer om alle får vite? Nasjonalt kunnskapssenter, Rådet for legeetikk og Jordmorforeningen advarer mot de etiske utfordringene og uttrykker sin skepsis.

– Mener vi at sykdomsgener på en måte ”trekker ned snittet” og at menneskeslekten blir bedre jo færre det er som bærer disse frem? Og videre, kan vi tillate oss å utrydde sykdom gjennom å eliminere de syke individene, utfordrer overlege og humanetiker Morten Horn.

Flere fagfolk stiller spørsmål ved om de helsefaglige argumentene holder mål:

– Den ordinære ultralyden i uke 18 er godt nok egnet til å avdekke tilstander hos barnet i mors mage, sier jordmor og generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen.

Hun påpeker at selv om noen tilstander kan avdekkes tidligere, kan en i de fleste tilfeller uansett ikke starte behandling så tidlig. Leder i Nasjonalt råd sitt forslag til vedtak lød som følgende:

– Nasjonalt råd finner ikke, til tross for det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført, at det har fremkommet helsefaglige eller helseøkonomisk dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i svangerskapets uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster/ eller mor.

Forslaget ble nedstemt av 12 av medlemmene. Åtte stemte for. Prioriteringsrådet utviklet et alternativt vedtak, som ligger til grunn for rådets anbefaling til regjeringen.

Utdatert debatt

Morten Horn mener det er viktig å opplyse om høy feilprosent:

– En stor finsk undersøkelse fra 2011 viser at tidlig ultralyd er elendig for å påvise fostre med kromosomavvik hos kvinner yngre enn 35 år – nettopp de man nå vil utvide tilbudet til. Hos disse kvinnene vil 97 prosent av alle funn være ”falske positive” og gi økt uro, samtidig som opptil en tredjedel av fostrene med Downs syndrom ikke vil oppdages.

Jordmødrene, den yrkesgruppen som utfører flest ultralydundesøkelser, korrigerer også påstanden om økt trygghet. Studier viser at angstnivået hos mange gravide øker ved positive funn, selv der tilfeller avkreftes senere. Det er stor risiko for falske positive funn.

Horn ser uansett den norske ultralyddebatten som utdatert:

– Man har nå utviklet metoder for undersøkelse av barnets DNA i mors blod – noe som overflødiggjør ultralyd som redskap for å påvise Downs syndrom og andre genfeil hos fosteret.

Horn oppsummerer med at vi står igjen med en fosterdiagnostisk ultralyd som en kostbar og ressurskrevende undersøkelse for å påvise sjeldne tilstander hos fosteret.

Bioteknologinemda har enstemmig gått imot rutinemessig ultralyd tidlig i svangerskapet. Tidlig ultralyd oppfyller heller ikke WHOs internasjonale kriterier for screening, som krever at det må være helsegevinst.

Eggdonasjon – et samfunnseksperiment

Arbeiderpartiet mener eggdonasjon bør tilbys med forankring i likhetsprinsippet. Sæddonasjon er allerede tillatt i Norge. Hvorfor skal vi tillate det ene men ikke det andre? Hva er grunnen til at eggdonasjon i dag er forbudt, mens sæddonasjon er tillatt? I følge Morten Magelssen sitt notat for tankesmien Skaperkraft, skrev Helsedepartementet følgende i forarbeidene til bioteknologiloven:

– Etter departementets oppfatning er det stor forskjell på mannens og kvinnens rolle og funksjon i forbindelse med et svangerskap. Eggdonasjon vil innebære et brudd på langvarige sosiale og kulturelle tradisjoner i samfunnet som er knyttet til mor og svangerskapets helhet. Departementet er av den oppfatning at det reiser langt vanskeligere etiske problemer dersom det skal skilles mellom genetisk og biologisk/ sosial mor enn mellom genetisk og sosial far. Den kvinnen som skal bære fram og føde et barn har en så nær biologisk tilknytning til barnet at hun etter departementets syn også må være barnets genetiske mor.

Arbeiderpartiet ønsket også den gangen å få igjennom forslag om eggdonasjon. Flere stiller spørsmål ved at den biologiske forankringen til mor da fjernes. Hvilke konsekvenser får dette?

– For oss mennesker er det helt nytt og uprøvd at det skal være tvil om hvem som egentlig er barnets mor. Betyr ikke slekt noe? Bør samfunnet legge til rette for et slikt eksperiment, spør Horn seg.

Å donere egg er også en betraktelig mer komplisert prosess enn å donere sæd:

Kvinner som donerer egg må injisere seg selv med hormoner i to uker og må gjennomgå et kirurgisk inngrep under narkose (..), påpeker Ingvild Stub i redaksjonen for Minervanett.

Morten Magelssen sier følgende om den pågående debatten om eggdonasjon:

– Det er lett å se at den første formen for assistert befruktning med kjønnsceller som ikke kommer fra paret selv, nemlig sæddonasjon, fungerer som en slags brekkstang i denne debatten. Når sæddonasjon først er tillatt, må eggdonasjon også aksepteres av hensyn til likebehandling. Embryodonasjon følger logisk, og deretter også surrogati.

I surrogatispørsmålet gir regjeringen tvetydige signaler. Statsminister Jens Stoltenberg fikk i en spørretime i november spørsmål om regjeringens syn på surrogati av KrFs Knut Arild Hareide. Statsministeren responderte med å erklære seg inhabil i surrogatispørsmålet.

Å gi bort befruktede egg

Embryodonasjon dreier seg om å gi vekk det befruktede egget, for at det videre settes inn i en annen kvinne som bærer barnet fram. Etter befruktning utenfor kroppen ved en fertilitetsklinikk blir det gjerne befruktede egg til overs. Noen foreldre som har gjennomgått assistert befruktning, vil se det som en etisk fordel å slippe å destruere sine overtallige befruktede egg og å kunne hjelpe andre til å få barn, skriver Bioteknologinemda i siste utgave av GENialt.

– I Norge er praksisen å bare sette ett av embryoene tilbake i kvinnen. De overtallige embryoene blir enten lagret for senere forsøk på å få barn, eller de blir destruert fordi de ikke er av god nok kvalitet. Embryo kan bare lagres i fem år før de må destrueres.

Bioteknologinemdas mindretall mener at embryodonasjon bare vil hindre at en brøkdel av alle lagrede befruktede eggceller blir destruert, slik at det fundamentale etiske problemet knyttet til embryodestruksjon vil vare ved. I tillegg vil embryodonasjon skape et nytt etisk problem ved at fødte barn ikke får kjenne noen av sine biologiske foreldre og ikke får omsorg av dem, påpeker mindretallet.

Regjeringen går igjennom bioteknologiloven og vurderer å revidere denne. Etter planen skal det legges frem en stortingsmelding om bioteknologiloven til våren.

Menneskeverd mener:

Vi er ikke imot forskning og nyskaping innen bioteknologi. Men forskning innen bioteknologi må ikke gå på bekostning av menneskeliv på startstreken. Det må heller ikke bli et redskap for å lete etter feil hos befruktede egg i petriskåler eller hos barnet i magen, for derav å fjerne de som ikke passer inn grunnet sykdom, ulike diagnoser, kromosomfeil og sykdomsrisiko. Forskning skal verne om og redde menneskelivet, ikke krenke eller fjerne det.

Fakta

  • Den første bioteknologiloven kom i 1994. Forslag til ny bioteknologilov ble fremmet og deretter vedtatt høsten 2003.
  • Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.
  • Sist loven ble endret var i 2007. Da ble det åpnet for forskning på befruktede egg (embryo, tidlig foster) –og preimplasjonsdiagnostikk (PGD). Det vil si en test av fosteret før det settes inn i livmoren, og PGD med vevstyping, det vil si mulighet for å lage såkalte donorsøsken.
  • Regjeringen har meldt en ny evaluering av Bioteknologiloven og aktuelle endringer de ønsker å gjennomføre. Det er varslet en stortingsmelding til våren.
  • Arbeiderpartiet har forslått innføring av eggdonasjon, embryodonasjon og tidlig ultralyd. SV har åpnet for både eggdonasjon og tidlig ultralyd, men vil forby ”blodprøver som har som mål å avdekke genetiske egenskaper hos fosteret”. Sp har sagt nei til forslag om tidlig ultralyd, eggdonasjon og embryodonasjon.
  • Menneskeverd jobber for å verne om livet fra befruktningen og er opptatt av at menneskeverdet ikke skal graderes eller lukes vekk på bakgrunn av sykdom og diagnoser. Vi mener forskning på befruktede egg, hvorav det spirende menneskelivet deretter kastes, bør forbys.

 

Kilder:

Helsedirektoratet 2011, Evaluering av bioteknologiloven

Moldestad, Olve 2012, Vil tillate eggdonasjon, Bioteknologinemdas magasin GENialt nr.2

Horn, Morten 2012, Er all teknologisk nyvinning framskritt, Humanetikernes magasin Fri tanke

Stub, Ingvild 2012, Eggdonasjon ikke enkelt, Redaksjonsblogg på Minervanett.no

Magelssen, Morten 2012, Assistert befruktning og liberaliseringslogikken, Skaperkraft-notat nr 1

Menneskeverd, Tidlig ultralyd, menneskeverd.no