team1


Publisert: 21.10.13  Skrevet av: Maria Victoria Kjølstad Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd

Den årlige rapporten som dokumenterer dødsfall som følge av eutanasi i Nederland er publisert.  Dette, sammen med historier fra de siste ukene kan få nakkehårene til å reise seg.

Tekst: Maria Victoria K. Aanje   Foto: Health Care

En fordobling av eutanasi

Siden lov om eutanasi fikk gjennomslag og ble legalisert i Nederland i 2002, har antall mennesker som har fått hjelp til å avslutte sitt liv på denne måten blitt fordoblet. Det betyr at tre prosent av alle dødsfall i Nederland skjer ved eutanasi. I 2011 var antallet 3695, i 2012 har tallet steget til 4188. Differansen viser en stigning på 13 prosent på ett år. – Grovt omregnet til en befolkning av Norges størrelse, fem millioner versus 16,5 millioner, tilsvarer det at cirka 1200 til 1300 mennesker skulle fått aktiv dødshjelp i Norge årlig, sier overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Morten Horn til Nettavisen. Han er bekymret over den utviklingen eutanasi har i Nederland. Overlegen mener dette er viktige tall som bør få innflytelse i debatten i Norge.  – Vi vet ikke hva som vil skje hvis vi legaliserer aktiv dødshjelp i Norge. Alt vi har å bygge på er erfaringer fra utlandet, sier han.

Både eutanasi og legeassistert selvmord er lovlig i Nederland. Førstnevnte betyr at legen selv setter en dødelig injeksjon på pasientens frivillige forespørsel, mens ved legeassistert selvmord er det pasienten selv som inntar et dødelig middel som legen har skrevet ut.

Eutanasi hjemme

Eutanasi er kun lovlig i tre europeiske land: Nederland, Belgia og Luxembourg. Både Nederland og Belgia legaliserte dødshjelp for ti år siden. Tall for 2012 viser at Nederland tar liv av dobbelt så mange mennesker ved eutanasi som Belgia, basert på antall innbyggere. En av grunnene for dette høye tallet skyldes at Nederland har legalisert bruk av såkalte mobile dødshjelpsstasjoner. I praksis betyr det at gamle og syke som ligger hjemme, kan få utført eutanasi i egen seng. Selv om eutanasi er ulovlig i Sveits, er legeassistert selvmord legalt. I likhet med de andre landene har også Sveits en markant økning i antall dødsfall. Det har steget fra 43 i 1998 til 297 i 2009. Disse tallene inkluderer ikke personer fra andre land som har reist til klinikken for å få hjelp til å ta sitt eget liv.

Psykisk syke blir tatt livet av

Selv om hovedmajoriteten av de som velger dødshjelp er kreftrammede, personer med nevrologiske lidelser og mennesker med hjerte- og karsykdommer, finnes det tilfeller der ikke-dødelige sykdommer er årsak til et slikt dødsvalg. Pasienter med psykiske problemer får nemlig også innvilget sitt ønske om eutanasi.

I begynnelsen av oktober ble det kjent gjennom Stavanger Aftenblad, at 44-år gamle Nathan fra Belgia hadde fått aktiv dødshjelp på bakgrunn av store psykiske lidelser knyttet til sitt kjønn. 44-åringen var ikke døende eller alvorlig fysisk syk. Mannen hadde tidligere vært gjennom en rekke feilslåtte kjønnsoperasjoner som førte til “utholdelige lidelser”, ifølge legen hans, Wim Distelmans. Nathans død er ikke enestående. Distelmans, legen som hjalp Nathan, har tidligere hjulpet et tvillingpar på 45 år med eutanasi. Marc og Eddy Verbessem var begge døve og i ferd med å bli blinde og valgte derfor en dødelig injeksjon sammen og i selskap med sin familie.

Demente

Tall fra Nederland viser også at 42 personer med demens led samme skjebne i fjor. Den medisinske komiteen, som fører tilsyn med dødshjelpssaker kunne konkludere med at legene hadde unnlatt å oppfylle lovens vilkår i ti tilfeller. I to av disse hendelsene hadde de ikke oppnådd lovens vilkår om informert samtykke tilstrekkelig, ettersom personene led av alvorlig demens. Når det gjelder eutanasi er frivillighetskomponenten helt grunnleggende. Der dette ikke er tilstede, regnes handlingen som et medisinsk drap. Det er ikke kjent om eller hvor ofte en beslutning om å straffeforfølge leger iverksettes.

Skråplaneffekten

Når slike lover legaliseres, fører det med seg flere spørsmål enn svar. Hvor skal grensen gå? Hvor syk skal du være får å få slik ”hjelp”? Gjelder det bare fysiske smerter? Det resulterer i at vi må ta stilling til liv og død i gråsoner mange tilhengere av aktiv dødshjelp ikke hadde forutsett. Grensen for å være en ”verdig kandidat” nedjusteres, og vi ender opp med å ta livet av mennesker som ikke er døende eller i livsfare, noe som ble klart for en uke siden, da en 70-år gammel dame fikk innvilget eutanasi på grunn av at hun var blitt blind. Les hele historien her.

Personer som arbeider og argumentere mot eutanasi får nå bekreftet sin bekymring om skråplaneffekten. – Det som vi advarte mot, og som dødshjelpstilhengerne ikke vil forholde seg til, er denne skråplaneffekten
hvor vi i økende omfang ser demente pasienter og psykiatriske pasienter få aktiv dødshjelp i Nederland, sier Morten Horn til Nettavisen.

Nikki Kenward som jobber for de funksjonshemmedes rettigheter gjennom organisasjonen Distant Voices, sier at tallene fra Nederland fyller henne med redsel. – Vi ser ikke farene, sier hun. Kenward har vært lenket til rullestolen siden hun ble angrepet av Guillian Barre-syndromet, tidlig på 90-tallet. – De som mener at disse tallene er akseptable og nødvendige bør grue seg til det øyeblikket dødslegen ankommer huset deres uinvitert, når sikringstiltak og sentimentalitet har veket, og en ny verden der alder, skrøpelighet og ”unyttige” liv blir sett på som unødvendige og folk som meg er målet.

Oregon-modellen

Oregon var den første staten i USA som legaliserte legeassistert selvmord. Statistikken derfra viser som Nederland, en betydelig økning av dødsfall som følge av denne legaliseringen. I 2009 ble det utført 59 assisterte selvmord, 65 i 2010, 71 i 2011 og 77 i 2012. Det betyr en 40 prosent økning på fire år. Ser man helhetlig på statistikken, har det vært en jevn stigning av personer som har fått hjelp til å dø, siden det ble legalisert i 1998.

Noe man ”glemmer”?

Organisasjonen, Retten til en verdig død, forherliger Oregon-modellen i sin argumentasjon om legalisering av aktiv dødshjelp i Norge, samtidig som de fremmer caser som Kjeld, dansken som dro til klinikken i Sveits for å få aktiv dødshjelp, der VG-helg var observatør. Det de da “glemmer” og ikke nevner, er at slike som Kjeld aldri ville fått et ja til å ta sitt eget liv ved hjelp av denne modellen. Ønsker man at aktiv dødshjelp også skal gjelde slike personer, må man snakke om “riktig” modell, som i dette tilfelle er den nederlandske. Den som leger, politikere og livsvernorganisasjoner i Norge ser med sterk bekymring på. Og som de ti siste årene har vist har en skremmende utvikling.

 

Definisjoner:

  • Eutanasi: En leges intenderte (tilsiktede) drap på en pasient ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel.
  • Legeassistert selvmord: En leges intenderte (tilsiktede) hjelp til en person i dennes selvmord, ved å skaffe til veie medikamenter som vedkommende kan innta selv, på personens frivillige og kompetente forespørsel.
  • Ikke-frivillige og ufrivillige medisinske drap: Ikke-frivillig: Pasienter som ikke er kompetente (senildemente, nyfødte) og dermed ikke kan spørre om eutanasi. Ufrivillig: Pasienter som er kompetente, men som ikke har spurt om eutanasi.
  • Behandlingsbegrensning: Å avslutte eller unnlate å starte opp nytteløs behandling. Dette er ikke eutanasi.

 

Relaterte artikler:

http://www.mailonsunday.co.uk/news/article-2430479/One-thirty-deaths-Holland-euthanasia-choosing-end-lives-cancer.html

http://www.theguardian.com/world/2013/sep/24/euthanasia-cases-up-13-per-cent-in-netherlands

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/netherlands/10330823/Number-of-Dutch-killed-by-euthanasia-rises-by-13-per-cent.html

 

 

9 Delinger