team1


Publisert: 01.11.13  Skrevet av: Maria Victoria Kjølstad Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd

I Danmark har det skjedd et drastisk fall av antall barn som fødes med Downs syndrom.  

Tekst: Maria Victoria K. Aanje Foto: Istock Photo

Utrydningstruede  mennesker

Etter at tidlig ultralyd ble et generelt tilbud til alle gravide i Danmark i 2006, har antall barn som fødes med Downs syndrom falt drastisk. I fjor ble det født 23 barn med Downs, det viser de nyeste tallene fra dansk sentralregister. Dette er det laveste tallet noensinne. Før tilbudet om tidlig ultralyd ble tilgjengelig for syv år siden, ble det årlig født omkring 60 barn med kromosomfeilen.

I 2012 ble det født 57 916 barn i Danmark. Det betyr at andelen som fødes med Downs syndrom utgjør i underkant av en halv promille av det totale antallet. Utviklingen de siste årene viser dermed at realiteten for at det ikke lenger fødes barn med Downs i Danmark, er faretruende nær.

Hvordan vil de som har Downs syndrom oppleve sin egenverdi, hvis vi tilrettelegger for metoder som er med å rydde dem av veien?

Hvordan vil de som har Downs syndrom oppleve sin egenverdi, hvis vi tilrettelegger for metoder som er med å rydde dem av veien?

Ny blodprøve i bruk i Danmark

Den omtalte NIPD-blodprøven som kan oppdage Downs på et tidligere stadium i svangerskapet er nettopp blitt et tilbud på Danmarks største fertilitetsklinikk, Copenhagen Fertitily Center. Det meldes at metoden etter hvert også vil bli en del av det offentlige tilbudet til alle gravide.

Vanlige fosterdiagnostiske undersøkelser som tilbys i dag, kan oppdage en prosentandel på 90 prosent, blodprøven vil finne 99,9 prosent av alle Downs-tilfeller. Slik sett vil det bli enklere og billigere å finne og utrydde foster med Downs-diagnosen. Utvikling av slike metoder senker dermed terskelen for å ta abort på bakgrunn av opplyste egenskaper hos fosteret.

Tidligere formann i Legeforeningens Etiske Utvalg og overlege i Danmark, Poul Palisz Jaszczak, er nå redd for at dette kan føre til et unødvendig press på de foreldrene som velger å beholde barnet sitt selv om det har ett kromosom for mye. Han påpeker at det i fremtiden vil bli sjeldnere at  par velger å få et barn med Downs syndrom. – Jeg er bekymret over at man vil se skjevt på de foreldrene som velger å beholde barnet sitt, tross deres viten om syndromet, sier Jaszczak.

Fosterdiagnostikk skal være helsefrembringende og sikre helsegevinst for både mor og barn. Ved å tilby alle kvinner tidlig ultralyd på dette stadiet, vil hensikten og den eneste ”helsegevinsten” være at man har muligheten til å oppdage Downs tidligere, slik at svangerskapet kan avbrytes på et tidligere tidspunkt.

Norge – et sorteringssamfunn?

Ifølge Folkehelseinstituttet, ble det født 61.319 barn her i landet, hvorav 88 av disse hadde Downs syndrom. Det sistnevnte tallet har vært noenlunde stabilt sett over de siste ti år. Selv om situasjonen ikke er kommet like langt i Norge, er vi nærmere vår nabo enn det vi våger å anerkjenne. I dag velger nemlig ni av ti av norske kvinner som får opplyst om at barnet har Downs, abort. Innføring av et utvidet fosterdiagnostikktilbudet, vil føre til at vi havner i en slik situasjon som vi i dag er vitne til i Danmark. Et tilbud som skal sikre moren og barnets helse, har i stedet blitt et sorteringsredskap. Vi må spørre oss selv om hva slags samfunn vi ønsker oss. Vil vi tilrettelegge for et samfunn som måler verdi etter hva vi kan prestere og hvilken funksjon vi har i samfunnet? Da er vi på vei mot et kaldt og kynisk samfunn.

46 Delinger