Aktiv dødshjelp begrunnes ofte i menneskets rett til å bestemme over sitt eget liv. Men hjelp til selvmord signaliserer at vi ikke har mer å tilby mennesker enn døden.

I kveld arrangerer vi i Menneskeverd en samtalekveld på Litteraturhuset i Oslo om autonomi og valgfrihet. Frihet er et gode. Samtidig spør vi: Med informert samtykke i helsetjenesten, fosterdiagnostikk og aktiv dødshjelp som eksempler – når leder økt selvbestemmelse til økt frihet? Og når leder valgene til ufrihet og tvang? Et av kveldens temaer er Frihet- den største og høyeste livsbetingelse. Fra et liberalt perspektiv er det kun det som direkte skader andre mennesker og innskrenker deres frihet, som bør være forbudt. I forlengelsen av dette vil noen derfor gå inn for å legalisere aktiv dødshjelp, men bare under streng regulering, og da kun for eldre som har dødelig sykdom og som har kort forventet levetid.

Dødshjelptilhengere begrunner dette med å respektere enkeltmenneskers ønsker. Men, hva med de som ikke er «gamle nok» eller de som har kronisk sykdom med store plager, men ikke er nær nok døden? Hvis man avgrenser dødshjelp til kun å gjelde gamle og døende, er ikke det å ta fra andre friheten til å råde over eget liv? Premisset om selvbestemmelse leder til enda langt mer radikale – og problematiske – konklusjoner enn mange medgir.

I den amerikanske delstaten Oregon kan en pasient be om legeassistert selvmord dersom vedkommende har en uhelbredelig sykdom og mindre enn seks måneder igjen å leve. De samme kriteriene skulle gjelde i det britiske lovforslaget som nylig ble nedstemt i parlamentet. 330 stemte i mot og 118 stemte for. I Norge har heller ingen dødshjelpforkjempere klart å komme fram til et forslag som på rettferdig vis regulerer kriteriene for hvem som skal få hjelp til å dø. Det er fordi det er uhyre vanskelig å lage kriterier som ikke går på bekostning av andres frihet til å leve.

I en rapport fra Oregon oppgir 40 prosent av pasientene at de føler seg som en byrde for familie og venner, og at de derfor ønsker seg legeassistert selvmord. I denne staten har også statistikken for selvmord blant eldre steget betraktelig. Ved å gjøre dødshjelp tilgjengelig for noen, vil det trolig endre hvordan syke og eldre ser på seg selv og sin situasjon. Dermed ser det ut til at noens frihet til å velge døden ikke kommer uten omkostninger for andre. Bør en være fri til å gjøre det en ønsker selv om det skader andre mennesker?

Les hele innlegget på verdidebatt.

500 Delinger