team1


Publisert: 08.12.15  Skrevet av: Susanne Ward Ådlandsvik, Informasjonskonsulent

Har du fått barn i ung alder og tror drømmen om å gå på folkehøyskole må legges på hylla? Tro om igjen! På Kristiansand Folkehøyskole tilbyr de linjen «Barn og oppvekst», spesielt tilrettelagt for foreldre med barn.

Tekst og foto: Susanne Ward Ådlandsvik

En båt tøffer utover mot Kristiansands skjærgård, lastet med folkehøyskoleelever som skal dra opp hummerteiner. En annen gjeng forbereder en seilas til Danmark tidlig neste morgen. Og to stipendiater snekrer hønsehus. Snart skal alle elevene få hver sin høne å passe på her i dette sørlandsparadiset, idyllisk beliggende rett ved sjøen på Dvergsnestangen.

Utsikt fra skolen

Kunne ikke si nei
I en hjemmekoselig, hvitmalt villa møter Vern om Livet fire elever som går på den nystartede folkehøyskolen dette skoleåret. Gerrie, Helene, Isabel og Sofie har valgt linjen «Barn og oppvekst», og det eneste som skiller dem fra de andre elevene, er at de har aleneomsorg for hvert sitt barn som er med dem på skolen.
De fire har hver sin leilighet, og barna er i barnehagen mens foreldrene har undervisning og annet opplegg på folkehøyskolen. Skal de noe om kvelden, har de tilbud om barnevakt fra skolens stipendiater eller andre elever. Men hva gjorde at de valgte denne linjen?

–  Jeg har vært gjennom vanskelige ting og trengte å gjøre noe annet. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få mulighet til å gå på folkehøyskole etter at jeg fikk barn, men ble kjempeglad da jeg skjønte at det fantes en folkehøyskole hvor jeg kunne ha med meg Niklas (3), forteller Isabel.

–  Jeg har også vært gjennom en del og ville gjerne komme bort litt, forteller Sofie, som var 18 år da hun fikk sønnen Arne Kornelius (2 1/2).

Helene og datteren Pernille (3) begynte på folkehøyskolen et par uker inn i skoleåret.

– Jeg så NRK-reportasjen om Isabel og Niklas som ligger på skolens hjemmeside, og fant ut at dette kunne være et fint tilbud for Pernille og meg, forteller Helene.

Gerrie, som er eneste hane i kurven, var skeptisk da han hørte om skolen og linjetilbudet første gang.

– Men da jeg kom ned hit på besøk, så stedet og møtte de ansatte, så visste jeg at dette var noe jeg ikke kunne si nei til, forteller han.

Gerrie, Isabel og Sofie m barn

Veileder hverandre

Rektor Tor Inge Askeland forteller at de har jobbet i mange år med å realisere planene om en folkehøyskole med egen linje for aleneforeldre.

– Man går ofte glipp av en del ting hvis man får barn i ung alder, så vi ønsket å tilby aleneforeldre et år på folkehøyskole, tilrettelagt for at man kan ha med seg barn, forteller han.
Linjeleder Gudrun Thomassen er svært fornøyd med foreldregjengen.

– Det er en flott gjeng som begynner å bli godt kjent, og barna har også funnet hverandre. Vi ser at elevene er fornøyde og trives. De tar stadig nye skritt og blir utfordret på en god måte. De fungerer også som ressurser for hverandre og veileder hverandre. Ett av målene med linjen er å trygge elevene i foreldrerollen, og vi har blant annet fokus på og undervisning om barneoppdragelse, barns utvikling, lekens betydning og grensesetting, forteller hun.

Felles utfordringer
Selv om alle de fire har forskjellig bakgrunn og ulike historier i bagasjen, har de mye til felles fordi de har eneomsorg for barna sine.

–  Det er mange felles utfordringer. Vi vet hvordan det er å føle seg alene om ansvaret, og ekstra alene når barna er syke. Vi vet hvor slitsomt det er å skulle oppdra et barn helt alene, og det er vanskelig å få barna til å forstå at den andre forelderen ikke er der, sier Isabel.

De andre nikker samtykkende og legger til at når man er alene, har man ingen å spille på om ettermiddagen. Derfor er det ekstra godt å være på folkehøyskolen, hvor de har hverandre å spille på, og hvor de også har tilgang til mange villige barnevakter.

–  Jeg føler jeg har mer energi nå enn jeg hadde da det bare var meg og Vilde, forteller Gerrie.

Gerrie og Vilde_1

Før han begynte på Kristiansand folkehøyskole, sto han litt stille i livet og hadde behov for å komme et skritt videre.

–  Jeg isolerte meg en del og synes det var vanskelig å aktivisere både meg selv og Vilde. Nå opplever jeg at det ikke er så skummelt å rekke ut hånden, og jeg stoler mer på andre mennesker enn jeg gjorde før, sier Gerrie, som også har fått ny motivasjon til videre studier.

–  Jeg har lyst å ta utdanning som barne- og ungdomsarbeider, det tror jeg er et givende arbeid, sier han.

Isabel tror det er en del mennesker som ser ned på aleneforeldre.

–  Da er det bra å vise at vi kan klare å være alene med barn og få det til, vi også. Og de som dømmer, vet ikke grunnen til at vi er alene, sier hun.

Isabel og Niklas_2

128 Delinger