team1


Publisert: 04.07.16  Skrevet av: Susanne Ward Ådlandsvik, Informasjonskonsulent

46 prosent av alle som dør på sykehjem forlater dette livet med moderate eller store smerter. Det er helt unødvendig, mener forfatterne av en ny norsk studie som har fulgt 700 pasienter fra 47 sykehjem fra den dagen de ble innlagt og til de døde.

Studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Medical Directors Association (JAMDA), viser at pasientene ikke bare led på grunn av smertene. De hadde også åndenød, angst, var deprimerte, hadde problemer med å sove og var kvalme. Mange slet også med dødsralling i sine siste timer.
– Smerter, angst, søvnproblemer og depresjoner bør lindres. At så mange har det vondt er veldig oppsiktsvekkende. Men det som er mest urovekkende er alle med pusteproblemer, at de får følelsen av å bli kvalt, sier en av artikkelforfatterne, Bettina Husebø, førsteamanuensis og leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, til VG.

Har alle muligheter til å lindre smerte

Over halvparten av de døende hadde moderate eller alvorlige problemer med åndenød.
– Dette kan lindres og det er viktig å gjøre det, mener Husebø. Både pustebesvær og dødsralling kan avhjelpes ved å gi pasienten morfin eller såkalte antikolinergika.
– Da roer pusten seg ned og man puster dypere og blir mer avslappet. Mot angst kan man gi beroligende medikamenter og mot rallingen finnes det også medisiner som reduserer væske i luftveiene, sier Husebø.
Bettina Husebø er overrasket over at så mange som 46 prosent dør med smerter. Hun mener det er mulig å dø uten smerter og at man har alle muligheter til å behandle pasientene.
– Det er veldig få som trenger å ha slike symptomer ved livets slutt og jeg hadde regnet med at tallet var mye lavere. Eller som det konkluderes i studien:
– Altfor mange mennesker opplever fortsatt uakseptabelt høye smertenivåer og plagsomme symptomer ved livets slutt. Dette understreker det store behovet for retningslinjer, bedre gjennomføring og utdanning av sykehjemspersonalet.
Husebø peker på at omsorg ved livets slutt er veldig komplisert og at personalet ved norske sykehjem trenger mer undervisning for å kjenne symptomene og tilpasse behandlingen.
– Pasientene er veldig syke når de kommer inn med mange sammensatte sykdommer og de får i gjennomsnitt syv til åtte forskjellige medikamenter. Jeg lurer på om de får nok kompetent oppmerksomhet, sier Husebø, som selv er utdannet anestesilege.
– 18600 personer dør på sykehjem hvert år. Det er 48 prosent av alle som dør i Norge. Vi må tørre å spørre om det er for få leger på sykehjem i forhold til hvor komplisert dette egentlig er, sier Bettina Husebø.

Svært alvorlig

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen, reagerer også på det høye antallet pasienter som dør med smerter.
– Det er svært alvorlig at så mange eldre og døende ikke får god nok smertelindring. Dette må det gjøres noe med. Kunnskapen om smertelindring og medikamentene fins i helsevesenet i Norge i dag. Utfordringen er å få kunnskapen ut til alle ledd, ikke minst til sykehjem og hjemmesykepleien, slik at mennesker i livets sluttfase skal slippe å dø med store smerter, sier Thoresen.


Doktorgrad i smertelindring

Overlege i smertelindring ved sykehuset i Østfold, Siri Brelin, forsvarte nylig sin doktoravhandling i smertelindring av kreftpasienter etter flere års studier i et prosjekt ved Ullevål Universitetssykehus. En av hennes oppgaver ved Senter for lindrende behandling, er å finne det medikamentet i riktig dosering som gjør den uutholdelige smerten tålelig for pasienten. I tillegg er hun opptatt av å se hele mennesket.
– Den største delen av jobben er møtet med pasienten og de pårørende. Alle de vanskelige samtalene. De som kan være så fryktelig vonde, og de som kan være så befriende gode. Mennesker er veldig forskjellige. Det er en av de viktigste erfaringene vi som jobber akkurat her får. Reaksjonene vi møter kan inneholde både sinne og sorg, avmakt, samling og splittelse. Mennesker møter døden på høyst forskjellig vis. Også med humor. Galgenhumor skal ikke undervurderes. Det har jeg sett mange eksempler på, sier Siri Brelin i et intervju med Halden Arbeiderblad i begynnelsen av juli.

Kunnskapen om smertelindring og medikamentene fins i helsevesenet i Norge i dag, men utfordringen er å få kunnskapen ut til alle ledd, sier Liv Kjersti S. Thoresen i Menneskeverd.

Kunnskapen om smertelindring og medikamentene fins i helsevesenet i Norge i dag. Utfordringen er å få kunnskapen ut til alle ledd, sier Liv Kjersti S. Thoresen i Menneskeverd.

Aktiv dødshjelp kan ikke forsvares

Det vanskelige temaet aktiv dødshjelp, blir ofte aktualisert i forbindelse med at mennesker har store smerter i livets sluttfase. Overlege Siri Brelin stiller seg på legeforeningens side i dette spørsmålet.
– Aktiv dødshjelp kan ikke forsvares, og det av flere grunner. Min erfaring er at mange pasienters eget ønske om å dø forandrer seg. Jeg har flere ganger opplevd at de medikamentene vi gir dem bidrar til snuoperasjonen. Dessuten tror jeg at tidligere start med antidepressiver hos eldre syke pasienter kan ha en klar effekt. Meg bekjent har ingen av mine pasienter gjort en avstikker til Sveits der aktiv dødshjelp praktiseres, sier hun.
Liv Kjersti S. Thoresen er glad for at en spesialist som Brelin er krystallklar om aktiv dødshjelp.
– De ivrigste forkjemperne for aktiv dødshjelp er ofte mennesker som har hatt pårørende med store smerter i livets sluttfase. Når tilbudet om smertelindring er godt nok, vil det være mindre behov for å be om aktiv dødshjelp, sier Thoresen.

195 Delinger