Erik Fosnes Hansens roman ”Løvekvinnen” har blitt filmatisert i regi av Vibeke Idsøe. I dag har den premiere på norske kinoer.
Med vakre og fargesterke bilder følger vi Eva Arcander og får ta del i hennes liv fra hun blir født en kald vinternatt i 1912. Barnelegen avdekker raskt etter fødselen at Eva er hypertrikose-rammet, noe som gir tett og tykk hårvekst over hele kroppen. Faren, byens stasjonsmester, mister sin kone i barsel og han bruker lang tid på å akseptere sin nyfødte datters utseende. Han kaller henne både en varulv og gaupe, og distanserer seg fra datteren sin.
Etterhvert som årene går blir vi tatt med på viktige hendelser i Evas liv som første skoledag, forelskelse og sykdom – der alle historiene understrekes av medmenneskers respons på løvekvinnens utseende.
Det er interessant å merke seg at det ikke er Eva i seg selv som skaper forskjellene, men derimot sladder og rykter blant menneskene i byen. Disse holdningene tvinger faren til å isolere sin eneste datter. De som ikke blir kjent med henne, ser bare Eva for det som er annerledes. Mens de som inkluderer, ser fort at Eva er en varm og dyktig jente med et eget øye for tall og matematikk.
En av disse personene er barnepasseren, som også er utsatt for utestengning fra samfunnet. På daglig basis følger hun Eva, og utvikler et nært og kjærlig forhold til henne. Der andre ser feil, begrensninger og mangler, ser barnepasseren et potensial. Og etterhvert som tiden går, endrer også faren synet på Eva, og tar drastiske grep i hvordan han inkluderer henne i sin hverdag.
Filmen tar opp modige og dagsaktuelle spørsmål rundt menneskeverd, holdninger og handlinger. Ved at filmskaperne selv løfter frem personer som Sandra Borch, Håvard Tjora og bloggeren Emilie Voe Nereng i sin promotering, bevitner det om et ønske om å løfte frem verdien likeverd. Filmen gir seeren en viktig påminnelse om at det er opp til hver enkelt selv å definere hva som er normalt. Alt som er ukjent, kan fort bli skummelt. Dette ser vi også i 2016, 100 år etter det som er filmens utgangspunkt: Fremmedfrykt skaper distanse og isolasjon, mens inkludering gir grobunn for likeverd og respekt.
LES OGSÅ: Er det plass for Løvekvinnen i 2016?