team1


Publisert: 22.11.16  Skrevet av: Ingjerd Våge, Kommunikasjonsrådgiver

Hvorfor skal vi bruke dyre helsekroner på å finne fostre med Downs syndrom?

TV 2 Nyhetene har de siste dagene sendt flere reportasjer der småbarnsmødre, politikere og helseeksperter tar til ordet for å innføre blodprøven NIPT som et tilbud til gravide over 38 år.

NIPT-blodprøven kan tidlig i svangerskapet avdekke om fosteret har Downs syndrom.

Blodprøven blir av TV 2 omtalt som «risikofri», fordi man slipper å ta morkake- eller fostervannsprøver, noe som gir en økt risiko for spontanabort. De unngår likevel å fortelle at hvis man med 100 prosent sikkerhet vil vite om barnet man bærer har Downs syndrom, må man fortsatt ta en slik prøve, også etter en NIPT-test.

Se informasjonsvideo fra Menneskeverd om denne testen her. Saken fortsetter under videoen. 

Tankevekkende

Det er imidlertid enda mer tankevekkende hva denne NIPT-testen, som nå diskuteres, skal brukes til. Den skal nemlig anvendes til å finne barn med trisomi 13, 18 og 21. Trisomi 21 er mer kjent som Downs syndrom og forekommer hyppigst sammenlignet med andre trisomier.

Denne testen er utviklet for å lete enda mer effektivt og treffsikkert etter Downs syndrom-barna. Den er også dyrere enn dagens KUB-test (blodprøve pluss ultralyd).

Vi skal med andre ord bruke flere helsekroner, i ett allerede stramt budsjett, på å finne barn med disse egenskapene.

Det er urovekkende og rokker ved forstillingen om at Norge er et mangfoldig og inkluderende samfunn.

Flere tester

NIPT er i seg selv hverken et onde eller et gode. Det kommer helt an på hvordan man bruker teknologien. Det finnes ulike NIPT-tester.

En av dem, som utvilsomt er et gode, er testen som brukes for å finne blodtypen til barnet. Denne testen er aktuell når mor er blodtypen rhesus-negativ. Hun kan da utvikle antistoffer mot barnets hvis dette er rhesus-positivt, noe som kan medføre alvorlig sykdom og i verste fall død hos fosteret.

For kort tid siden ble imidlertid denne NIPT-testen godkjent i Norge, noe som er meget positivt fordi man da kan starte behandling allerede i svangerskapet.

Norsk gynekologisk forening anbefaler at testen utføres etter uke 25 for å unngå etiske problemstillinger.

Man kan dermed være for enkelte NIPT-tester, der det gagner fosteret, og imot andre NIPT-tester, der det ikke gagner fosteret.

Sauser sammen

Dette blander Ida Spinnangr sammen i sitt tidligere innlegg på #2sitert. Hun får det til å virke som at man tester blodtyper og trisomier i samme test. Dette er feil.

NIPT-testen som vi nå diskuterer gir ikke informasjon om andre diagnoser enn ulike trisomier. Formålet er å oppdage kromosomavvik som ikke kan behandles og der løsningen i de fleste tilfeller blir å ta abort.

Er det virkelig dette vi ønsker? Hvilke signal sender vi til menneskene med Downs syndrom og deres familier?

Et tilbud til alle?

Det er også et poeng at det vil være vanskelig å forsvare at denne NIPT-testen, som skal erstatte dagens KUB-test, kun skal tilbys kvinner over 38 år og de som befinner seg i risikogruppen.

Vi vet at de som føder flest barn med Downs syndrom i dag er yngre kvinner. Hvorfor skulle ikke disse kvinnene få samme test, hvis man mener det er så viktig å finne barn med et ekstra kromosom?

Vi frykter derfor at vi i fremtiden kan stå overfor en situasjon der norsk helsevesen, meget effektiv, leter etter barn med Downs syndrom blant alle gravide.

Det bekymrer oss stort.

Hvis 90 prosent av de som lignet på deg ble abortert og valgt bort, hvordan ville du sett på deg selv og din egenverdi?

Dette innlegget ble publisert på TV2 sine nettsider tirsdag 22. november 2016. 

Illustrasjonsfoto: Eva Snoijink

14 Delinger