team1


Publisert: 20.06.17  Skrevet av: Ingjerd Våge, Kommunikasjonsrådgiver  Foto:

Les om temaene som Menneskeverd er opptatt av i regjeringens evaluering.

Fredag la helseminister Bent Høie (H) frem regjeringens evaluering av bioteknologiloven. Her følger et utdrag fra meldingen om temaer som omhandler barnet i mors mage fra befruktning til fødsel. Du kan lese hele meldingen her.

Om tidsgrense for lagring av befruktede egg

Etter bioteknologiloven § 2-16, andre ledd skal befruktede egg destrueres eller avgis til opplæring og kvalitetssikring etter fem års lagring.

Departementet slutter seg til Helsedirektoratets vurdering av at dagens grense på fem år i noen tilfeller kan gi uheldige konsekvenser for par som ønsker å benytte seg av lagrede befruktede egg. Det bør ikke være slik at et lagret befruktet egg destrueres, når det kunne ha vært benyttet.

Om preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Preimplantasjonsdiagnostikk betyr at man gjør en genetisk undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren. Målet med PGD er å redusere risikoen for å overføre alvorlig, arvelig sykdom eller utviklingsavvik fra foreldre til et fremtidig barn. Ved PGD blir kvinnen gravid ved hjelp av assistert befruktning. En genetisk undersøkelse utføres før det befruktede egget settes inn i kvinnens livmor. Befruktede egg med den aktuelle gen- eller kromosomfeilen velges bort, og egg uten den aktuelle feilen settes inn.

PGD gir mulighet for par, hvor en eller begge er bærer av en alvorlig arvelig sykdom, til å få barn uten den aktuelle sykdommen. PGD, i kombinasjon med vevstyping, gir dessuten mulighet for å behandle et alvorlig sykt barn som allerede er født gjennom stamcelledonasjon.

For mange par er PGD en mer skånsom fremgangsmåte for å unngå å få et alvorlig sykt barn enn fosterdiagnostikk og påfølgende abort. Helsedirektoratet mener derfor kriteriene for PGD bør bli mer lik indikasjonene for genetisk fosterdiagnostikk. På en annen side kan det være viktig å opprettholde en restriktiv praksis og hindre at PGD gradvis tas i bruk ved mindre alvorlige sykdommer eller tilstander. Det vises til at PGD innebærer at befruktede egg velges bort på grunn av bestemte genetiske egenskaper.

Departementet vil derfor foreslå at bioteknologiloven endres slik at det i noen tilfeller åpnes for å tilby PGD selv om søkerne ikke har fått påvist bærerstatus. Dersom det er 50 prosent sannsynlighet for at en av søkerne er bærer av den aktuelle genfeilen, bør dette være tilstrekkelig til å kunne tilby paret PGD. Det må dreie seg om en genfeil som gir stor sannsynlighet for å utvikle en alvorlig arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter, for eksempel Huntingtons sykdom. Det må også være stor sannsynlighet for at sykdommen kan videreføres til et kommende barn.

Om forskning på overtallige befruktede egg

Etter departementets vurdering bør det generelle forbudet mot å skape genetiske endringer som går i arv til kommende generasjoner videreføres. Det samme gjelder forbudet mot å forske på og fremstille menneskelige embryoer ved kloning.

Vi har et særskilt ansvar overfor fremtidige generasjoner for at de ikke utsettes for utilsiktede medisinske, biologiske og sosiale konsekvenser som følge av endring av arvelige genetiske egenskaper.

På den annen side kan det hevdes at det også kan være etisk uforsvarlig å avstå fra forskning som kan gi kunnskap om behandling som kan bidra til å forhindre overføring av alvorlig genetisk sykdom. Slik forskning kan føre til nye behandlingsmetoder som vi senere selv ønsker å ta i bruk.

Departementet mener likevel at usikkerheten om følgene av genetiske endringer innebærer at vi bør ha en føre–var-tilnærming til endring av genetiske egenskaper som kan gå i arv. Det kan også stilles spørsmål ved om det er etisk riktig i seg selv å gjøre genetiske forandringer i arvestoffet som påvirker påfølgende generasjoner uten deres samtykke. Forbudet mot forskning som kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller bør derfor opprettholdes.

Departementet støtter derfor ikke Bioteknologirådets forslag om å åpne for forskning i form av genmodifisering av befruktede egg på vilkår av at embryoene destrueres innen 14 dager.

Departementet er klar over at slik forskning kan gi kunnskap om menneskets biologi som kan lede til bedre metoder for diagnostikk og behandling av sykdom og infertilitet. Samtidig vil kravet om at embryoene skal destrueres innen 14 dager sikre at genetiske endringer ikke vil gå i arv. Slik forskning er det nylig åpnet opp for blant annet i Sverige og England.

På den annen side vil det å åpne for genmodifisering av befruktede egg være å krysse en etisk grense som igjen vil utfordre nye grenser som for eksempel hvor lenge man kan vente med å destruere embryoet det forskes på.

Om fosterdiagnostikk

NIPT/NIPD (Non-Invasive Prenatal Test/Diagnosis) som fosterdiagnostikk utføres på fosterets DNA gjennom den gravides blod og kan utføres fra 9 -11 svangerskapsuke. NIPT kan bl.a. brukes til å finne ut fosterets kjønn og undersøke enkelte gensykdommer og trisomier (f.eks. trisomi 13, 18 og 21).

Testen kan også brukes for å identifisere RhD-positivt foster hos RhD-negative gravide, slik at de kan gis nødvendig medisinsk oppfølging. Denne undersøkelsen er ikke fosterdiagnostikk i tradisjonell forstand. I Norge tilbys nå RhD-undersøkelsen av foster til alle RhD-negative gravide.

For diagnostisering av trisomier må en positiv NIPT suppleres med invasiv undersøkelse for å avkrefte eller bekrefte funnet. NIPT er imidlertid mer nøyaktig og presis enn dagens kombinasjon av ultralyd og blodprøve (KUB test), og vil med høy grad av sikkerhet kunne utelukke flere gravide fra gruppen med mulige trisomier.

I politisk plattform fremgår det at regjeringen vil «ikke innføre et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve for alle gravide, jf. samarbeidsavtalen». Dette står fast. Dagens vilkår setter nødvendige grenser for fosterdiagnostikk og bør videreføres. Hensynet til å sørge for et samfunn hvor det er en plass for alle veier tungt. Det samme må også gjelde for kunnskap om fosterets kjønn.

Om genterapi

Forbudet mot å skape genetiske endringer som går i arv til kommende generasjoner bør også videreføres. Genterapi er fortsatt forbundet med stor usikkerhet.

Behandling med genterapi på befruktede egg og behandling som kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller bør derfor fortsatt være forbudt.

Dette betyr blant annet at CRISPR/Cas9-metoden ikke kan brukes til å behandle arvelige defekter i befruktede egg og kjønnsceller.

Departementet foreslår imidlertid å åpne for genterapi på fostre ved tilstander som fører til uopprettelig skade allerede før fødselen. Dette er behandling som kan forebygge alvorlig skade hos fosteret uten at genetiske endringer vil gå i arv.