team1


Publisert: 14.08.17  Skrevet av: Susanne Ward Ådlandsvik, Informasjonskonsulent  Foto: Anders Kjøndal

Da Kine Kraggerud (24) ble gravid som 19-åring, var det ingen selvfølge at hun valgte å beholde barnet.

(Først publisert i Vern om Livet 02/17 – Menneskeverds medlemsmagasin. Stå opp for menneskeverdet og sikre deg fremtidige utgaver ved å bli medlem her.)

Kine hadde akkurat fylt 19 år da hun oppdaget at hun var gravid. Hun var ikke ferdig med videregående og slett ikke klar for å bli mamma. Ingenting lå til rette, verken økonomisk eller praktisk.

– Det kunne ikke være mulig. Kjæresten min og jeg hadde gjort alt riktig og beskyttet oss. Men plutselig sto vi der og måtte stille oss spørsmålet: Abort eller ikke?

Stemmene rundt det unge paret rådet Kine til å ta abort. Kun tre av hennes nærmeste oppmuntret henne til å bære fram barnet.

– Hadde det ikke vært for én av de stemmene, hadde jeg tatt abort, forteller hun.

 

 

 

 

Finere og finere for hver dag

Det regner på Grünerløkka denne ettermiddagen. Det er satt opp tivoli i Sofienbergparken, og mamma Kine lover at Mateus (5) skal få dra dit og kjøre karusell og radiobil i løpet av helgen. Men ikke nå. Nå sitter han glad og fornøyd med bolle og kakao på kafé og blir intervjuet sammen med mamma og pappa.

Det er Jonas Kraggerud (24) som er pappa, selv om det ikke er han som er den biologiske faren. Han og Kine møttes første gang for to år siden, ble kjærester for ett år siden og giftet seg i september 2016. Mateus hadde ikke kontakt med sin biologiske far da Jonas ble kjæreste med mamma’n hans, og han knyttet seg raskt til Jonas.

– Det var tydelig at han søkte en farsfigur. Så kalte han meg også pappa fra første stund, smiler Jonas.

Men han innrømmer at han ikke helt visste hva han gikk til.

– Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle få barn akkurat nå og følte meg ikke klar for det. Men det har vært utrolig fint å bli pappa. Det blir faktisk finere og finere for hver dag. Familiebånd handler ikke om blod, men om relasjon, sier han.

Kine og Jonas giftet seg i september. – Mange sa til meg at det ville være vanskelig å finne en partner når jeg hadde barn, forteller Kine.

Forberedt på å være alenemor

Kine var forberedt på en tilværelse som alenemor. Mange sa til henne at det ville bli vanskelig å finne en partner når hun hadde barn.

– Det var ikke så mange som var interessert i en pakkeløsning, ble jeg fortalt. Og siden barnefaren forsvant ut av bildet under svangerskapet, var det en skremmende tanke at jeg kanskje skulle være alene med omsorgen for barnet mitt. Men ting blir heldigvis ikke alltid som man frykter, sier Kine.

Hun husker godt usikkerheten hun følte før hun bestemte seg for å beholde Mateus.

– Jeg kunne ikke forstå hvordan jeg, som var et barn, skulle ta vare på et barn. Og jeg hadde så mange spørsmål, men visste ikke hvem jeg skulle spørre.

Vendepunktet kom da hun var på ultralydundersøkelse og ble spurt om hun hadde lyst til å se barnet.

– Det forandret alt for meg. Da så jeg tydelig at det var et menneskeliv, forteller hun.

– Det er et privilegium å få oppdra et lite menneske. Å beholde Mateus er det beste valget jeg har tatt, sier Kine.

Slutt med kjæresten

Etter at hun hadde seg bestemt seg for å beholde Mateus, fikk hun tilbud om noen å snakke med.

– Det var et tilbud jeg kunne ha trengt før, for det var så mange følelser og tanker å sortere. Men jeg fikk veldig god oppfølging i svangerskapet og god hjelp fra det lokale NAV-kontoret, forteller Kine.

Den siste delen av svangerskapet ble ekstra tøff.

– Det ble slutt med kjæresten og jeg følte at fremtiden min var knust. At det ikke fantes noe håp og at livet var ferdig, sier Kine.

Mamma’n til en god venninne ble en viktig støttespiller. Hun hadde selv fått barn tidlig, og Kine tok kontakt med henne for å høre om hennes erfaringer.

– Det var godt å ha henne. Hun ble et forbilde og en inspirasjonskilde. Og hun stilte opp og hjalp meg masse, ikke minst med brukt utstyr til Mateus da han ble født. Hun ga meg også håp når det gjaldt å finne en partner til tross for at jeg hadde barn. Hun hadde selv møtt en mann mens hun var alenemor, de giftet seg og fikk fire barn sammen, forteller hun.

Kine tror det er viktig med informasjon fra noen som har vært gjennom en lignende situasjon.

– Jenter som blir uønsket gravide, burde få et tilbud om å få snakke med noen som har valgt å beholde barnet sitt og som kan dele sine erfaringer for å vise at det er mulig, til tross for ung alder og andre hindringer. Og så bør man være opptatt av hvordan man kan hjelpe til å avlaste og tilrettelegge for at barnet kan få en god og trygg fremtid i stedet for å snakke om at det ikke skal være en fremtid, mener hun.

Handler om kjærlighet

Kine kan nesten ikke huske livet sitt før hun ble mamma.

– Livet mitt har endret seg totalt. Å være mamma har gitt livet mer mening, det har blitt mer innholdsrikt. Det er et privilegium å få oppdra et lite menneske. Og det å ha ansvar for et annet menneske gir motivasjon til å gjøre det bra i livet. Å være mamma handler ikke om alder eller om situasjonen jeg står i, men om hvilken kjærlighet jeg kan gi til barnet mitt, sier hun.

Før Mateus ble født, tenkte hun at det å være mamma ville oppta all tiden hennes.

– Jeg trodde jeg måtte bruke alle kreftene mine.  Jeg hadde begrenset det i hodet mitt, men livet mitt ble så mye bedre. Du trenger ikke å slite deg ut for å være en god mamma, sier Kine.

Jonas fikk kortere tid enn Kine til å forberede seg på foreldrerollen.

– Det har vært en bratt læringskurve når det gjelder barneoppdragelse, innrømmer han.

– Men man lærer utrolig mye om seg selv når man skal forholde seg til barn. Ikke minst hvor hyklerske vi voksne ofte er, når vi sier én ting til barn og handler stikk motsatt selv, sier han.

Jonas skryter av Kine som har gjort en god jobb med oppdragelsen så langt.

– Hun var både mamma og pappa de første årene, og han har lært mye og blitt veldig selvstendig, sier Jonas.

Mateus gjør grimaser til fotograf Anders.

Det beste valget

Mateus har drukket opp kakaoen og spist opp bollen sin. Han har også smilt – og laget grimaser til fotograf Anders og fått plaster på et sår på fingeren. Nå vil han snart hente sykkelen sin og dra hjem. Han vet det venter en liten premie fordi han var så tålmodig mens mamma og pappa ble intervjuet.

I det siste har Mateus hatt jevnlig samvær med sin biologiske far, og i morgen skal de være sammen.

– Faren synes det er greit at det er Jonas som er «pappa» og vi tre voksne samarbeider godt når det gjelder Mateus, forteller Kine.

Hun ser bort på den lille gutten som er i ferd med å ta på seg den blå regnjakken sin.

– Tanken på at jeg nesten valgte ham bort, er veldig vond. At jeg valgte å beholde ham er det beste valget jeg har tatt, avslutter Kine.