team1


Publisert: 11.10.17  Skrevet av: Daniel Joachim Kleiven,   Foto: Julio de la Torre

Mer enn 50 millioner jenter mangler i India, men vi ser likevel få paroler om dette i kvinnesakstog. Ny teknologi har gjort det lettere for foreldre å fjerne uønskede døtre.

(Først publisert i Vern om Livet 03/17 – Menneskeverds medlemsmagasin. Stå opp for menneskeverdet og sikre deg fremtidige utgaver ved å bli medlem her.)

I 1985 innførte den amerikanske feministen Mary Anne Warren begrepet «Gendercide» for å karakterisere den systematiske sorteringen av jenter i mange land som et folkemord. Med litt bakgrunnskunnskap gir denne analogien enda bedre mening. Da juristen Raphael Lemkin introduserte uttrykket «folkemord» under andre verdenskrig, levde han som polsk jøde under Holocaust, en systematisk utryddelse av jøder. For Lemkin var det et folkemord å myrde mennesker, bare på grunnlag av hvem de var, uavhengig av om de da var jøder eller kvinner.

India er verdens farligste sted å være en jentebaby, skrev daværende reporter i Times of India, Rukmini Shrinivasan i 2012. Innenfor og utenfor mors mage avsluttes jenters liv i store antall. En FN-rapport fra 2011 oppdaget at en indisk jente i alderen ett til fem år har 75 prosent høyere sannsynlighet for å dø enn en indisk gutt. Dette er den største kjønnsdifferansen i barnedødelighet for noe land i verden.

Satt vekk for å dø

Historisk sett har det aldri vært enkelt å være kvinne i India. Kvinner har vært diskriminert i familieliv, arbeidsliv og i samfunnet. India er et fargesprakende lappeteppe av mennesker med ulike kulturer og etnisiteter. Den kjente kasteordningen, hvor samfunnet inndeles i kaster med forskjellig rang, har lenge vært en forsterkende kilde til diskriminering.

Mange foreldre i India ønsker seg guttebarn. Det finnes både økonomiske og sosiale årsaker til det. Den eldste gutten forventes å ta seg av foreldrene i høy alder. En gutt er forventet å sikre en bedre pensjonisttilværelse enn en kvinne. Når kvinner gifter seg, forventes brudens familie å betale en stor sum til brudgommens familie. Bruden blir dessuten etter bryllupet en del av kasten til brudgommen, noe som kan være en bitter mynt å svelge for brudens foreldre. Når foreldrene dermed sitter med en jente i hendene etter fødselen, er skuffelsen ofte stor, og jenta kan i verste fall bli satt vekk for å dø i stillhet.

Uønsket i samfunnet

«Hver region har sine egne tradisjoner for hvordan jentebarn skal drepes. Noen steder druknes barnet i en bøtte med melk, andre steder blir barnet gitt store mengder salt eller begravet levende. Det forekommer også at barna blir påført lungebetennelse og diaré for å få dødsfallet til å virke naturlig. Det er ikke bare de første timene og dagene etter fødselen som er farlig for jentene. Jenter under fem år har veldig høy dødelighet. De ammes kortere enn guttene og gis ikke nok mat. De vaksineres ikke og får ikke medisiner hvis de blir syke. Det er drap gjennom neglisjering.»

Erik Lunde beskriver praksisen slik i sin rykende ferske bok «Uønsket» (Vårt Land forlag 2017). Boken tar for seg åtte eksempler på hvordan menneskeverdet trues i vår tid, og indiske jenter skildres hyppig som eksempel på flere av disse.

Selv om selektiv abort, spedbarnsdrap og grov mishandling av jenter og kvinner finner sted i mesteparten av landet, finnes det enkelte lokalområder hvor det knapt fødes jenter lenger. Hele regioner har ikke sett bryllupsparader marsjerende gjennom gata på flere år, fordi det ikke lengre finnes noen single kvinner i gifteklar alder. Å forbli ugift i høyere alder er skambelagt i India. Med knapphet på kvinner utbres en praksis av at flere menn må dele på en kvinne. Noen ganger hele flokker med brødre.

Dansende indisk jente

Det finnes lokalområder i India hvor det knapt fødes jenter lenger.

Mer effektiv sortering med bedre teknologi

Man ville kanskje forvente at etter hvert som Indias økonomiske vekst tiltar, ville denne barbariske praksisen avta, som ofte drives frem av fattigdom og desperasjon. Men med fremveksten av ny og mer tilgjengelig teknologi har det stikk motsatte skjedd. Ultralyd gjør at fosterets kjønn kan avsløres på et tidlig stadium, og gjør avgjørelsen om å avslutte livet enklere for mange, selv i velstående familier. På samme måte som ny teknologi gjør nordmenn i bedre stand til å oppdage og sortere vekk barn med Downs syndrom, skjer det samme med jenter i India. Det er derfor liten grunn til å tro at praksisen vil stoppe, dersom ikke verdenssamfunnet sier tydeligere fra.

Det er i utgangspunktet ulovlig å bruke ultralyd for å finne ut barnets kjønn i India, men det er likevel en utstrakt og velkjent praksis. Lunde beskriver hvordan leger til og med har utviklet sitt eget kodespråk for å unngå å bli oppdaget av myndighetene. Etter undersøkelsen kan legen anbefale mannen «ta med kona på en ferietur til Rajasthan». Rajasthan er kjent som «den blå byen», og kommuniserer at barnet i magen er en gutt. Hvis legen derimot anbefaler å «ta henne med til Jaipur», er Jaipur kjent som den «rosa byen». Foreldrene forstår dermed at det er en jente, hvor legen gir et tydelig hint om at abort er en tilgjengelig mulighet.

Fra naturens side fødes det omtrent 5-6 prosent flere gutter enn jenter. Kortere forventet levetid og økt risiko tenderer mot å jevne ut kjønnsbalansen etter hvert som årene går. En indisk befolkningsundersøkelse fra 2011 viste derimot at kjønnsbalansen var på et historisk lavmål, med bare 914 jentebarn per 1.000 guttebarn. Det tallet var en kraftig nedgang fra 927 i 2001, og viser mest sannsynlig en skremmende utvikling.

Indisk kvinne

At 200 millioner kvinner mangler i befolkningen, ignoreres i stor grad av de fleste kvinnesaksforkjempere.

Aktivister ønsker forandring

Rita Banerji tilhører en ny generasjon indiske aktivister som ønsker å gjøre opprør mot denne utviklingen. Hun står bak «50 Million Missing Campaign», og beskriver sitt opprør:

– Jeg er indisk kvinne, og landet mitt forteller meg: «Vi tar livet av din sort i milliontall, som fluer. Du er ikke menneskelig. Du er ingenting. 20 prosent av kvinner har blitt utryddet fra befolkningen. Det må folk få høre om. Dette er uten paralleller i menneskehetens historie. Kina er det andre landet med «Gendercide», men det som gjør India langt verre enn Kina, er apatien til de indiske myndighetene.

Erik Lunde konstaterer at det er mange som stiller seg spørsmålet om hvordan dette kunne skje rett foran øynene våre.

– Det er trolig 200 millioner kvinner som mangler på verdensbasis. Det skyldes at kvinner mange steder anses for å ha lavere status. I India er feministaktivistene frustrerte over at det er få som bryr seg om dem utenfor India. De opplever at det er mange som ikke tør å ta tak i disse temaene, fordi de også berører andre følsomme temaer, slik som abort.

Indisk jente posererer

En FN-rapport fra 2011 oppdaget at en indisk jente i alderen ett til fem år har 75 prosent høyere sannsynlighet for å dø enn en indisk gutt.

Debatt forbi skillelinjer

Lunde tror at vi må ut av skyttergravene og samarbeide på tvers av uenigheter, om vi noensinne skal klare å løfte debatten om sortering.

– Det som var interessant for meg i India, var at jeg møtte klassiske livsvernere, som jobbet for å beskytte det ufødte livet, og moderne feminister, som arbeidet for selvbestemt abort. Men det de var enige om, var at det måtte bli forbudt å selektere på grunnlag av kjønn. Om man ikke klarte å gjøre noe med denne sorteringen, ville man heller ikke klare å bedre kvinners situasjon i India.

Erik Lunde

Erik Lunde. Foto: Vårt Land forlag

– Det gjorde inntrykk på meg. I den norske debatten om sortering går folk ned i skyttergravene så snart den kommer opp. Det påligger kanskje et ansvar på begge sider for det. Men jeg synes det er underlig at det mest kraftige uttrykket på kvinners undertrykkelse i verden i dag, at 200 millioner kvinner mangler i befolkningen, ignoreres i så stor grad av de fleste kvinnesaksforkjempere i dag.

I mellomtiden har de fleste av oss vært uvitende om, eller betraktet den indiske situasjonen i stillhet. Kanskje vi kan håpe på en oppblomstring av plakater og paroler for de indiske jentene på neste kvinnedag?

Hør Erik Lunde i tredje episode av Menneskeverds nye podkast, «Menneskeverdig». Tilgjengelig på iTunes og våre nettsider.

«Uønsket», boken til Erik Lunde, er tilgjengelig både på nett og i de fleste bokhandler.