team1


Publisert: 11.09.18  Skrevet av: Maria Elisabeth Selbekk, Informasjonsansvarlig  Foto: Faksimile fra avisen Vårt Land

98 Delinger

De siste ukene har debatten om selvbestemt abort vært oppe etter at AUF var først ute med å varsle at de ønsker å gå inn for selvbestemt abort fram til uke 18. Flere ungdomspartier hang seg på med ulike forslag om utvidelse, og det toppet seg da Unge Venstre-lederen gikk ut og sa at grensen burde økes til uke 24. Her gir vi deg oversikten over debatten i tillegg til flere argumenter for hvorfor samfunnet aldri bør utvide dagens abortlovgivning.

Ungdomspartier
24. august kunne vi lese i avisen Vårt Land at AUF-leder Mani Husseini vil utvide abortgrensen med seks uker, fra 12 til 18 uker, og fjerne abortnemndene. Dagen etter parerer Unge Venstres leder Sondre Hansmark med at han ønsker at partiet hans skal doble dagens abortgrense – fra 12 uker til 24 uker. Hansmark begrunner avgjørelsen sin med at kvinners rettigheter må veie tyngst, og at vilkåret som indikerer at fosteret er et menneske med moralsk status først oppfylles når fosteret kan føle smerte og ubehag – en grense han mener går ved uke 24.

Dagens lovverk gir kvinnen selvbestemmelse fram til utgangen av uke 12 i svangerskapet. Etter det må hun søke en nemnd som bare innvilger abort etter visse kriterier, blant annet ved sykdom hos fosteret eller hvis kvinnens livssituasjon er av en slik art at hun ikke klarer å ta vare på barnet.

Forsidene fra Vårt Land viser den store abortdebatten som har rast de siste ukene.

Ingen endring
Få dager senere kom det fram at FpU allerede i april i år gikk inn for å utvide abortgrensen til uke 18. Dette vedtaket hadde ikke vært offentlig kjent før nå. Fra før har Sosialistisk Ungdom sagt at de vil øke grensen til uke 18, og nå hang også Rød Ungdom seg på de unge stemmene som talte for en utvidelse. Til nå har ingen av moderpartiene uttalt at de vil gå samme vei som ungdomspartiene. Høyre-leder og statsminister Erna Solberg sa denne helgen følgende: – Etter debatten som har vært den siste tiden vil Høyre markere at vi står fast ved abortloven slik den er utformet i dag. Vi mener den ivaretar avveiningene mellom kvinners rett til å bestemme over egen kropp og hensynet til det ufødte liv. Også helsepolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkhol, sier til Vårt Land at partiet ikke kommer til å gå inn for en utvidelse til 18 uker.

Bekymringsverdig
Vi i Menneskeverd, og mange med oss, reagerte med forferdelse og bekymring på ungdomspartienes forslag. Stortingspresident Tone Trøen (H) var raskt ute og advarte mot å endre abortloven. – Flytter vi dagens abortgrense, så endrer vi samfunnet vårt, sa hun til Vårt Land. – Det er klart at når man kan få vite kjønnet – og har en abortgrense på 18 uker, ja, så må vi våge å kalle det et sorteringssamfunn, sa hun. Svært mange aviser rykket ut på lederplass og advarte mot utvidelse, blant dem Dag og Tid, Vårt Land, Nationen, iTromsø, Hamar Arbeiderblad, VG, Romerikes Blad og Dagsavisen, og flere stortingspolitikere fra både KrF og Høyre gikk ut mot disse forslagene. Mange beskriver dagens abortlov som et vellykket kompromiss mellom abortmotstanderne og de som er for fri abort, og mener det ikke er noe poeng i å røre ved noe som har fungert godt i førti år. Samtidig er det også mange som påpeker de store utfordringene ved å utvide grensen for selvbestemmelse. Bare det at flertallet av dagens ungdomspartier nå hever stemmen for utvidelse, er et faresignal for samfunnet.

Nemnder og sortering
Å fjerne abortnemndene er noe flere av ungdomspolitikerne talte positivt for. De mener at dagens system er nedverdigende for kvinner og i tillegg unødvendig når over 90 prosent av kvinnene som søker abortnemndene får innvilget aborten. Problemet med å fjerne abortnemndene kan likevel være fatale.

Vi i Menneskeverd har påpekt at abortnemndene for det første kan fungere som en buffer for mange gravide som i utgangspunktet er veldig usikre. Det at man må søke en nemnd kan i seg selv føre til at flere kvinner endrer synspunkt og velger å beholdet barnet likevel. Det mener vi er positivt. I tillegg er det slik at abortnemndene skal sørge for at det bare er de kvinnene som faller inn under kriteriene for senabort som får innvilget dette. Ved å fjerne nemdene, fjerner vi også muligheten for å vite hvorfor kvinner tar abort så sent – og muligheten til å kontrollere det. I dag er det fullt mulig å finne ut både kjønn og andre egenskaper ved fosteret lenge før den ordinære svangerskapskontrollen rundt uke 17/18, og mange kvinner benytter seg av private klinikker for å tidligst mulig få vite hvordan det står til med barnet. Uten nemndene og grensen på 12 uker risikerer vi å få et samfunn hvor man kan sortere bort barn som ikke har «riktig» eller ønsket kjønn. Det betyr også at vi legger alt ansvar over på kvinnen i en sårbar fase hvor hun trenger veiledning og støtte.

Professor og overlege Ola Didrik Saugstad påpekte i Dagsnytt Atten 7. september at mange kvinner verdsetter nemndene. – Mange kvinner opplever det som en styrke at man har en nemnd hvor man kan diskutere. Også jordmødre som opplever senabort som vanskelig, sier at det er lettere å forholde seg til aborten når man vet at dette er behandlet i en nemd, sier han.

Uke 18 og uke 24
Når man nærmer seg uke 18 er fosteret blitt så stort at aborten må gjennomføres som en fødsel. Ved å øke grensen til uke 18, uke 22 eller uke 24, må man også stille seg spørsmålet: Hvem skal gjøre jobben? Disse forslagene er også etisk svært problematiske når vi i dag vet at over 80 prosent av de barna som blir født i uke 23, overlever. Med legevitenskapens stadige fremskritt, må vi sørge for at den absolutte grensen for senabort aldri kommer i nærheten av grensen for når vi kan redde for tidlig fødte barn. Også Prematurforeningen har uttalt at disse forslagene er noe de vil kjempe mot.

Ola Didrik Saugstad siterte i sin kronikk i Aftenposten følgende SMS han hadde fått av en jordmor som slett ikke er imot dagens abortlov: «Skummelt at ungdomspartier uttaler seg så kunnskapsløst. Vi hadde for ikke lenge siden en såkalt «18-uker» som gispet i nesten en time. Brutalt og uvettig! De som er for en liberalisering kan selv få sitte med barnet på fanget, gi trøst og støtte til det slutter å gispe og puste. Dette er den aller verste delen av det å være jordmor og lojal mot systemet.»

En dårlig idé
I dag har vi vesentlig større kunnskap om barnets utvikling i mage fra uke til uke enn det vi hadde i 1978, da abortloven kom. I tillegg har legevitenskapen gjort det slik at vi stadig redder yngre og yngre fortidligfødte barn. Vi i Menneskeverd jobber kontinuerlig med å synliggjøre verdien til fosteret og arbeider for å få aborttallene ned, og mener den logiske slutningen bør være å innskrenke abortloven enn å utvide den. I tillegg er abortlovens paragraf 2c en skamplett i lovverket vårt. Ordet «sykdom» er ikke definert under kriteriene for å få innvilget senabort, noe som gjør det mulig å ta abort helt inntil senabortgrensen på 21 uker + 6 dager på fostre med påvist Downs syndrom. Vi gir aldri opp kampen for de alle minste.

98 Delinger