team1


Publisert: 19.02.19  Skrevet av: Maria Elisabeth Selbekk, Informasjonsansvarlig  Foto:

– Da debatten om fosterreduksjon gikk i 2016, overleverte du, Olaug, meg over 20 000 underskrifter til støtte for det som vi i dag gjør, nemlig å lovregulere tvillingabort slik at den må behandles i nemnd, sa helseminister Bent Høie (H) under pressekonferansen hvor Regjeringen la fram sitt forslag.

I dag, tirsdag 19. februar, la Regjeringen, ved helseminister Bent Høie (H) og fungerende partileder i KrF, Olaug Bollestad, fram sitt forslag til endringer i abortloven. Disse endringene innebærer at tvillingabort, altså å ta abort på én av flere fostre i et flerlingesvangerskap uten nemndbehandling, blir forbudt.

– Regjeringens forslag er å endre abortloven. Forslaget er at alle fosterreduksjoner skal behandles i nemnd, og kvinner som ønsker fosterreduksjon må derfor søke en nemnd på lik linje med alle andre kvinner som ønsker abort etter uke 12. Det vil innvilges etter dagens kriterier for abort etter uke 12, og det vil derfor ikke være tilstrekkelig å vise til at omsorgsbyrden vil være større ved to enn ved ett barn, sa helseminister Bent Høie under dagens pressekonferanse.

– Abortnemndene skal legge stor vekt på hvordan kvinnen selv vurderer sin situasjon. Fosterreduksjon kan innvilges dersom antall fostre fører til fare for spontanabort eller for tidlig fødsel. Men nå blir det altså mer forutsigbart hva som skal skje og hvordan det skal skje, sa han.

Tidligere generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen, overleverte i mai 2016 20 000 underskrifter mot tvillingabort til Kjersti Toppe (Sp) og Olaug Bollestad (KrF) i Helsekomiteen. Underskriftene var samlet inn av Menneskeverd som en reaksjon på åpningen for tvillingabort i Norge.

I pressekonferansen la Høie frem hele prosessen rundt justisdepartementets lov-vurdering av praksisen og veien fram til dagens forslag om å endre loven.

En lang prosess
Mai 2009 fikk Helsedirektoratet brev fra flere leger med spørsmål om hvorvidt det er forbudt å ta abort av én av to friske tvillinger. Dette hadde skjedd et par ganger tidligere, og de ønsket nå en avklaring.

I 2010 sendte Helsedirektoratet brev til Helsedepartementet. Men så gikk årene. Ingen fikk svar fra departementet. Dette var situasjonen da Høie kom inn i departementet i 2014.

Han ba direktoratet se på de faglige sidene av saken, og ha ba justisdepartementet gjøre en lovtolkning på grunnlag av utredningen i direktoratet for å kunne gi svar på det disse legene hadde etterspurt.

– I 2016 kom svaret. Justisdepartementet sa at retten til abort også gjelder ett av to friske fostre før uke 12. Dette var altså en lovtolkning av en lov som kom da fosterreduksjon ikke var mulig. Det var også klart at dersom dette ikke skulle være mulig, så krevde det en endring i abortloven. Det var ikke aktuelt for regjeringen som da satt ved bordet, fortalte Høie.

– En stor seier
Fungerende partileder i KrF, Olaug Bollestad, som siden 2013 har sittet i Helse- og omsorgskomiteen, forklarte hvorfor dette har vært en viktig sak for KrF lenge.

– For oss var dette krevende, og det var noe som heller ikke var mulig da abortloven kom. Spørsmålet reiste seg da om man skulle bruke den nye teknologien til å fjerne en frisk tvilling fra et flerlingesvangerskap. Juridisk, etisk og medisinsk er dette svært problematisk. Det krever et medisinsk inngrep, selv om dette faller innunder selvbestemt abort. Fosterreduksjon er en form for selektiv abort og er et avansert inngrep. Tvillingabort kan også sette den gjenværende tvillingens liv i fare, sa hun.

Bollestad svarte også på spørsmål om hvor viktig dette er for KrF.
– Jeg synes dette er en stor seier, fordi det blir en endring i abortloven.

–  Da debatten gikk i 2016, overleverte du, Olaug, meg 20 000 underskrifter til støtte for det som vi i dag nå vedtar, la Bent Høie til.

Selvbestemmelse
KrFs forslag om å endre dette ble nedstemt i Stortinget i 2016. Norge ble dermed et av de mest liberale landene i Europa, og utenlandske kvinner tok kontakt for muligheten til å få utført dette. Men slike inngrep har ikke blitt utført på utenlandske kvinner fordi de ikke har vært i landet når de har søkt.

Danmark behandlet denne problemstillingen for få år siden, og de konkluderte med at det ikke skal være selvbestemt tvillingabort.

– Fagmiljøene i Norge har også etterlyst en presisering og har ment at spørsmål om fosterreduksjon bør nemndbehandles og ikke være selvbestemt, poengterte Bollestad.

På spørsmål om dette er et angrep på kvinners selvbestemmelse, svarte Bent Høie følgende:
– Jeg mener at loven fra 1978 er klar på kvinners selvbestemmelse før uke 12. Situasjonen har siden 2016 vært at man også har åpnet for selvbestemmelse for noe som ikke er et svangerskapsavbrudd, men en fosterreduksjon. Svangerskapet avbrytes ikke, men fortsetter. Dette var aldri en aktuell problemstilling da loven kom. Det vi gjør nå er å fjerne selvbestemmelsen og presisere at man må søke nemnd. Jeg mener at dette ikke er et angrep på selvbestemmelsen; den står klar før uke 12 på svangerskapsavbrudd, ikke fosterreduksjon.

 

Se hele pressekonferansen her:
Regjeringens pressekonferanse om lovforslag ute på høring. 

3K Delinger