En stemme for det stemmeløse livet

– Det ufødte barnets liv er mer truet enn noensinne. Vi må heve røsten på en respektfull måte og være en stemme for det stemmeløse livet, sier Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius, stortingsrepresentant for KrF fra Agder.

Da Jorunn Lossius var gravid med minstemann for 14 år siden, hadde hun, i likhet med mange andre gravide, en god kul på magen i uke 22. Hun hadde kjent tegn til liv i flere uker, hadde gitt barnet navn, og hun og mannen både snakket og sang til den lille i magen. De hadde lært av jordmor at han nå var stor nok til både å kunne høre og kjenne igjen stemmene deres.
Hun ble både rystet og sjokkert da SV på vårens landsmøte vedtok å utvide abortgrensen til uke 22. Så rystet at hun lette fram et bilde av seg selv i uke 22 av svangerskapet og postet det på Facebook-siden sin med spørsmålet: Hvor er respekten for det ufødte liv – skrevet med store bokstaver.

I slutten av april postet Jorunn Lossius et bilde av magen sin i uke 22 av svangerskapet, med overskriften: Hvor er respekten for det ufødte liv? Innlegget ble delt av 1500 personer. (Foto: Privat)

Helt feil vei å gå

Vi møter Jorunn Lossius utenfor Stortinget en solfylt augustdag og tar turen ned til Aker Brygge, hvor vi finner en fredfull benk ved sjøkanten. Det er bare en drøy måned til valget, men Lossius har hvilepuls og snakker mer enn gjerne om en av sine hjertesaker: Fosterets rettsvern.
– Utvidelse av dagens abortgrense til over halvveis inn i svangerskapet, er helt feil vei å gå med tanke på den kunnskapen vi har i dag om barnet i mors liv. Vi vet at barnet i magen allerede på et tidlig stadium er en svært avansert skapning, og et enkelt søk på nett viser oss de mest fantastiske bilder av et barn i uke 22. Vi redder liv stadig tidligere, vi redder liv i uke 23 – i noen land redder de barn i uke 21, og det betyr at grensen for når man redder liv og grensen for når man kan abortere et barn, vil krysse hverandre. I ett rom gjør vi alt vi kan for å redde et for tidlig født barn, og i rommet ved siden av lar vi et annet barn som er like mange uker gammelt, dø. Helsepersonell etterlyser sterkere vern av barnet i magen, og en fersk undersøkelse viser at halvparten av norske jordmødre ønsker å bruke reservasjonsretten dersom abortgrensen utvides til uke 22, sier hun.
Bildet Lossius postet på Facebook i slutten av april, fikk stor oppmerksomhet. Innlegget ble delt 1500 ganger og ble ett av Norges mest delte i løpet av et par dager.
– Jeg visste jo da jeg la ut bildet, at det kunne få reaksjoner, men jeg hadde ingen anelse om at det skulle eksplodere på den måten det gjorde. Det var både overveldende og fint. Jeg satte stor pris på at såpass mange tok mot til seg og valgte å fronte sitt standpunkt. Abortsaken er ett av de mest sensitive spørsmålene du kan mene noe om, så det gjorde inntrykk at så mange valgte å bruke sin personlige Facebook-side til å dele innlegget. Så fikk jeg selvfølgelig mange negative reaksjoner også. Folk som skrev at jeg var helt forkastelig og ikke tenker på mine medsøstre.
Hun forstår at det kan bli sårt og at mange kan føle seg tråkket på ved et sånt innlegg.
– Det har jeg dyp respekt for. Av erfaring vet jeg at jeg aldri har følt meg så sårbar i livet som i forbindelse med graviditet, fødsel og spontanabort – jeg har hatt to spontanaborter i uke 16 og 14. Det har vært heftige runder både mentalt og fysisk. Jeg har stor respekt for at kvinner er på sitt mest sårbare i de situasjonene. Samtidig kan ikke frykten for å støte lamme oss. Det er så viktig at vi står opp for det stemmeløse livet. Sånn som det er i dag, har barnet i magen et gradvis økende rettsvern fra uke 12. For meg er det helt absurd at vi i 2021 velger å svekke det vernet, og at man vil frata barnet i magen alt rettsvern fram til over halvveis i svangerskapet.

Danser eller musikal-artist

Som liten hadde Jorunn Lossius ingen planer om å gå inn i politikken. Hun drømte om å bli musikal-artist eller danser fordi hun elsker god stemning. Politikk forbandt hun med det motsatte.
– Det var helt utenkelig å bli politiker, for jeg trodde det var en veldig kranglete jobb med mye dårlig stemning og bekymring. Jeg kunne aldri ha gjettet at det ble veien å gå for meg, smiler hun.

– Men er det ikke mye krangling i poltikken?

– På dette nivået er folk profesjonelle og saklige, og det er en selvfølge at vi har ulike meninger. Vi kan stå i en opphetet debatt i salen, men etterpå møtes vi på komitérommet hvor vi ler og skjenker kaffe til hverandre og har det hyggelig. Jeg opplever at det er et utrolig godt samhold på Stortinget mellom representantene og på tvers av partigrensene. For min del har livet som politiker vært noe helt annet enn det jeg trodde. Det har vært utrolig givende og spennende.

– Hva med politikerhets, hvordan takler du det?

– Det meste preller av, men det er ikke hyggelig å vite at det er noen som kjenner et hat mot meg på grunn av det jeg står for. Og det er synd at frykt for reaksjoner blir en sperre for mange, spesielt kvinner, mot å engasjere seg i politikken. Hvis vi ikke finner gode måter å møte dette på, er det på sikt et demokratisk problem.
– Har du noen konkete råd for å takle det?
– Å lufte det med noen kan være lurt. Å høre andre si at «Det bryr vi oss ikke om. Det er så langt ut på vidda at det bare ler vi av.» Det å snakke med noen er en styrke i møte med det meste av utfordringer i livet, og når du deler det som er vanskelig, så får det ikke så sterkt tak på deg.

– Det som gir meg «guts» til å kjempe for de sakene jeg løfter fram i stortingssalen, selv om jeg sjelden har flertallet i ryggen, er vissheten om at det er viktig at mindretallets synspunkter blir løftet frem, sier Jorunn Lossius. (Foto: Thomas Leikvoll)

Står opp for det ufødte liv

– Har du noen politiske forbilder?

– I forbindelse med den saken vi snakker om nå, så er det Kjell Ingolf Ropstad, min egen partileder, som er forbildet mitt. Han har stått fjellstøtt i disse spørsmålene. Jeg er veldig stolt over å ha en partileder som står opp for det ufødte liv og andre verdispørsmål selv om det åpenbart har en pris. Det er nok av folk som ønsker å misforstå og som ønsker å sette merkelapper. Men allikevel har han valgt å stå i det, og for meg er han en god og varm person og leder med et ektefølt engasjement, et engasjement jeg deler.

– Hvordan kan vi legge bedre til rette for å ta imot barn i samfunnet, slik at det blir færre som velger abort?

– Som familiepolitiker har jeg mange tanker om dette. Først og fremst brenner jeg for at vi framsnakker familielivet. I en lang periode har vi fremelsket det frie livet uten barn. Det kan være slitsomt og kaotisk å ha familie, men det er mye fint med familielivet også. Så handler det også om praktiske og økonomiske støtteordninger. Vi vet jo at en av grunnene til at mange kvinner velger å ta abort i dag, er at de ikke ser seg råd til å forsørge et barn. Da handler det mye om engangsstønaden, som er viktig for KrF. Nå har vi tredoblet den siden 2013, og den er nå på over 90 000 kroner. Hvis en står uten tilknytning til arbeidslivet eller ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger, så er det vanskelig å se for seg at man kan greie det økonomisk. Særlig hvis man er alene.

Etisk refleksjon

Lossius mener også at vi som samfunn må legge bedre til rette for å kombinere arbeidsliv og familieliv.
– I tillegg må vi unngå at kvinner – og menn – som har valgt å være hjemme med barn i perioder, opplever at de blir forbigått i arbeidslivet.
Hun nevner at KrF har fått på plass studiestipend for dem som får barn i studietiden, kontantstøtte, ordningen «Familie for første gang», som tilbyr nybakte foreldre en fadder som kommer hjem til dem en gang i uka, og at de stadig jobber for en rausere og mer fleksibel permisjonsordning.
– Vi er opptatt av at foreldre skal få velge hvordan de vil organisere livet sitt med barn. Så vil arbeidet med å redusere aborttallene også handle om gratis og langtidsvirkende prevensjon og seksualundervisning. Vi har en egen handlingsplan mot uønskede graviditeter med en rekke tiltak, og det har vært gledelig å se at antall aborter har gått ned de siste årene. Det nytter, og vi må fortsette å jobbe. Det er viktig at ungdom gis mulighet til etisk refleksjon rundt det som handler om menneskeverd og når et liv får verdi. Vi må skape et rom hvor de kan gjøre seg opp tanker og meninger om dette før de står i en situasjon der de brått blir satt på valg, sier hun.

– Kampen for menneskeverdet er KrFs viktigste sak. På hvilke måter kan vi styrke menneskeverdet i samfunnet vårt?

– Det viktigste på agendaen nå, er at vi står opp mot endringer i samfunnet som vi vet vil svekke menneskeverdet, enten det er liberalisering i bioteknologi, spørsmål om aktiv dødshjelp eller abortliberalisering. Vi står foran det viktigste valget på mange tiår når det gjelder spørsmålet om fosterets rettsvern. Der er jeg frimodig, men det er på vegne av en veldig viktig sak. Folk må være bevisste på at vi står overfor et verdivalg. Å forhindre at denne type liberaliseringer skjer, er viktige kamper. Men det er mye i samfunnet som handler om menneskeverd. Mange grupper blir diskriminert på ulike måter. Selv har jeg et stort hjerte for mennesker med funksjonsnedsettelser, og jeg tror det er den gruppen som opplever mest diskriminering i hverdagen. Vi må virkelig løfte deres behov og levekår i større grad, slik at de kan leve de frie livene som de ønsker seg og ha de samme mulighetene som alle andre.

– Vi står foran det viktigste valget på mange tiår når det gjelder spørsmålet om fosterets rettsvern, sier Jorunn Lossius. (Foto: Thomas Leikvoll)

Mindretallets synspunkter

– Hvor henter du styrke?

– Jeg er en troende, så jeg henter mye styrke i troen min. Så henter jeg styrke i relasjoner og det å være sammen med familie og venner. Så synes jeg det er godt å løpe meg en tur og lufte vettet og få inn nye, positive tanker.

– Hva er det som gjør at det er verdt å fortsette å kjempe for sakene du brenner for?

– Sakene i seg selv er så avgjørende viktige. Det handler om hva slags samfunn vi skal være. Ta for eksempel spørsmålet om aktiv dødshjelp. Hvis vi skal bli et samfunn hvor mennesker føler at de er til bry, at de må gjøre det slutt fordi de er blitt gamle eller syke eller kommet i en situasjon der de trenger hjelp fra andre, da er vi et iskaldt samfunn som er ute å kjøre i helt feil retning. Det som gir meg «guts» til å kjempe for de sakene jeg løfter fram i stortingssalen, selv om jeg sjelden har flertallet i ryggen, er vissheten om at det er viktig at disse perspektivene blir løftet frem og at de får være med å prege debatten. Det bidrar også til å prege utfallet. Om ikke fullt ut, så kunne utfallet i mange tilfeller vært et annet. Demokratisk sett er det også viktig at mindretallets meninger og synspunkter kommer frem.

– Hvordan sjonglerer du en hektisk arbeidshverdag med familieliv?

– Med ulikt hell, ler hun, og fortsetter:
– Det er det ingen enkel oppskrift på. Det er på en måte to liv. Det er livet der hjemme i Lillesand, da er jeg fullt påkoblet familien. Og når jeg er på Stortinget og har den pendlertilværelsen som jeg har, så jobber jeg fra morgen til kveld i tre-fire dager før jeg drar hjem igjen. Det betyr at når jeg først er hjemme hos familien, så er det ikke rom for så mye annet enn dem. Det hadde nok vært mer krevende hvis barna var to og fire og ikke 14 og 16, men det er noen stortingsrepresentanter som får til det også.

– Hvordan vil du beskrive en ideell fridag?
– Jeg er veldig glad i sol, sommer og bading, så en ideell fridag blir å ikke stille vekkerklokken, våkne av seg selv, ha god tid til morgenkaffen og deretter finne på noe med familien eller venner, kanskje dra ut på båttur og spise god mat?

Abort-liberalisering

Det er på tide å bryte opp fra benken ved sjøkanten. Jorunn Lossius har mye å gjøre før valget og mye hun ønsker å gjøre folk oppmerksom på.

– Vi vet at en rød-grønn regjering etter valget betyr en abort-liberalisering. Ikke nødvendigvis til uke 22, men svært sannsynlig til uke 18. Jeg kan ikke annet enn å være den som gjør folk klar over det. Jeg var i en debatt med SV tidligere i år, og de omtalte ikke barnet i magen som et barn før det var født. Ap har en liste over de 100 viktigste tingene de ønsker å få gjort hvis de kommer til makta, og en av dem er at de vil åpne opp for tvillingabort igjen. Det er rystende at vi i 2021, med all den kunnskapen vi har, velger å gå den veien, i stedet for å styrke fosterets rettsvern, avslutter hun.