Lovendringen om fosterreduksjon bør nå fredes

Arbeiderpartiet fikk ikke oppfylt sitt 100-dagersløfte om å reversere endringen på fosterreduksjon fra 2019. Nå bør endringen fredes.

Forrige uke gikk fristen for å oppfylle sine 100-dagersløfter til velgerne ut for Arbeiderpartiet. Ett av områdene de gikk til valg på, var å «oppheve de siste årenes innskrenkinger i kvinners rett til selvbestemt abort», altså lovendringen om at alle tilfeller av fosterreduksjon må nemndbehandles. Dette fikk Arbeiderpartiet ikke med seg Senterpartiet på, og lovendringen fra 2019 blir stående inntil videre.

Våren 2019 stemte altså Solberg-regjeringen, med støtte fra store deler av Senterpartiet, for at fosterreduksjon skulle nemdbehandles i alle tilfeller. Med dette ble det slutt på unntaksbestemelsen fra 2016 som tillot fosterreduksjon etter uke 12 uten nemndbehandling. Selv om lovendringen var et resultat av forhandlinger for å få KrF med i regjering, har politikere både fra Venstre og FrP forsvart lovendringen i ettertid og kalt den en nødvendig opprydning i lovverket.

Når Arbeiderpartiet nå flere år etter lovendringen fremdeles snakker om å reversere, er det på sin plass å minne om noen av hovedargumentene for hvorfor lovendringen var nødvendig.

Argumentene mot tvillingabort er mange, men det hele startet med at fagmiljøene etterlyste klarere retningslinjer. Fra 2016 og fram til lovendringen i 2019 hadde vi en praksis i Norge hvor man permanent omgikk 12-ukersgrensen ved å gjennomføre et inngrep etter grensen for selvbestemt abort uten nemndbehandling. Dette var en uholdbar situasjon av hensyn til fosterets lovfestede rettigheter, og lovendringen sørget for en nødvendig opprydning i både ulik praksis og upresist lovverk.

Selve inngrepet ved fosterreduksjon viser også fundamentale forskjeller på «vanlig» abort og fosterreduksjon. Ordinære aborter innebærer at aborten er en uinnskrenket pasientrettighet. Dette er ikke tilfelle ved fosterreduksjon, som innebærer en risikovurdering før inngrep.

Å kalle endringen om fosterreduksjon for en innskrenkning av kvinners rett til selvbestemt abort er både villende og en avsporing av den faktiske debatten. Da loven om svangerskapsavbrudd ble vedtatt, var ikke fosterreduksjon innenfor lovgivers horisont, i likhet med en rekke av de gjennombruddene som har skjedd innenfor bioteknologi i tiden etter loven ble vedtatt. Et forbud mot selvbestemt fosterreduksjon er derfor ikke en innstramming av dagens lovverk, men tvert imot et standpunkt mot utvidelse.

Ved fosterreduksjon utsettes det gjenværende fosteret for en risiko for spontanabort på mellom 5-10%. I tillegg åpner fosterreduksjon opp for tilfeller av ekstrem sortering. Et sentralt element i den etiske vurderingen av fosterreduksjon er at man skal velge noen fostre fremfor et annet. Dette er naturligvis ikke tilfelle ved et normalt svangerskapsavbrudd. Ny teknologi gjør det i dag mulig å DNA-teste fostre før grensen for selvbestemt abort. Dermed kan vi snart stå overfor foreldre som allerede har kunnskap om barnets kjønn og en rekke ulike diagnoser. Hvordan skal vi som foreldre og samfunn håndtere en slik kunnskap? Det setter oss i en situasjon med flere etiske avveininger som vi må ta på alvor. Det er viktig at politikere sitter i førersetet og regulerer abortloven og ikke gir fra seg styringen til teknologien.

De generelle argumentene for nemndbehandling av senaborter er også aktuelle her. Nemndbehandling en styrking av fosterets rettigheter ved at det stilles kriterier til gjennomføring av aborten. Det er ikke utenkelig at nemnden også kan fungere som en skanse mot press flere gravide opplever. Nemnden gir også en mulighet for å drøfte saken med erfarne leger som har møtt mange i samme situasjon. Det kan være tøft å ta stilling til slike kompliserte prosedyrer og etiske spørsmål alene, og flere kvinner opplever at nemnden både gir støtte og veiledning.

At Ap ikke fikk igjennom dette punktet i 100-dagersplanen gjør at vedtaket fra 2019 blir stående inntil videre. Lovendringen var en nødvendig opprydning i et lovverk som ikke var oppdatert i henhold til dagens teknologi. Det er derfor fornuftig å la lovendringen på fosterreduksjon nå være fredet.