I juni falt den føderale retten til abort i USA. Hva vil skje nå?
Denne sommeren har en hel verden fulgt utviklingen rundt abortlovgivningen i USA. 24. juni satte USAs høyesterett til side kjennelsen fra 1973 som innebar en føderal rett til abort, også kjent som Roe mot Wade. Med det har USAs høyesterett reversert standpunktet om at fosteret er en del av den private eiendomsretten – et standpunkt som helt har satt til side at fosteret har egne rettigheter. Kjennelsen er derfor et gjennombrudd for fosterets rettsvern og en anerkjennelse av at det er to parter i abortspørsmålet.
Retten til privatliv
Kjennelsen Roe mot Wade har sitt opphav fra 1968, da 21 år gamle Norma McCorvey oppdaget at hun var gravid og søkte om abort. For å muliggjøre en lovlig abort, dro hun til Dallas hvor staten Texas lot kvinner som hadde blitt voldtatt, ta abort. I McCorvey sitt forsøk på å finne en abortinstitusjon kom hun i kontakt med advokatene Linda Coffee og Sarah Weddington, og de to advokatene gikk til sak mot staten Texas i 1970. I rettsdokumentene ble Norma kalt Jane Roe, for å beskytte hennes identitet.
Den 22. januar 1973 kom dommen i rettssaken hvor syv av dommerne ga sin støtte til Roe, mens to ga sin støtte til Henry Wade. Wade var statsadvokat i Dallas og representant for delstatens lover. Denne domsavgjørelsen var basert på avgjørelsen om at kvinners rett til abort er beskyttet av de private rettigheter som bunner i det fjortende tillegget til grunnloven. Domsslutningen i USAs føderale høyesterett i saken Roe mot Wade fra 1973 slo dermed fast at amerikanske kvinner, basert på grunnlovens henvisning til retten til privatliv, har rett til abort (med visse begrensninger) helt fram til fødselen.
Tvunget til å åpne for abort
Konklusjonen til Høyesterett var at de la svangerskapets inndeling i trimester til grunn. I første delen av trimesteret var abort et spørsmål mellom en kvinne og hennes lege. Delstaten kunne ikke innskrenke eller regulere denne muligheten; med andre ord etablerte Høyesterett retten til selvbestemt abort slik vi mer eller mindre kjenner den i dag. I andre trimester kunne delstatene regulere abort, men kun dersom slike lover var ment for å beskytte morens helse. I tredje trimester kunne delstatene regulere og innskrenke muligheten for abort relativt fritt, ettersom det kunne begrunnes utfra at et foster i denne perioden kunne være levedyktig utenfor livmoren. Delstatene kunne ikke motsette seg abort dersom kvinnens helse sto i fare. Denne dommen gikk over lover på delstatsnivå som i 1973 kriminaliserte abort. Abort var den gang kun tillatt i noen få stater, men gjennom Roe mot Wade ble statene tvunget til å åpne for abort.
Selvstendig rettsvern
Mange har tatt til orde for at det kan være klokt å la en så etisk betent sak som abortspørsmålet er, avgjøres demokratisk på delstatsnivå. Roe mot Wade har vært omdiskutert lenge, og mange, blant andre tidligere høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, mente at dommen ikke ville stå seg over tid. Dommen begrunner retten til abort med grunnlovstillegg 14 – retten til et privatliv. Tolkningen er tvilsom, og kjennelsen hviler på et svakt juridisk grunnlag. Tilsidesettingen av kjennelsen er også en anerkjennelse av den kunnskapen vi har i 2022 om et fosters utvikling, og at vi har å gjøre med et menneske på et tidlig stadium.
I 1973 argumenterte mange tilhengere av fri abort for at fosteret var en celleklump og at fosteret var en del av kvinnens kropp. Kunnskapen vi har opparbeidet oss ved ultralyd, forskning på barnets utvikling, celler og DNA har styrket argumentene for å tilkjenne fosteret et selvstendig rettsvern.
Roe mot Wade har hatt stor betydning for vestlig abortpolitikk, hvor USA lenge har vært toneangivende. Kjennelsen fra 1973 var også et eksempel for den norske abortloven som kom noen år etter. Når amerikansk abortpraksis nå skal avgjøres demokratisk og ikke gjennom rettssystemet, har man mulighet til å se nærmere på flere ulike faktorer som er viktige i et samfunns håndtering av uønskede graviditeter.
Store svakheter
Det amerikanske helsesystemet har store svakheter, og abort blir i mange tilfeller brukt som løsning på store og strukturelle samfunnsproblemer. Dette til tross for at abort aldri er en løsning på samfunnsproblemer. I verste fall tildekker det underliggende problemer som særlig setter kvinner i en sårbar situasjon. USA må nå se nærmere på hvorfor kvinner tar abort, hvordan aborter kan forebygges og hvordan vilkårene og støtteordningene rundt den gravide kan forbedres.
USA har verken fødselspermisjon eller økonomiske støtteordninger for kvinner som føder barn. Stillingsvernet for gravide er svakt, og tilgangen til grunnleggende helsehjelp avhenger ofte av økonomi. Alt dette er faktorer som vi vet er viktige i en kvinnes avgjørelse om å beholde barnet. Allerede nå ser vi at store bedrifter som Hennes&Mauritz, Disney og Netflix tilbyr å dekke ansattes abortreiser ut av delstaten dersom de bor et sted hvor dette blir forbudt. En mer progressiv handling er å bruke ressursene på å kreve arbeidstakeres rett til fødselspermisjon og generelt gode, praktiske og økonomiske ordninger som gjør det mulig for alle å kombinere yrkesliv med det å ha barn. Nå har USA mulighet til å se nærmere på hvordan de kan innrette et lovverk med nødvendige og målrettede kompensasjoner.
I mange delstater er abortlovgivningen svært liberal, noe som er en av grunnene til at abortdebatten i USA er så polarisert. Ingen land i Europa har så liberale abortlover som de som har vært i noen av USAs delstater. Ved å løse abortspørsmålet politisk har delstatene nå en mulighet til å anerkjenne fosteret som et individ med rettigheter og legge til rette for et mer bærekraftig samfunn som tar kvinner, barn og familier på alvor.
Av Kristin Rudstaden og Maria Elisabeth Selbekk
Artikkelen er hentet fra medlemsbladet Vern om Livet nr. 3-2022.