Har Amerikanske kvinner et reelt valg? Det er provoserende at amerikanske selskaper velger å fremstå som en hyggelig arbeidsgiver som støtter kvinnelige arbeidstagere i livskriser ved å betale for abort, men ikke villige til å gi kvinnen et reelt valg om hun faktisk ønsker å bære frem barnet.
Stavanger Aftenblad skriver den 9. september om amerikanske arbeidsgivere som ønsker å gi støtte til ansatte som trenger å få gjennomført et abortinngrep. Disney formulerer det slik i en melding til de rundt 200.000 ansatte i selskapet: «Vårt firma vil alltid føle seg forpliktet til å gi våre ansatte og deres familier enkel tilgang til god og sikker helsehjelp, inkludert hjelp med graviditet og abort, uavhengig av hvor de bor».
Dette fremstår som hyggelig, men det er et paradoks at amerikanske multinasjonale konserner i liten grad prioriterer den gravide kvinnen. Disse selskapenes villighet til å bidra med å «sikre amerikanske kvinners reproduktive rettigheter», er langt fra tilstrekkelige. Amerikanske kvinner trenger å få styrket sine reproduktive rettigheter, men det er andre områder som står foran i køen og skriker etter oppgradering. Dette er ordninger som har vært etterspurt i flere tiår og som vi her i Norge tar som en selvfølge. Det har en langt høyere kostnad å gi støtte igjennom et svangerskap, sørge for betalt permisjon og tilretteleggelse for ansatte med barn, enn å betale for en abortreise.
Hva med å trå til skikkelig?
Tenk om selskapene istedenfor hadde gått ut med denne beskjeden: “……. har ansatte i 50 stater og vi ønsker å sikre at hver eneste ansatt får tilstrekkelig og god helsehjelp. I tillegg ønsker vi å sikre at alle kvinnelige ansatte blir ivaretatt igjennom et svangerskap og ved en eventuell familieforøkelse. Derfor garanterer vi at alle kvinner får 7 måneder betalt permisjon i etterkant av fødsel, samt at partner får 4 uker permisjon i forbindelse med fødsel. Vi garanterer videre at arbeidets karakter skal tilpasses den gravides situasjon og at et svangerskap i seg selv ikke skal påvirke arbeidsforholdet.»
USA er et av få rike land i verden uten noen form for garantert betalt foreldrepermisjon på nasjonalt nivå. Ni delstater og District of Colombia garanterer en kort betalt permisjon på delstatsnivå, men føderale lover gir kun 6 uker ubetalt permisjon og ikke alle ansatte kvalifiserer automatisk for dette. Mange selskaper tilbyr noen uker permisjon i forbindelse med fødsel, men antall uker og om disse er betalt, varierer. Dette er ikke tilstrekkelig og det er helt klart et behov for et føderalt lovverk som sikrer gravides rettigheter og arbeidsforhold.
«USA er et av få rike land i verden uten noen form for garantert betalt foreldrepermisjon på nasjonalt nivå. En forsvarlig permisjonstid med lønn er et minstekrav når du er arbeidstager hos et stort selskap som tjener milliarder.»
Valg mellom jobb og svangerskap
Forskning viser at gravide ansatte i alle sektorer kan oppleve at arbeidsgiver motsetter seg nødvendige justeringer for at den ansatte kan fortsette å jobbe. Det gjelder tilpassede pauser, endring av timeplaner, og omfordeling av helsefarlige arbeidsoppgaver. I mange tilfeller mister man forfremmelser, i noen tilfeller mister man jobben. Dette kan føre til en økonomisk katastrofe og/eller helseutfordringer for den gravide.
Må gravide, amerikanske kvinner virkelig velge mellom et sunt svangerskap og en jobb? I sin iver etter å styrke reproduktive rettigheter burde selskapene sørge for at det er mulig å være en vanlig arbeidstaker og gravid. En forsvarlig permisjonstid med lønn er et minstekrav når du er arbeidstager hos et stort selskap som tjener milliarder. Det blir ufint når de kaster småpenger etter deg for at du skal få gjennomført en abort. Hvilket valg har da kvinnen?
I mangel på lovverk som sikrer den gravide fremstår selskapenes spandering av abortreiser som provoserende. Det er provoserende at amerikanske selskaper velger å fremstå som en hyggelig arbeidsgiver som støtter kvinnelige arbeidstagere i livskriser ved å betale for abort, men ikke er villige til å gi kvinnen et reelt valg om hun faktisk ønsker å bære frem barnet.
Denne teksten er skrevet av Kristin Rudstaden og Sara Marie Grimstad og ble først publisert i Stavanger Aftenblad.