Tema: Behandlingsbegrensning

—1. Hva er behandlingsbegrensning?
Alle beslutninger om medisinsk behandling skal være faglig forsvarlige og omsorgsfulle. Dette innebærer at helsehjelp skal være basert på gode medisinske, helsefaglige og etiske vurderinger, som også respekterer pasientens rettigheter.
All behandling må være til pasientens beste. Moderne medisin gir store muligheter til å forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være til pasientens beste dersom behandlingen bare bidrar til å forlenge lidelse. Vurderinger om hva som er til pasientens beste kan være vanskelige og konfliktfylte.

Menneskeverdet er knyttet til eksistens, ikke til funksjon eller egenskaper. —Alle har samme krav på å få bekreftet sitt verd og bli møtt med respekt i alle livets faser. —Å teknifisere og forlenge en lidelsesfull dødsprosess kan krenke menneskers verdighet. Respekten for livet inkluderer respekt for en verdig død.

Behandlingsbegrensning er medisinsk begrunnet avslutning av livsforlengende behandling når denne er nytteløs. Å ikke sette i gang eller å avslutte livsforlengende behandling hos en alvorlig syk pasient fører til at pasienten dør av sin grunnlidelse. Det er ikke aktiv dødshjelp (eutanasi og legeassistert selvmord) der det er «behandlingen» som forkorter livet. Når livsforlengende behandling avsluttes, skal lindrende behandling videreføres, eller trappes opp. Dette er et viktig skille der intensjon og motivasjon spiller en avgjørende rolle.

  • —«Hjelp til å dø» = fremskynde døden, dvs unaturlig død som intensjon og konsekvens. Praksis: Frivillig injeksjon/infusjon eller oralt inntak av dødbringende medisiner.
  • «Hjelp til døende» = ikke fremskynde døden, dvs naturlig død som intensjon og konsekvens. Praksis: Ikke starte eller stanse nytteløs elle livsforlengende behandling i sluttfasen, kombinert med palliative tiltak

Dette skillet er uomtvistelig i en nederlandsk kontekst, eksemplifisert ved at leger som utfører eutanasi er pålagt å rapportere dødsfallet som «unaturlig».

Når bør begrensing av livsforlengende behandling vurderes?

  • —Når pasienten ber om det. Pasientens ønske kan også bli formidlet av pårørende.
  • —Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess. Behandlingen kan kanskje utsette døden noen timer, dager eller uker, men smerte og plager kan ikke lindres fullgodt. Noen ganger kan aktiv behandling være til hinder for en god avslutning på livet.
  • —Behandlingen forlenger et liv med store plager. Behandlingen kan kanskje føre til overlevelse, men de fysiske og/eller mentale konsekvensene av sykdommen, eller av behandlingen, er svært alvorlige og plagsomme.
  • —Varig opphør av høyere mentale funksjoner.
  • —Koma

2. Lovverk og regulering:
Pasientrettighetsloven slår fast i § 4-9 at «en døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling». En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres.

Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse (ikke er i stand til å formidle sitt eget ønske) kan legen beslutte at livsforlengende behandling skal begrenses eller avsluttes. En slik beslutning skal skje i samråd mellom legen, andre involverte fagfolk i teamet og de nærmeste pårørende.

I 2009 publiserte Helsedirektoratet den nasjonale veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Denne ble ytterligere revidert i 2013. Hensikten med veilederen er å kvalitetssikre beslutningsprosesser knyttet til det å ikke sette i gang eller å avslutte livsforlengende behandling av alvorlig syke pasienter med dårlig prognose, som uten slik livsforlengende behandling vil dø innen kort tid, dvs. i løpet av dager eller uker. Den skal også være til støtte for behandlingspersonell, pasient og pårørende.

Kilder:

  • Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling, 2013. 
  • Legeforeningen
  • Pasientrettighetsloven
logo
Menneskeverd mener:

Livshjelp i sluttfasen med god lindrende behandling og empatisk støtte gjennom den naturlige dødsprosess, er selve alternativet til eutanasi.

Les Mer

Relaterte Temaer

logo
Menneskeverd mener:

Livshjelp i sluttfasen med god lindrende behandling og empatisk støtte gjennom den naturlige dødsprosess, er selve alternativet til eutanasi.

Les Mer