Tema: Aktiv dødshjelp

1. Hva er aktiv dødshjelp?
Aktiv dødshjelp brukes til forskjell fra det tidligere passiv dødshjelp, som i dag omtales som behandlingsbegrensning. Behandlingsbegrensning er noe radikalt annet enn aktiv dødshjelp, ettersom man har som intensjon å ta livet av en pasient, enten ved eutanasi eller ved legeassistert selvmord. Her får du en begrepsoppklaring:

Definisjoner av aktiv dødshjelp:

  • Eutanasi: En leges intenderte (tilsiktede) drap på en pasient ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel.
  • Legeassistert selvmord: En leges intenderte (tilsiktede) hjelp til en person i dennes selvmord, ved å skaffe til veie medikamenter som vedkommende kan innta selv, på personens frivillige og kompetente forespørsel.
  • Assistert selvmord er en form for aktiv dødshjelp som kun praktiseres i Sveits på grunn av et ‘hull i lovverket’. Eutanasi er derimot forbudt i Sveits. Fordi assistert selvmord ikke er vedtatt ved lov, er det heller ingen lovmessige kriterier for hvilke pasient-grupper som kan søke om slik assistanse.

Aktiv dødshjelp er ikke:

  • Ikke-frivillig medisinsk drap: Pasienter som ikke er kompetente (demente, nyfødte, o.l.) og dermed ikke kan spørre om dødshjelp.
  • Ufrivillig medisinsk drap: Pasienter som er kompetente, men som ikke har spurt om dødshjelp.
  • Behandlingsbegrensning: Å avslutte nytteløs behandling. Dette er ikke eutanasi. Pasienten dør her av sykdommen, og ikke av en drapshandling. Pasientrettighetsloven § 4-9 sier at “En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling”. Intensjonen med behandlingsbegrensning (passiv dødshjelp) er aldri å ta et liv. Derfor lønner det seg å ikke blande begrepene: Det er stor forskjell på å ta et liv, og å la noen dø.

2. Etiske problemstillinger
Vi må tenke på hvilket samfunn vi ønsker å skape, og hvordan en slik dødskultur vil påvirke oss. Norsk helsevesen jobber iherdig for å forebygge at folk tar livet sitt. Om man på den andre siden skulle tilby døden som løsning, kommuniserer vi at livet til et menneske kan slutte å ha verdi. Da vil utsatte grupper, som eldre og syke, kunne føle presset til å ta imot et tilbud om de ikke lenger vil være til bry. Hvordan vi tar vare på de som trenger det mest, sier mye om hvilke verdier vi setter høyt i samfunnet vårt. Tilbud om aktiv dødshjelp er et iskaldt signal å sende til mennesker når de er som mest sårbare.

Hvorfor ønsker mennesker dødshjelp?
Delstaten Oregon i USA åpnet for legeassistert selvmord i 1996. Der viser statistikken fra disse årene at begrunnelsen til ønsket om å dø i sjelden grad er å slippe smerte (26,4 prosent). Tap av selvstendighet (91,4 prosent), frykt for tap av livskvalitet (89,7 prosent) og tap av verdighet (77,0 prosent) utgjør de vanligste årsakene til dødsønsket. 43 prosent oppgir også at de opplever seg som en byrde for familien. Statistikk viser lignende resultater for land som Belgia, Nederland og Canada.

Alternativ til dødshjelp
Menneskeverd oppfordrer politikerne våre til å jobbe for god livshjelp og styrket ivaretakelse av mennesker i livets siste fase. Vi har nok kunnskap om god omsorg og smertelindring, slik at ingen skal måtte trenge å ha store smerter. Der dette er mangelvare, må vi heller bedre kvaliteten og tilbudet. At man ikke har annet å tilby enn å gjøre slutt på livet, er en krenkelse av menneskeverdet.

Negativt helsepersonell
De fleste som utfører drapshandlingen i land hvor det er tillatt, er allmennleger. Majoriteten av norsk helsepersonell er tydelige på at deres oppgave ikke er å ta liv. Etiske regler for norske leger beskriver at «legen skal helbrede, lindre og trøste (§1)». Den norske medieundersøkelsen fra 2015 viser at norske leger og sykepleiere er mye mer negative enn den øvrige befolkningen til legalisering av dødshjelp i Norge, og legenes, sykepleiernes og farmasøytenes foreninger alle har vist klar motstand.

3. Lovverk og regulering
Diskuteres det om et land skal legalisere dødshjelp, må også grensene for dødshjelp diskuteres. I dag gjelder grovt sagt to hovedmodeller: Oregon-modellen fra USA, og Benelux-modellen.

Benelux-modellen tar utgangspunkt i uutholdelig lidelse som nødvendig for å kunne be om å dø. Grensene har skiftet, og i Nederland har tallene økt raskt, hvor over 6585 personer ble avlivet i 2017. Oregon-modellen forutsetter en forventet levetid på maks seks måneder som nødvendig for å kunne be om å bli tatt livet av. Her ble det utført dødshjelp på 133 personer i 2016.

Grensene sklir gradvis ut
Mange spørsmål må besvares. Skal kun døende personer få hjelp til å dø, og hvordan skal man avgrense hvem som er døende? Er fysisk sykdom mer alvorlig enn psykisk sykdom? Hvem lider nok til å få dødshjelp? Hvor mye lidelse skal til for å kvalifisere som uutholdelig?

I flere land der det åpnes opp for dødshjelp, skjer det en utglidning av kriteriene. I Nederland er nedre aldersgrense senket til 12 år, mens i Belgia har den forsvunnet helt. Barn med alvorlige sykdommer eller misdannelser får «hjelp» til å dø, om barnet og/eller foreldrene samtykker. Dødshjelp innvilges nå ved både fysisk og psykisk sykdom, og i dag diskuterer man hvorvidt opplevd «livstretthet» alene kan kvalifisere til å be om å bli tatt livet av. Det viser at uansett hvilke grenser man setter for hvem som kan få dødshjelp, vil det alltid utelukke noen. Om vi først sier ja til at leger kan ta uskyldig liv, og til at mennesker kan frasi seg retten til liv, er det vanskelig å finne et logisk sted å plassere grensen. Finnes det da noe slikt som retten til å bestemme over egen død?

Strever du med suicidale tanker? Her kan du få hjelp:

  • Er det akutt? Ta kontakt med legevakten eller ring 113.
  • Kors på halsen er anonymt og du kan ringe gratis (800 333 21), chatte eller skrive til en voksen.
  • Kirkens SOS: Telefon 22 40 00 40 og chatt på nett  hele døgnet.
  • Mental helse: Telefon 116 123 og nett hele døgnet.
  • LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

Kilder:
Ezekiel, E. J. et al. 2016. Attitudes and Practices of Euthanasia and Physician-Assisted Suicide in the United States, Canada, and Europe. JAMA: 2016; 316(1):79-90.

Materstvedt L.J. et al. 2003. Euthanasia and Physician-Assisted Suicide: A View From an EAPC Ethics Task Force. Palliat Med 17 (2), 97-101.

Materstvedt L.J., Førde R. 2011. Fra aktiv og passiv dødshjelp til eutanasi og behandlingsbegrensning. Tidsskriftet for Norsk Legeforening. No. 21, 131:2138-40

Oregon Public Health Division. Oregon Death with Dignity Act Annual Reports, 1998-2015.

logo
Menneskeverd mener:

Livshjelp i sluttfasen med god lindrende behandling og empatisk støtte gjennom den naturlige dødsprosess, er selve alternativet til eutanasi.

Les Mer

Relaterte Temaer

  • Fagstoff
  • Forskning
  • Nyttige Lenker
År Tittel Av Type
2016 Intending, hastening and causing death in non-treatment decisions: a physician interview study (2016) Morten Magelssen, Sophia Kaushal, Kalala Ariel Nyembwe Artikkel
2017 Hva er aktiv dødshjelp? Menneskeverd Pdf
2011 Fra aktiv og passiv dødshjelp til eutanasi og behandlingsbegrensning L J Materstvedt, R Førde  Artikkel
2013 Medisinstudenters holdninger til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord Lars Johan Materstvedt mfl Artikkel
Tittel Beskrivelse
Bill C-14 Dødshjelplov i Canada 2016
Et iskaldt signal KRONIKK i Bergens Tidende Liberale krefter i norsk politikk ønsker å innføre eutanasi og legeassistert selvmord (begge kjent som «aktiv dødshjelp«) i Norge. Sist ute er profilerte Sveinung Rotevatn fra Venstre. I forbindelse med lanseringen av sin bok «Liberalisme på norsk», argumenterer han for eutanasi. Han mener vi som et liberalt samfunn må respektere enkeltmenneskers ønsker og derfor gi mennesker med alvorlig sykdom og lidelse dødssprøyten når de ber om det.
Forvirring om selvmord etter Pressens Faglige Utvalg - Jeg skjønner godt at NRK-Brennpunkt er forvirret og ikke vet hvilken lærdom de skal ta av PFUs fellelse i klagen på dokumentarfilmen ”Den siste reisen”. Selv om NRK fikk kritikk for ikke å ha utvist nok varsomhet i dekningen av et assistert selvmord i Sveits, har utvalget sendt tvetydige signaler om hvordan norske journalister skal forholde seg til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9. Kronikk av Morten Horn
Aktiv dødshjelp – intervju med generalsekretæren i Menneskeverd I magasinet Vi over 60 er generalsekretæren i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen intervjuet om temaet aktiv dødshjelp. Her får du en viktig begrepsoppklaring og gode argumenter mot legalisering av legeassistert selvmord og eutansi, to former for aktiv dødshjelp.
Den norske medieundersøkelsen Hva mener leger, sykepleiere og journalister om aktiv dødshjelp i Norge?
Verdiløst om dødshjelp Lars Johan Materstvedt, professor i filosofi ved NTNU, kritiserer den norske medieundersøkelsen om aktiv dødshjelp. - Det er nå 'helt ut' å snakke om 'passiv dødshjelp', skriver professoren.
Død på bestilling Kronikk i Bergens Tidende av Ingebjørn Bleidvin: - Problemet med aktiv dødshjelp er ikkje dei som genuint ønskjer å avslutta livet sitt. Problemet er dei som føler at dei bør.
Livsviktig debatt om “dødshjelp” Det siste vi trenger i dødshjelpdebatten er begreps-tåke i form av nytale.
Tar morens selvmord til retten

Artikkel - Vårt Land.

Godelieva De Troyer fikk hjelp til å dø etter langvarig depresjon. Nå går sønnen rettens vei for å endre belgisk selvmordspraksis.

Innlegg: Du eier ikke din egen død Aftenposten Si;D - Blir aktiv dødshjelp innført, vil nye eksempler stadig vekke sympati og presse politikerne til å utvide kriteriene for når en person skal få hjelp til å dø, skriver Mathilde Tybring-Gjedde fra Unge Høyre.
167 Delinger
logo
Menneskeverd mener:

Livshjelp i sluttfasen med god lindrende behandling og empatisk støtte gjennom den naturlige dødsprosess, er selve alternativet til eutanasi.

Les Mer