Jeg møter Marte Wexelsen Goksøyr utenfor Stortinget en kjølig vårdag.
Hun hilser blidt, håndtrykket er fast, og et tydelig budskap lyser mot meg. ”Utrydningstruet” står det med hvite, store bokstaver på den svarte t-skjorten hennes. T-skjorten har jeg sett før. Den ble brukt da hun intervjuet Stoltenberg på Stortinget i fjor. Den blir ofte brukt når hun holder foredrag og gjør intervjuer, forteller Goksøyr. Og det er ikke sjelden. Man kan jo lure på hvordan Marte Wexelsen Goksøyr får tid til alt det hun driver med. En ting er sikkert – engasjement og pågangsmot er det nok av!
I tillegg til at du er skuespiller, er du politisk engasjert. Dokumentarfilm, kronikker, debattinnlegg og nå også bok: Hva motiverer deg?
–Jeg motiveres av å skulle være aktivt med i samfunnet og å kunne bety en forskjell, svarer Marte saklig og kontant.
Du er vinner av Menneskeverds Livsvernpris 2012. Hva betyr en slik pris for deg?
–Det betyr at jeg har gjort noe stort. Det er helt fantastisk.
Hederen har ikke latt vente på seg for Marte Goksøyr. I tillegg til Livsvernprisen har Marte fått tre andre priser og et hedersdiplom fra William Kristoffersen i Ole Ivars.
–Der ble jeg faktisk veldig overraska. Jeg visste ikke at William Kristoffersen skulle komme på Livsvernprisen engang! Tiden sto helt stille da jeg oppdaget det, og jeg så liksom ingen andre i rommet, ler Marte.
Hva er ditt beste øyeblikk fra prisutdelingen?
–Det tror jeg du selv vet, sier Marte med glimt i øyet.
Jeg skjønner at William Kristoffersen fra Ole Ivars står høyt på lista.
–At Sven Nordin gav meg prisen, var stort. Han er helt rå! Jeg beundrer alt han har gjort. Og så er han veldig hyggelig som person også, skryter Marte av sin bransjekollega.
Også var det stort at William Kristoffersen var til stede og gav meg et hedersdiplom. Talen han holdt, den var fantastisk! Jeg fikk jo med meg begge gutta opp på scenen. Det var helt magisk. De to er en viktig del av mitt liv, og de representerer to viktige verdener for meg, både teater og musikk.
Goksøyr er, i tillegg til skuespiller, en aktiv debattant og samfunnskritiker. Det er i debatten rundt sorteringssamfunnet og tidlig ultralyd prisvinneren har engasjert seg mest.
Arbeiderpartiet har foreslått tidlig ultralyd til alle gravide kvinner. Hvorfor har nettopp dette blitt en viktig sak for deg?
–Jeg synes alle fostre har rett til et liv, og alle mennesker skal få muligheten til å være en del av samfunnet. Det mener jeg.
I sin nye bok, ”Jeg vil leve”, deler hun sin skuffelse over at Arbeiderpartiet ikke har holdt ord når det gjelder tidlig ultralyd. Goksøyr spurte Jens Stoltenberg ut om dette temaet da hun møtte ham i forbindelse med dokumentaren «Bare Marte», i 2007.
Hva er ditt standpunkt til at alle gravide skal få tilbud om tidlig ultralyd, slik de får i Danmark, spurte Marte.
–Vi er motstandere av å innføre den samme loven som i Danmark. Vi kommer ikke til å foreslå at man kan sjekke fostre for Downs syndrom, screening for Downs syndrom kommer ikke denne regjeringen til å gå inn for, svarte Stoltenberg.
Hva synes du om at foreldre som får vite at barnet deres har Downs syndrom, tar abort, spurte Goksøyr statsministeren.
– Jeg mener det må være opp til den enkelte selv å bestemme det, men vi skal i alle fall ikke endre noen lover i Norge som gjør at det blir lettere å ta abort basert på indikasjon på Downs syndrom, svarer Stoltenberg.
Marte, du er bekymret for at barn i magen med Downs eller en annen utviklingshemming velges bort. Hvorfor tror du selv at nesten alle (ni av ti) velger abort om de får vite at barnet deres har Downs syndrom?
–Det jeg tenker er at folk blir usikre og redde. De er uforberedte og får en dramatisk beskjed på kort varsel. Og fordi jeg ikke er som dem. Og så er det nok mye uvitenhet.
Hva ville du gjort hvis du var statsminister for en dag?
–Mye. Jeg ville påvirke folk til å tenke seg om. Prøve å snu usikkerhet og fordommer slik at samfunnet skal bli mer inkluderende. Hehe, eller, jeg vil ikke si prøve, sånn som Jens Stoltenberg sier. Enten gjør man noe eller så gjør man det ikke.
I boka di snakker du om stengte dører. På hvilken måte har du opplevd stengte dører i praksis. Kan du gi oss noen eksempler?
–Jeg kan blant annet nevne at jeg ikke fikk komme på audition på Nordisk Institutt for Scene og Studio, NISS. Og på Teaterhøyskolen ville de ikke ha meg inn. Jeg skriver om dette i den nye boken min.
Utdrag fra boken ”Jeg vil leve”, utgitt på Oktober forlag 2012:
”Jeg ville gjerne mestre og være mest mulig selvstendig. I samarbeid med ILAS søkte jeg om praksisplass ved teatre jeg også hadde søkt høsten 2005. Jeg søkte med en cv og søknad som ILAS hadde hjulpet meg med, men som var lite profesjonell. Da jeg gav beskjed om det til ILAS, fikk jeg til svar at hensikten var at det skulle se ut som jeg hadde skrevet søknaden selv (..) Jeg gikk til ICA i Theresesgate, nær der jeg bor, og ba om å få snakke med butikksjefen. Jeg hadde skrevet en jobbsøknad og CV som jeg leverte. Samme dag ble jeg innkalt til intervju. Da jeg informerte saksbehandleren min i ILAS om at jeg skulle på jobbintervju, skulle han fortelle meg om privatlivet mitt. Du må dusje og vaske håret ditt, sa han. Det er mitt privatliv, jeg vet jo at man skal være pen og ren på jobbintervju. Jeg vet det selv om jeg har Downs syndrom. Da han sa det om vasking av håret ble jeg skikkelig sinna. Det er det samme som om jeg skulle si til han at han må vaske håret sitt”.
Nå når Goksøyrs bok er utgitt, går hun i gang med iver på neste prosjekt. Nå er det et teaterstykke som står for tur.
Du skriver på et teaterstykke som skal kalles doktor Downs. Kan du fortelle litt om dette?
-Den er ikke helt på bena enda, den forestillingen. Men jeg ønsker at det skal være en lærerik forestilling som kan få folk til å tenke. Den skal få folk til å bli litt mer oppmerksomme. Kanskje kommer mange til å tenke på hvordan vi oppfører oss i samfunnet vårt i dag, med tanke på sortering og tidlig ultralyd. Og det er en person som skal få spesiell invitasjon til forestillingen, og det er Jens Stoltenberg. Jeg syns han må tåle å se sannheten i øynene.
Du kjemper jo for mange flere enn bare deg selv, Marte. Hva kan du si for å oppmuntre andre som opplever at de blir møtt med fordommer og stengte dører?
Vi må være stolte av oss selv! Uansett hvordan samfunnet oppfører seg..
I boken din har du inkludert to lister på slutten. I den ene forteller du hva du ikke liker, og den andre ramser opp dine triumfer. Tror du vi alle hadde hatt godt av å skrive en slik liste?
Det skulle ikke forundre meg, sier Marte lattermild.
Artikkelen er hentet fra Menneskeverds medlemsmagasin Vern om livet, april 2012.
0 Comments on "Ikke bare Marte"