De siste ukene har det blitt kjent at jordmødre reagerer på at levedyktige barn blir abortert. Det er snakk om over fem måneder gamle barn. Å avbryte liv etter uke 22 er forbudt ved norsk lov, slår helsemyndighetene fast. Grunnen til at det er satt en absolutt grense akkurat her, er barnets evne til å kunne klare seg utenfor mors liv.

Hos flere av barna slo hjertet i alt fra minutter til timer etter fødselen. Det vanligste er da at barnet blir lagt på skyllerommet for å dø. Det var Abortklagenemnda som godkjente de ulovlige abortene.

På norske sykehus kan man redde barn helt ned i uke 23. Jordmødrene som nå har sagt ifra, sier de reagerer på paradoksene de opplever på sykehuset. På ett rom legges aborterte, levende fødte barn bort for å dø, mens det på rommet ved siden av gjøres alt for å redde et for tidlig født barnet på samme alder. Hva er forskjellen på disse to? Har det aborterte barnet med utholdende hjerteslag mindre verdi fordi det er uønsket? Hvorfor legges det ene barnet bort for å dø mens det andre har alles øyne på seg, mobiliserer en legeskare og livreddende teknologi?

Ulik tolkning av loven har resultert i gråsonepraksis og lovbrudd. Nå varsler statsministeren en gjennomgang av abortreglene. – På høy tid å revidere abortloven, sa Sonja Sjøli (H) til Aftenposten (11.mai). I dag klarer helsepersonell å redde barn i uke 23, og i enkelte tilfeller enda tidligere. Utviklingen innen teknologi og medisin har vært enorm på 34 år. Men loven er den samme, poengterer Sjøli. Alle reagerer på at liv har blitt avbrutt så sent i svangerskapet som etter uke 22. Både myndigheter og øvrig samfunn. Men hva med et barn som er 21 uker og fem dager gammelt? Eller et barn på 21 uker? Vitenskapen har gitt økt kunnskap. Vi kan redde barn tidligere enn før og vet mer om hvor tidlig et barn utvikles grunnet ultralyd og fosterdiagnostikk. Det er på høy tid at vi får en gjennomgang av abortloven fra 1978!

Livskraften disse barna demonstrerer etter å ha blitt abortert, synliggjør et lite menneskes kamp for livet. Det blir synlig for oss at det er små barn. Når vi hører om utholdende hjerteslag fra små barn på kalde skyllerom, reagerer vi alle sammen.  La oss jobbe for et styrket rettsvern for barnet i magen.

Alder avgjør her beskyttelsen barnet får i mors mage. Men det kan ikke være rettferdig at et barns alder skal definere dets menneskeverd. Disse små livene har en uendelig verdi. Redaktør i Aftenposten, Per Anders Madsen påpeker (11.mai)) at de etiske dilemmaene ikke løses selv om man får praksis i tråd med jussen. – Abort er å ta et liv. Og akkurat det er det ikke mulig å gradere. Han avslutter med – dette må vi som samfunn lære oss å leve med. Spørsmålet mitt er: Kan vi virkelig det?

Dette innlegget var på trykk i VG 27.mai og i Dagen mandag 4.juni.