team1


Publisert: 18.03.14  Skrevet av: Maria Victoria Kjølstad Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd

Abort er et vanskelig og betent tema – og hvis det omsider debatteres, ender vi ofte i skyttergravene. Denne gangen skjedde det motsatte.

Tekst: Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto: Sven Weum og Tina Rensel

Betent tema

– Til tross for at man har utviklet politiske handlingsplaner for å redusere antall aborter, er vi ikke kommet lengre. Hva må vi gjøre fremover som samfunn for å få ned aborttallet? spurte Liv Kjersti S. Thoresen innledningsvis. Thoresen er generalsekretær i Menneskeverd (arrangør) og har nylig forsket på kvinners rett til informasjon og veiledning i forbindelse med abort. Studien viser blant annet at det er stor variasjon på hvordan legene praktiserer informasjons- og veiledningsplikten ovenfor abortsøkende kvinner.

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen presenterer sin masteroppgave.

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen hadde gleden av å introdusere bidragsyterne.

Etikk ved startstreken

Rundt 100 personer møtte opp på gårsdagens seminar på Universitetet i Tromsø. Hovedtemaet ”Etikk ved livets start” ble belyst gjennom personlige, juridiske, biologiske og samfunnsøkonomiske perspektiver. Marianne Mjaaland, Anne Eskild, Jan Norum, Liv Kjersti S. Thoresen bidro med innlegg. Fastlege og stipendiat ved UIT, Signe Nome Thorvaldsen ledet den påfølgende panelsamtalen.

Hegner om ubehaget rundt abort

– Dette er en abort, sa lege og forfatter, Marianne Mjaaland, etter å ha lest skildringene fra første innledningskapittel i boken sin, ”13. uke”. Mjaaland har vært åpen og ærlig om sin bakgrunn som kirurg og sine egne aborter. – Lenge skjønte jeg ikke hva ubehaget handlet om. Jeg følte meg alene og snakket aldri med noen om det, sa hun.

Marianne Mjaaland leser fra boken hennes, 13. uke.

Marianne Mjaaland leser fra boken sin, “13. uke”.

Mjaaland poengterte at det er viktig å kjenne på ubehaget ved abort og løfte det frem da det kan gi næring til etisk refleksjon. – Det kan sammenlignes med en muskel som må øves opp. Denne treningen må skje med støtte og gjenklang fra offentlig samtale. – Det rommet var det ikke mulig å skape på 70-tallet, fordi folk var på barrikadene. Nå er vi der igjen med debatten om reservasjonsretten, sa forfatteren og uttrykte bekymring for at hele problemstillingen rundt abort på nytt forsvinner under jorden.

På kollisjonskurs med biologien

-For 40-50 år siden var det nesten ingen mødre som hadde lønnsarbeid, i dag er dette tallet 90 prosent. I dag må ofte mor forsørge seg selv og barnet. Da er økonomi en viktig faktor i valget om å få barn, sa Anne Eskild, lege og professor ved Universitetet i Oslo. Både abortstatistikken og fødselstallene bekrefter denne utviklingen. – Unge kvinner som ikke har lønnsarbeid utgjør en betydelig stor gruppe av de som velger å ta abort, samtidig er det disse som er mest fruktbare. Vi er på kollisjonskurs med biologien, sa Eskild. – Skal man forebygge aborter må det være like rettigheter for å bli mor, poengterte hun. I dag får kvinner uten jobb rundt 37 000,- i engangsstønad mens kvinner i fast arbeid får full årslønn. Tendensen blir dermed at kvinner velger lønnsarbeid fremfor det å få barn. Økonomiske faktorer konkurrerer med morsrollen. – I dag ser mange dette som et tapsprosjekt. Det kan ikke være slik at rettigheter kun er knyttet til lønnsarbeid, konkluderte Eskild.

Anne Eskild om sosio-demografi og valg om abort.

Anne Eskild om sosio-demografi og valg om abort.

Mer cash og ros til mødrene

I panelsamtalen ble det stilt spørsmål om hvilke preventive tiltak som kan redusere antall aborter. – Det er bare å cashe ut penger, sa Marianne Mjaaland med en direkte oppfordring til våre politikere. Jan Norum, professor ved UIT og avdelingslege på radiologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, poengterte også viktigheten av informasjon i tillegg til økonomisk støtte. – Jeg tror en del valg ville vært annerledes hvis kvinner hadde fått bedre informasjon, sa Norum som har undersøkt samfunnskostnadene av svangerskapsavbrudd. Anne Eskild etterlyste en endring i dagens mødre-status. – Man gjør det ofte som en bigeskjeft. Det å være hjemme og motta kontantstøtte er ikke politisk korrekt. Morsrollen bør få høyere status, sa hun til nikkende hoder i salen.

LES OGSÅ: Induced Abortion on Demand (IAD) in Norway 1979-2009 and a Pre IAD Comparator. A Markov Model Based Cost-Effectiveness Analysis (CEA)