team1


Publisert: 19.11.18  Skrevet av: Maria Victoria Kjølstad Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd  Foto: iStock illustrasjoner

Sp varslet nylig at de kommer til å fremme forslag i stortinget om å fjerne retten til såkalt selvbestemt tvillingabort. Samtidig er dette et sentralt forhandlingspunkt fra KrF. Det er på tide at retten til tvillingabort reverseres.

For to år siden møtte jeg et tvillingpar på 12 år. De var begge rystet over at man konkluderte med at fosterreduksjon var lovlig praksis og innenfor norsk abortlovgivning. Hun ene tar tvillingsøsteren i hånden og sier ettertrykkelig at hun håper at politikerne kan ombestemme seg og gjøre dette ulovlig.

Gehør i befolkningen 
Med utspillet til Senterpartiets Kjersti Toppe og lovord fra stats­minister Erna Solberg (H) om å se på dette punktet i forhandlinger med KrF, øyner vi og søstrene et håp om en snuoperasjon i denne saken. Vi legger også merke til at det er gehør i befolkningen for å reversere denne ordningen. Politisk debattredaktør i VG, Hanne Skartveit skriver i VG (6. november) at det bør lyse noen varsellamper med tanke på at vi er det eneste landet i Europa hvor tvillingabort er tillatt. En fersk undersøkelse av Norstat gjort for Vårt Land, har kartlagt nordmenns syn på tvillingabort – eller fosterreduksjon. Tallene er klare: Nesten 1 av 3 nordmenn sier nei til tvillingabort.

Da Justisdepartementets lovavdeling i 2016 konkluderte med at fosterreduksjon falt inn under retten til selvbestemt abort, varslet helsepersonell som jobber med dette høyspesialiserte inngrepet at det ut ifra en
medisinskfaglig vurdering er mest forsvarlig å utføre en fosterreduksjon mellom uke 12 og 14 i svangerskapet. «Vi skulle gjerne unngå å bli presset til å utføre inngrepet tidligere enn det vi synes er medisinsk forsvarlig», sa Torbjørn Eggebø, seksjonsoverlege ved St. Olavs Hospital, til NRK 21. mars 2017.

Ifølge Eggebø kjente leger seg presset til å utføre inngrepet tidligere enn nødvendig for å komme innenfor selvbestemt abort. Tross disse anbefalingene argumenterte man likevel for at tvillingabort falt inn under selvbestemmelsen selv om praksisen rent tidsmessig kunne forskyves til godt etter 12. uke.

En utvidet rett 
Da debatten raste, tok flere politikere til orde for at et nei til fosterreduksjon ville bety en innstramming av abortloven og innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort. To år senere er det ingen tvil – abortloven implementerte en
ekstra dimensjon ved en aksept av tvillingabort, og norske kvinner fikk en utvidet rett de ikke hadde fra før av.

13 av 25 aborterer som er gjennomført siden dette ble vedtatt lovlig i 2016 faller inn under betegnelsen «selvbestemt tvillingabort». De resterende tolv skyldtes sykdom hos fosteret. Samtlige av de såkalt «selvbestemte» tvillingabortene ble utført mellom 12 og 13 uke, altså etter grensen for selvbestemt abort. Likevel har bare halvparten av disse abortene vært innom en nemnd.

Da loven om svangerskapsavbrudd ble vedtatt, var ikke fosterreduksjon teknologisk mulig, og dermed heller ikke intensjonen til lovgiver. Et forbud mot fosterreduksjon er derfor ikke en innstramming av dagens lovverk, men tvert imot å si nei til en utvidelse.

Denne teksten har i sin helhet stått på trykk i avisen Vårt Land og i Dagsavisen (der forkortet versjon). 

Se video av tvillingene Jennie og Celine (12) som reagerte kraftig da tvillingabort ble lovlig i 2016.