team1


Publisert: 20.05.19  Skrevet av: Maria Victoria Kjølstad Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd  Foto: Raúl Nájera

De siste årene har det skjedd mye i ulike stater i USA når det kommer til lovgivning rundt abort – både i liberal og konservativ retning. Enkelte stater som Georgia har innført «hjertebankloven», mens i New York har man tøyd den selvbestemte grensen for abort til over halvveis i svangerskapet. Hva er det egentlig som skjer i USA?

Abortdebatten fortoner seg på en annen måte i USA enn den gjør her hjemme i Norge. Retorikken er ofte upolert og til dels uforsonlig, og sterke visuelle virkemidler og historier brukes av begge sider i debatten. I USA klassifiseres man som enten «pro choice» eller «pro life». Frontene er «harde» og mange vil hevde at det er lite rom for å snakke om tematikken rundt abort på en konstruktiv måte. En slik parallell finner vi også i de respektive staters lovgivning. Det er et stort sprik og markante forskjeller i hvilke begrensinger og åpninger man finner i den enkeltes stats regulering når det kommer til abort. Det blåse ulike «vinder» over kontinentet – konservative og liberale.

Først må vi ta en titt på utgangspunktet og bakteppet for hvordan selvbestemt abort ble innført i USA. Dette skjedde gjennom Roe versus Wade-dommen i 1973.

En ung kvinne som gikk til sak mot staten Texas
I 1968 oppdaget da 21 år gamle Norma McCorvey at hun var gravid og søkte om abort. For å muliggjøre en lovlig abort dro hun til Dallas hvor staten Texas lot kvinner som hadde blitt voldtatt, ta abort, ettersom hun hevdet at hun var blitt utsatt for et overgrep. McCorvey sitt forsøk på å finne abortinstitusjoner ledet henne til advokatene Linda Coffee og Sarah Weddington. De to advokatene gikk til sak mot staten Texas i 1970. I rettsdokumentene ble Norma kalt Jane Roe, for å beskytte hennes identitet. Den 22. januar i 1973 kom dommen i rettssaken hvor syv av dommerne hadde gitt sin støtte til Roe, mens to ga sin støtte til Henry Wade. Wade var statsadvokat i Dallas og representant for delstatens lover (Texas). Denne domsavgjørelsen var basert på avgjørelsen om at kvinners rett til abort er beskyttet av de private rettigheter som bunner i den fjortende paragrafen i grunnloven.

Domsslutningen i USAs føderale høyesterett i saken Roe mot Wade i 1973 slår fast at amerikanske kvinner, basert på grunnlovens henvisning til retten til privatliv, har rett til abort, med visse begrensninger helt fram til fødselen.

Konklusjonen til Høyesterett var at de la svangerskapets inndeling i trimester til grunn. I første delen av trimesteret var abort et spørsmål mellom en kvinne og hennes lege. Delstaten kunne ikke innskrenke eller regulere denne muligheten, med andre ord etablerte retten selvbestemt abort slik vi mer eller mindre kjenner den i dag. I andre trimester kunne delstatene regulere abort, men kun dersom slike lover var ment for å beskytte morens helse. I tredje trimester kunne delstatene regulere og innskrenke muligheten for abort relativt fritt, ettersom det kunne begrunnes ut fra at et foster i denne perioden kunne tenke seg å være levedyktig utenfor moren. Derimot kunne ikke delstatene sette seg mot abort dersom kvinnens helse sto i fare. Kilde

Denne dommen går over lover på delstatsnivå som i 1973 kriminaliserte abort. På denne tiden var abort bare tillatt i noen få stater, og alle statene ble gjennom Roe v. Wade tvunget til å åpne for abort.

Alabama har innført totalforbud mot abort
Onsdag 15. mai signerte den republikanske guvernøren Kay Ivey under på lovforslaget som totalforbyr abort i delstaten Alabama.

– I dag har jeg signert Alabama Human Life Protection Act. For tilhengere av lovendringen er dette et kraftfullt tegn på befolkningens overbevisning om at ethvert liv er en hellig gave fra Gud, skrev Ivey på Twitter 15. mai.

Med 25 stemmer mot 6 for lovforslaget som lå på bordet, og som nå er vedtatt, forbyr delstaten abort, med unntak for tilfeller der «det ufødte barnets mor utsettes for en betydelig helserisiko». Det blir straffbart å avslutte en graviditet uansett årsak og uansett tidspunkt. Strafferammen settes til 99 års fengsel og vil gjelde legen som utfører inngrepet.

USAs president Donald Trump uttalte nylig at han mener loven er i det strengeste laget og ikke følger opp den republikanske politikken på området som uttrykker at abort skal være helt forbudt med unntak av dersom mors liv og helse er i fare, eller om svangerskapet skyldes voldtekt og/eller incest.

Men heller ikke de som stemte for den nye loven tror at den kommer til å trå i kraft. De ser det heller som en del av en større strategi om å overtale Høyesterett til å revurdere den historiske Roe v. Wade-avgjørelsen fra 1973, som legaliserte abort over hele landet. Republikanere ser dette som en reell mulighet i dag ettersom president Trump de siste par årene har utnevnt to konservative dommere i høyesterett som sammen med de gjenværende konservative dommerne kan utgjøre et flertall for en innstramming av den føderale abortpolitikken.

Hjertebankloven
«Hjertebankloven» skal gjøre det ulovlig med abort etter at man kan registrere hjerteslag hos fosteret. Loven vil gjøre abort etter sjette svangerskapsuke ulovlig, med unntak for voldtekt, dersom den er politianmeldt, ved incest, eller ved fare for mors liv og helse. Guvernørene i Georgia, Kentucky og Missisippi har signert slike lover i sine respektive delstater.

De folkevalgte i delstaten Louisiana godkjente onsdag 29. mai en lignende hjertebanklov som forbyr kvinner å ta abort etter at man hører et hjerteslag på fostret. Det kan ikke gjøres unntak for graviditeter etter voldtekt og incest. Lovforslaget ble vedtatt med 79 mot 23 stemmer onsdag. Vedtaket blir sendt til delstatens demokratiske guvernør John Edwards, som har signalisert at han kommer til å signere det.

Selv om lovene er signert og godkjent av guvernøren, er de fortsatt ikke «trygge». 24. mai blokkerte en føderal dommer i Mississippi avgjørelsen om en mer restriktiv lovgivning i delstaten, som egentlig skulle trå i kraft 1. juli. I Kentucky er loven også stilt i bero av en dommer etter at borgerrettsgruppa ACLU gikk til retten for å stanse den. I Georgia vil loven trå i kraft 1. januar neste år dersom forslaget ikke blir forsøkt blokkert i rettsapparatet.

Dette har likevel ikke skremt andre stater, og republikanske lovgivere i både Tennessee, Florida, Sør Karolina og Ohio er i gang med å gjennomføre lignende restriktive abortlover. Den republikansk-ledede forsamlingen i Missouri har en til vurdering. Disse republikanske kontrollerte statene søker strengere abortforbud og legger ikke skjul på at det endelige målet er å få en sak opp i USAs høyesterett som i sin tur kan utfordre retten til selvbestemt abort gjennom Roe versus Wade-dommen anno 1973.

Per i dag har delstatene Alabama, Georgia, Kentucky og Mississippi signert landets strengeste abortlover, mens New York har den mest liberale.

New York liberaliserer abortloven ytterligere
I januar i år ble den såkalte Reproductive Health Act (RHA), vedtatt av senatet i delstaten New York, med 38 mot 28 stemmer. Loven åpner opp for selvbestemt abort frem til 24. uke i svangerskapet. Dersom fosteret ansees for å være «ikke levedyktig», eller hvis morens liv og/eller helse er i fare som en direkte følge av svangerskapet, kan abort også skje etter 24. uke og frem til fødsel.

Loven som har vært diskutert gjennom mange år, fikk grønt lys ettersom demokratene for første gang på over ti år har flertall i senatet i New York. Loven fjerner abort fra straffelovgivningen og åpner opp for at også sykepleiere og jordmødre kan utføre en abort på hvilket som helst tidspunkt i graviditeten. Tidligere var det kun autoriserte leger og gynekologer som kunne utføre dette inngrepet.

Flere har tatt til orde for at «helse» er et vidt begrep som kan tolkes med romslig margin, og at begrepet «ikke levedyktig» også står uten noen nærmere presisering. Det kan åpne opp døren til skjønnsmessige vurderinger som kan resultere i aborter som ikke er medisinsk nødvendige.

RHA-loven sier videre at: «Hvert enkelt individ har den grunnleggende rett til å velge eller nekte prevensjon eller sterilisering. Hvert individ som blir gravid, har den grunnleggende rettighet til å velge å fullføre graviditeten til termin, å føde et barn, eller å ta abort, i samsvar med denne loven.

Ettersom Donald Trump har utnevnt to konservative dommere i høyesterett de siste årene, frykter mange som er for selvbestemt abort for at selve «grunnmuren» til kvinners rett til abort kan «slå sprekker». Derfor har enkeltstater som New York vedtatt lover som likevel kan bli stående selv om Roe versus Wade-dommen blir innskrenket.

Kriterier for å få utført abort
Ettersom det i mange stater kan være vanskelig å endre lovverket for når abort skal tillates og ikke, har man jobbet for at kvinner må fullføre obligatoriske kriterier for å få innvilget abort. Både obligatorisk rådgiving som er myntet på å hjelpe kvinnen til også å se sine muligheter for å fortsette en graviditet, og obligatorisk tilbud om ultralyd.

Obligatorisk rådgivning
34 stater har et pålegg om obligatorisk rådgivning før en eventuell abort. Av disse statene har 29 av dem fastlagte retningslinjer for hva man skal informere den enkelte kvinne om. 27 har også pålegg om en venteperiode, på enten 18, 24 og 72 timer, som starter fra kvinnen har mottatt veiledning og informasjon, til abortprosedyren skal gjennomføres. Utah var en av de første statene som innførte en utvidet venteperiode på 72 timer (2012), og denne utvidede venteperioden er også innført i andre stater, blant annet i Missouri og i Oklahoma.

Enkelte stater krever også at rådgivningen og venteperioden adskilles helt, slik at kvinnen må gjennomføre to reiser dersom hun ønsker å gjennomføre aborten. Stater som Arizona, Arkansas, Indiana, Kentucky og Louisiana har et slikt regelverk.

Samtlige av de statene som har innført obligatorisk rådgivning og informasjon, har en plikt til å informere om hvordan aborten skal gjennomføres og beskrive utviklingen til fosteret på nåværende aktuelle tidspunkt, samt beregnet lengden på svangerskapet. 13 av statene tillater også at kvinnen får informasjon om når man kan anta at fosteret kjenner smerte. Seks stater gir også informasjon om at menneskets moralske status starter ved befruktningen. Dette gjøres muntlig eller skriftlig. De statene som har pålegg om å informere kvinnen om dette muntlig er Indiana og Nord Dakota.

Obligatorisk ultralyd
Siden 1990-tallet har flere stater jobbet for å få inn ultralyd som en del av helsetjenesten rundt svangerskapsavbrudd. Noen lovverk krever at en kvinne som søker om abort skal få informasjon om tilgang til ultralydundersøkelse. Annet lovverk er ytterligere restriktivt og krever at en kvinne må gjennomføre en ultralydsundersøkelse før en eventuell abort. Abortmotstanderne i USA har ikke lagt skjul på at dette er et viktig steg i det å personifisere fosteret i tidlig fase, og som forhåpentligvis vil «åpne øynene» på moren slik at hun ikke velger abort likevel. Aborttilhengerne på sin side argumenterer for at dette er kostnadskrevende og ikke medisinsk nødvendig.

Kort oppsummert er det 26 stater i USA som regulerer ulike tilbud om ultralyd til kvinner som søker om abort. Informasjon om denne delen av helsetjenesten skal gjøres enten skriftlig eller muntlig etter hva regelverket uttrykker. I statene Louisiana, Texas og Wisconsin har man mandat til å vise kvinnen bildet av fosteret og forklare hva man ser på skjermen. 11 av statene krever at legen/gynekologen gjennomfører selve ultralyden i forkant av aborten, og ni av disse krever at legen gir kvinnen mulighet til å kunne se bildet på skjermen. Disse er stater som Arizona, Alabama, Ohio, Florida, Mississippi, Indiana, Kansas, Iowa og Virginia.

 

3 Delinger