Tema: Reservasjonsrett for helsepersonell

1. Hva er reservasjonsrett?
Reservasjonsrett innebærer at yrkesaktive har rett til å reservere seg mot å utføre handlinger man i utgangspunktet er forpliktet til å utføre. Som helsearbeidere kommer vi av og til i konflikt mellom det vi synes er god medisin og det samfunnet rundt og avdelingen forventer av oss. Det kan eksempelvis være:

  • Behandling av døende
  • Valg rundt å starte eller avslutte aktiv terapi
  • Behandling rundt livets første ni måneder, fra befruktning til fødsel (prevensjonsbruk, fosterdiagnostikk, genteknikker, kunstig befruktning, abort)

2. Etiske problemstillinger
Menneskeverd er opptatt av at ingen skal tvinges til å utføre handlinger som går imot deres indre etiske og moralske overbevisning, i saker som gjelder liv og død. Skal leger, jordmødre og sykepleiere ikke ha lov til å si ifra når noe går på tvers av deres yrkesetikk, får vi et samfunn som går i en retning vi ikke ønsker oss. Det at helsepersonell sier ifra, er en viktig verdi som må hegnes om. Reservasjonsrett er et gode.

Vi bør applaudere leger som våger å stoppe opp, stille spørsmål og skape debatt. Med vår tids teknologiske fremskritt, særlig innenfor legevitenskapen, trenger vi leger med et annet etisk kompass. Å kneble de legene, som i møte med abortspørsmålet opplever et sterkt etisk korrektiv, er et dårlig signal til leger som ønsker å reise andre etiske spørsmål innen legevitenskapen.

Vår samvittighet er viktig. Reservasjonsønsket springer ut av en samvittighetsnød. Det handler om å ønske å beholde sin moralsk integritet, kjernen i seg selv. Om vi går på akkord med oss selv har vi det ikke bra. Reservasjonsretten bør forankres i den enkeltes autonomi. Man skal ikke bli presset til å gjøre noe som man ikke vil, når det er av dype overbevisningsgrunner. Reservasjonsrett er ikke bare nødvendig for å ivareta den enkelte leges samvittighetsfrihet, men er også nødvendig for å verne om den norske legestands integritet. Personer som gir etter for opplevd tvang til å delta i prosedyrer som strider mot deres samvittighet, vil gradvis nedbygge sin indre etiske, følelsesmessige motstand mot disse. Hvis samvittigheten som adferdsregulerende faktor svekkes eller brytes ned, hvilket samfunn får vi?

3. Lovverk og regulering – reservasjonsrett
For helsearbeidere som havner i en situasjon der de ikke ønsker å utføre en handling som arbeidet deres pålegger dem, finnes det en viss generell beskyttelse. Legeforeningens etiske retningslinjer tydeliggjør legens oppgave, abortlovens paragraf 14 og paragraf 15 i forskriftene til abortloven gir helsepersonell fritak for å delta i et inngrep som strider mot deres etiske overbevisning.

  • Legeforeningens etiske retningslinjer:

§ 1 En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste.

Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Her står det ingen ting om at vi skal hjelpe til med å avslutte liv. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn.

  • Lov om svangerskapsavbrudd:

§ 14. Regionale helseforetak skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionen til enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a. Ved organiseringen skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep

  • I forskriftene til abortlov:

§ 15. Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, skal fritas fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd. Retten til fritak gjelder ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter svangerskapsavbruddet.

Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for svangerskapsavbrudd.

Når aborten utføres ved hjelp av medikamenter, både ved avbrudd tidlig i svangerskapet og ved avbrudd sent i svangerskapet, omfatter reservasjonsretten bare helsepersonell som deltar ved selve avbruddet. Ved medikamentelt utført abort sent i svangerskapet vil det gjelde helsepersonell som gir kvinnen riestimulerende medikamenter. Reservasjonsretten omfatter også det å forskrive og administrere/utlevere medikamentene til kvinnen.

Helsepersonell har lov til å reservere seg fra å utføre eller assistere på kirurgisk abort og på å dele ut, foreskrive eller sette medikamenter der hensikten er fosterfordrivende. Ved ansettelse har man plikt til å opplyse om dette og kan risikere å ikke få jobben av den grunn. Det er ikke oppsigelsesgrunn.

Reservasjon fra andre forhold
Mange i helsevesenet tenker at livet starter i befruktningsøyeblikket og har behov for å kunne reservere seg også fra andre forhold fordi de ikke ønsker å være med å avslutte et spirende liv. Det gjelder følgende:

  • Henvisning til abort
  • Prevensjonsmetoder/nødprevensjon
  • Forundersøkelser på gynekologisk poliklinikk
  • Ikke være med i stell og pleie av kvinne under aborten
  • Være med i fostervannsdiagnostikk der resultatet kan bli en abort

Det er særlig det førstnevnte punktet som har blitt gjenstand for diskusjon. Dagens lovgivning åpner ikke opp for at man kan reservere seg fra henvisning til abort. Likevel har legene ordnet dette internt mellom seg siden abortloven trådte i kraft i 1978. Det har vært forståelse blant kollegiet om at noen leger synes det er etisk problematisk å henvise abortsøkende kvinner til abort – da de ser henvisningen som et første ledd i en lengre prosess. Det er kun registrert et fåtalls klager på denne ordningen som har vist seg å fungere i over 35 år. Selv om det foreløpig ikke finnes noen åpning i det norske lovverket, gir internasjonale konvensjoner tydelige føringer om samvittighetens plass.

  •  FN`s menneskerettighetserklæring:

Artikkel 18. Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 23. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet

  • Europarådets resolusjon 1763/2010.

Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort.

Slik sett begrenser ikke resolusjonen seg kun til å gjelde fritak mot selve inngrepet, den tydeliggjør også at dette gjelder henvisning.

  •  Geneva-konvensjonen til WMA (Verdens Legeforening):

I will maintain the utmost respect for human life from its beginning even under threat and I will not use my medical knowledge contrary to the laws of humanity.

Vi er som pasienter og samfunnsborgere ikke tjent med leger som bryter med sin indre etiske overbevisning og gradvis skader sin egen yrkesetikk og sin selvrespekt. Et flertall i Legeforeningen ga i juni 2013 sin tilslutning til en slik frihetstankegang da de konkluderte med at ”alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling.

Forliket mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet under regjeringsforhandlingene høsten 2013, som skulle gi fastlegene reservasjonsmulighet i henvisning til abort, fikk mye kritikk og massiv omtale i media. 25. april 2014 kunngjorde helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at forslaget ville bli trukket tilbake. Det ble heller ikke mulig å reservere seg mot å sette inn spiral, forskrive p-piller eller henvise til assistert befruktning.

2 Delinger