team1


Publisert: 27.12.17  Skrevet av: Maria Elisabeth Selbekk, DelTvitreEmail

Tilbudet om tidlig ultralyd er i hovedsak en rangering av menneskers verdi ut fra egenskaper. Norge forbyr å sortere for kjønn, men likevel godtar vi annen diskriminering.

Vårt Land har den siste tiden hatt flere saker om tidlig ultralyd. I en av sakene fremkommer det at flere partier ønsker dette tilbudet tilgjengelig til alle. Tidlig ultralyd er en undersøkelse av fosteret allerede fra uke 11 og tilbys i dag bare til gravide over 38 år og i spesielt begrunnede tilfeller.

Det er gledelig at Høyres nye helsepolitiske talsmann, Sveinung Stensland, uttaler at tidlig screening for å finne alt man ikke ønsker hos et foster, ikke er veien å gå. Overlege Kari Klungsøyr og klinikkleder Harald Hovind hevder på sin side at gravide ikke er ute etter å screene for syndromer.

Dette kan nok stemme for den enkelte gravide. Men under overflaten ligger det et problem på systemnivå, og dette er politikernes ansvar. Tidlig ultralyd og den påfølgende loven ble opprinnelig utviklet først og fremst for å oppdage tre trisomier. Disse er trisomi 13, 18 og 21, hvor trisomi 21 tilsvarer det vi kaller Downs syndrom. Dette skumle formålet uttrykkes i Bioteknologilovens §4-1 med «få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret».

Det kan derfor virke som at staten aktivt forleder norske gravide ved å bruke et titalls millioner kroner i året på dette tilbudet. Det er grunn til å tro at gravide flest svarer ja til tilbudet med tanke på fosterets beste. Kunnskapssenterets omfattende rapport fra 2012 viste at: «Vi fant ingen dokumentasjon for helsemessig gevinst av rutinemessig tidlig ultralyd.» Om man derimot oppdager at mennesket i magen har feil antall kromosomer, finnes ingen behandlingstilbud. Bare alternativet om å fjerne gjenstår.

Eksempelvis ble anestesilege Siri Fuglem Berg overrasket over screeningens hensikt da barnet hennes ble diagnostisert med trisomi 18. Hun oppdaget at helsevesenets eneste hensikt med tidlig ultralyd, var sortering av barn som hennes. Linda Solberg uttalte til Norsk Ukeblad sist uke at hun ble sint over å få det brutale valget om å velge bort sønnen med Downs syndrom.

Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi på UiO og NTNU, uttalte på Menneskeverds samtalekveld i oktober: «Det å [statlig] tilby teknologier som gir valgene, oppfattes som anbefalinger. Mennesker kan bli ansvarliggjort for ikke å teste, velge bort og forbedre sitt foster.» Et statlig tilbud er derfor ikke nøytralt.

En annen grunn til at dette er politikernes ansvar, er at en tilleggsparagraf i bioteknologiloven slår fast at det ikke er akseptabelt å sortere for kjønn. Det ville nemlig kommunisert at kvinner og menn ikke har lik verdi. Så om vi skal opprettholde tilbudet, eller det hadde eksistert helsemessige gevinster, er det ingen grunn til at vi ikke skal innføre et forbud mot å sortere for diagnoser som Downs syndrom. Noe annet vil være en grov diskriminering av disse menneskenes verdi, sammenlignet med andre.

Vi kan pakke inn den brutale virkeligheten i språk, men i klartekst er det den hardt tilkjempede ideen om menneskets uendelige verdi uavhengig av egenskaper eller nyttefunksjon som står på spill. En verdi vi har simpelthen fordi vi er mennesker. Dette menneskeverdet er garantien for likeverd og menneskerettigheter. Vi kan ikke skyve individets valg foran oss, men må ta tydelig parti for et samfunn der annerledeshet ikke diskvalifiserer fra å leve.

Det viktigste spørsmålet er ikke om dette tilbudet skal være tilgjengelig for alle, men hvorfor denne muligheten for å diskriminere menneskets verdi skal være mulig for noen?

Først publisert i Vårt Land 27.12.17.

Med flere medlemmer får Menneskeverd større slagkraft til å påvirke politiske beslutninger og drive holdningsskapende arbeid. Vi ønsker et samfunn med plass til alle – uavhengig av funksjonsevne og egenskaper. Menneskeverd driftes primært av medlemskontingent og gaver, derfor trenger vi din støtte.

Bli Medlem Nå

372 Delinger