Tema: Tidlig ultralyd

1. Hva er tidlig ultralyd?
Tidlig ultralydundersøkelse har nå blitt et tilbud innen den ordinære svangerskapsomsorgen i Norge. Undersøkelsen utføres mellom svangerskapsuke 11 og 13 og er best egnet til å påvise Downs syndrom, i tillegg til trisomi 13 og 18, hos barnet i mors mage. En forstørret nakkefold ses best tidlig i graviditeten og kan være et tegn på syndromet. Tidlig ultralyd oppfyller ikke de internasjonale kriteriene for screening, som krever at det må være helsegevinst (for både mor og barn). I dag får alle kvinner i Norge tilbud om tidlig ultralyd gjennom det offentlige helsevesenet og kan velge om man vil takke ja eller nei. Ved mistanke om avvik blir man sendt videre for flere undersøkelser, hvor en av dem kan være NIPT.

2. Etiske problemstillinger
Ultralydsundersøkelser i seg selv er ikke noe Menneskeverd er imot. Man kan nettopp på grunn av ultralyd redde barn i mors liv, og det er fantastisk at dette er mulig. Men når det gjelder tidlig ultralyd, kan det se ut til at vi mister flere enn vi redder. Ultralyd i uke 12 er best egnet til å oppdage trisomi 13, 18 og 21, også kjent som Downs syndrom. Downs syndrom kan ikke behandles, og foreldrene står da alene i valget om å beholde barnet eller ta abort. Det skaper en rekker etiske vanskelige spørsmål for et samfunn.
Økt informasjon til foreldrene om sykdom eller avvik hos barnet kan skape mange vanskelige etiske dilemmaer. Det er opp til foreldrene å skulle velge bort eller fortsette svangerskapet.

Menneskeverd er positiv til forskning og til at det utvikles teknologi som redder liv og gjør livet bedre å leve for mange. Samtidig er vi opptatt av at det er etikken og ikke teknikken som skal styre. Det er viktig å reflektere over hvilke konsekvenser bestemmelser får på et samfunnsnivå.

Den etiske debatten om likeverd
Siden 2005 har alle danske kvinner blitt tilbudt KUB-test (tidlig ultralyd og blodprøve), og cirka 93 prosent tar imot tilbudet. Dette har resultert i at antall fødte med Downs syndrom har blitt halvert siden innføringen.
I dag velger ni av ti av norske kvinner som får opplyst om at barnet har Downs syndrom, abort. Dermed vil mest sannsynlig seleksjonen, abort grunnet sykdom hos barnet, øke.

Vi må spørre oss selv om hva slags samfunn vi ønsker oss. Debatten om tidlig ultralyd påvirker også de som lever med diagnosene som diskuteres. Debatten sender signaler om at noen mennesker ikke er like velkomne som andre i samfunnet vårt. Flere stiller seg fram og sier at de kjenner seg krenket. Hensynet til de det snakkes om, må veie tungt i denne debatten.

Ingen helsegevinst
Det finnes ikke tilstrekkelig med helseargumenter for innføring av tidlig ultralyd. De fleste faginstanser mener at ultralydundersøkelsen som den er i dag, i uke 17-19, er det beste tidspunktet for å undersøke at alt står bra til med fosteret. Ved tidlig ultralyd kan det i noen få tilfeller oppdages alvorlige tilstander. Problemet er at det er høye feilprognoser, det vil si at testene ofte gir feil resultat, noe som kan skape unødige bekymringer resten av svangerskapet, lenge etter at sykdom er avkreftet.

• Tvillingtransfusjonssyndrom
• Hjertefeil
  

3. Lovverk og regulering
I 2011 raste den politiske debatten om tidlig ultralyd skulle inkluderes som rutinemessig undersøkelse i den ordinære svangerskapsomsorgen. Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sto i bresjen for å innlemme dette som ordning i norsk helsesektor. Forkjemperne for tilbudet påpekte at halvparten av alle gravide allerede benytter seg av tidlig ultralyd og at man må kunne tilby undersøkelsen også til de som ikke har råd. Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet var imot et slikt tilbud og viste til at de frykter et sorteringssamfunn. Da Solberg-regjerningen tiltrådte høsten 2013 fastslo de i sin samarbeidserklæring at tidlig ultralyd ikke skulle bli et offentlig tilbud til alle kvinner i inneværende stortingsperiode. Helseminister Bent Høie (H) viste til Kunnskapssenterets behandlingen av saken i prioriteringsrådet som slo tydelig fast at det ikke kan dokumenteres at det er en helsemessig gevinst av tidlig ultralyd, hverken for mor eller barn.

13. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av Solberg-regjeringen, slik at man ikke lenger hadde en flertallsregjering. Dette åpnet opp for at et stortingsflertall den 26. mai 2020 stemte over flere oppmykninger av bioteknologiloven som tidligere hadde blitt “fryst” av Solberg-regjeringen. De større endringene i bioteknologiloven er følgende:

• ja til eggdonasjon
• ja til assistert befruktning for enslige
• ja til tidlig ultralyd og at det skal bli tillatt for alle gravide med en såkalt NIPT-test, der en blodprøve fra mor kan avdekke kromosomfeil hos barnet.
• ja til på sikt å kunne åpne for mitokondriedonasjon, som gjør det mulig å hindre at mor overfører mitokondriesykdom hos fosteret ved å erstatte syke mitokondrier med friske mitokondrier fra et donoregg. Metoden åpner med andre ord for at barn kan bli født med DNA fra tre personer.

Kilder: Bioteknologirådet og Helse- og omsorgsdepartementet

Hva mener relevante samfunnsinstanser om tidlig ultralyd?
Helsepersonell har også et stort ansvar. Hvordan den enkelte tilrettelegger, hvilke opplysninger som gis og hva som utelates av informasjon, kan få store konsekvenser for valget. Dette mener noen viktige instanser:

• Nasjonalt kunnskapssenter, Rådet for legeetikk og Jordmorforeningen advarer mot de etiske utfordringene og jordmorforeningen uttrykker sin skepsis og advarer mot de mange etiske utfordringene.
• Bioteknologirådet har enstemmig gått imot rutinemessig ultralyd tidlig i svangerskapet.
• ”Nasjonalt råd finner ikke, til tross for det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført, at det har fremkommet helsefaglig eller helseøkonomisk dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i svangerskapets uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster/ eller mor.” Opprinnelig forslag fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, fremmet av leder Bjørn Inge Larsen. Rådet stemte på tross av dette mot sin egen anbefaling.
• Jordmødrene, den yrkesgruppen som utfører flest ultralydsundersøkelser, korrigerer påstanden om økt trygghet. Studier viser at angstnivået hos mange gravide øker ved positive funn, selv der tilfeller avkreftes senere. Det er stor risiko for falske positive funn.

Andre eksterne ressurser:

Se NHFs punktliste: Argumenter for å ikke innføre tidlig ultralyd