Tema: Tidlig ultralyd

1. Hva er tidlig ultralyd?
Tidlig ultralydundersøkelse er ikke et tilbud innen den ordinære svangerskapsomsorgen i Norge. Undersøkelsen utføres mellom svangerskapsuke 11 og 13 og er best egnet til å påvise Downs syndrom hos barnet i mors mage. En forstørret nakkefold ses best tidlig i graviditeten og kan være et tegn på syndromet. Tidlig ultralyd oppfyller ikke de internasjonale kriteriene for screening, som krever at det må være helsegevinst (for både mor og barn). Den viktigste effekten av tidlig ultralyd; nemlig å påvise trisomier, kan – hvis det er ønskelig – nå oppnås langt mer effektivt og billigere ved å ta en enkel blodprøve av mor, kalt NIPT.  Debatten om tidlig ultralyd fremstår derfor i et helt annet lys enn for noen år siden.

Et lavterskeltilbud 
Kvinner over 38 år tilbys i dag tidlig ultralyd, i kombinasjon med blodprøve av mor (KUB). Om kvinnen kjenner uro for barnet i magen, eller har hatt komplikasjoner ved tidligere svangerskap, blir hun også henvist til tidlig ultralyd. Men om det offentlige helse-Norge skal betale for at alle skal kunne benytte undersøkelsen, kan det oppfattes som en oppfordring, og kvinnen kan oppleve det som uforsvarlig å ikke benytte tidlig ultralyd, selv om hun ikke er urolig.

2. Etiske problemstillinger
Ultralydsundersøkelser i seg selv er ikke noe Menneskeverd er imot. Man kan nettopp på grunn av ultralyd redde barn i mors liv, og det er fantastisk at dette er mulig. Men når det gjelder tidlig ultralyd, kan det se ut til at vi mister flere enn vi redder. Ultralyd i uke 12 er best egnet til å oppdage Downs syndrom. Downs kan ikke behandles, eneste ”behandling” er abort. Om ultralydsundersøkelsen blir brukt for å sortere bort noe, er dette mot sin hensikt og etisk problematisk.
Økt informasjon til foreldrene om sykdom eller avvik hos barnet kan skape mange vanskelige etiske dilemmaer. Det er opp til foreldrene å skulle velge bort eller fortsette svangerskapet. Det er et umenneskelig valg å skulle velge liv eller død for det barnet du bærer. Det legger et større ansvar på foreldrene selv og er et valg de må leve med resten av livet.

Menneskeverd er positiv til forskning og til at det utvikles teknologi som redder liv og gjør livet bedre å leve for mange. Samtidig er vi opptatt av at det er etikken og ikke teknikken som skal styre. Det er viktig å reflektere over hvilke konsekvenser bestemmelser får på et samfunnsnivå.

Et sorteringsredskap?
Siden 2005 har alle danske kvinner blitt tilbudt KUB-test (tidlig ultralyd og blodprøve), og cirka 93 prosent tar imot tilbudet. Dette har resultert i at antall fødte med Downs syndrom har blitt halvert siden innføringen. Fortsetter utviklingen som nå, vil det ikke fødes barn med Downs syndrom i 2030 i Danmark.
I dag velger ni av ti av norske kvinner som får opplyst om at barnet har Downs syndrom, abort. Et screeningtilbud til alle fødende vil føre til at vi får nokså mange falske positive svar, det vil si feildiagnoser. Dermed vil seleksjonen, abort grunnet sykdom hos barnet, øke.

Et tilbud som skal sikre moren og barnets helse, har istedet blitt et sorteringsredskap. Vi må spørre oss selv om hva slags samfunn vi ønsker oss. Vil vi tilrettelegge for et samfunn som måler verdi etter hva vi kan prestere og hvilken funksjon vi har i samfunnet? Da er vi på vei mot et kaldt og kynisk samfunn. Debatten om tidlig ultralyd påvirker også de som lever med diagnosene som diskuteres. Debatten sender signaler om at noen mennesker ikke er like velkomne som andre i samfunnet vårt. Flere stiller seg fram og sier at de kjenner seg krenket. Hensynet til de det snakkes om, må veie tungt i denne debatten.

Ingen helsegevinst
Det finnes ikke tilstrekkelig med helseargumenter for innføring av tidlig ultralyd. De fleste faginstanser mener at ultralydundersøkelsen som den er i dag, i uke 17-19, er det beste tidspunktet for å undersøke at alt står bra til med fosteret. Ved tidlig ultralyd kan det i noen få tilfeller oppdages alvorlige tilstander. Problemet er at det er høye feilprognoser, det vil si at testene ofte gir feil resultat, noe som kan skape unødige bekymringer resten av svangerskapet, lenge etter at sykdom er avkreftet. Noen tilstander hos barnet er spesielt diskutert når det gjelder ultralyd i uke 12.

Svangerskaps- og fødselsomsorgen ved norske sykehus og helsestasjoner er allerede sprengt. Det finnes ikke nok ressurser å ta av om tidlig ultralyd skal benyttes av alle gravide kvinner. Det vil si at midlene må tas fra et annet sted. Fortvilte leger og jordmødre spør seg hva dette skal gå på bekostning av. De ønsker styrket innsats for å trygge mors og barns helse, hvor det allerede er store behov, heller enn å undersøke friske personer.

3. Lovverk og regulering
I 2011 raste den politiske debatten om tidlig ultralyd skulle inkluderes som rutinemessig undersøkelse i den ordinære svangerskapsomsorgen. Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sto i bresjen for å innlemme dette som ordning i norsk helsesektor. Forkjemperne for tilbudet påpekte at halvparten av alle gravide allerede benytter seg av tidlig ultralyd og at man må kunne tilby undersøkelsen også til de som ikke har råd. Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet var imot et slikt tilbud og viste til at de frykter et sorteringssamfunn. Da Solberg-regjerningen tiltrådte høsten 2013 fastslo de i sin samarbeidserklæring at tidlig ultralyd ikke skulle bli et offentlig tilbud til alle kvinner i inneværende stortingsperiode. Helseminister Bent Høie (H) viste til Kunnskapssenterets behandlingen av saken i prioriteringsrådet som slo tydelig fast at det ikke kan dokumenteres at det er en helsemessig gevinst av tidlig ultralyd, hverken for mor eller barn.

Hva mener relevante samfunnsinstanser om tidlig ultralyd?
Helsepersonell har også et stort ansvar. Hvordan den enkelte tilrettelegger, hvilke opplysninger som gis og hva som utelates av informasjon, kan få store konsekvenser for valget. Dette mener noen viktige instanser:

  • Nasjonalt kunnskapssenter, Rådet for legeetikk og Jordmorforeningen advarer mot de etiske utfordringene og jordmorforeningen uttrykker sin skepsis og advarer mot de mange etiske utfordringene.
  • Bioteknologirådet har enstemmig gått imot rutinemessig ultralyd tidlig i svangerskapet.
  • ”Nasjonalt råd finner ikke, til tross for det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført, at det har fremkommet helsefaglig eller helseøkonomisk dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i svangerskapets uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster/ eller mor.” Opprinnelig forslag fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, fremmet av leder Bjørn Inge Larsen. Rådet stemte på tross av dette mot sin egen anbefaling.
  • Jordmødrene, den yrkesgruppen som utfører flest ultralydsundersøkelser, korrigerer påstanden om økt trygghet. Studier viser at angstnivået hos mange gravide øker ved positive funn, selv der tilfeller avkreftes senere. Det er stor risiko for falske positive funn.

Andre eksterne ressurser:

Se NHFs punktliste: Argumenter for å ikke innføre tidlig ultralyd

logo
Menneskeverd mener:

Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av hva vi evner å prestere eller om vi har diagnoser eller avvik. Dette er vi opptatt av å formidle! Barn med sykdom og diagnoser er spesielt utsatt i mors mage. Vi er opptatt av at de skal få et styrket rettsvern.

Les Mer

Relaterte Temaer

19 Delinger
logo
Menneskeverd mener:

Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av hva vi evner å prestere eller om vi har diagnoser eller avvik. Dette er vi opptatt av å formidle! Barn med sykdom og diagnoser er spesielt utsatt i mors mage. Vi er opptatt av at de skal få et styrket rettsvern.

Les Mer