Tema: CRISPR/genredigering 2.0

1. Hva er CRISPR/genredigering?
Med den nye teknikken CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats) kan man gjøre små endringer i bare de genene man ønsker å gjøre noe med, altså rett og slett klippe og lime i DNA-et. I 2012 utviklet en gruppe forskere denne metoden som er enklere og billigere enn andre metoder for genredigering. CRISPR, med akronymet «den molekylære gensaksen», kan gjøre målrettede endringer i kjønnscellene og har både blitt hyllet og kritisert verden over. Ved genredigering med CRISPR kuttes DNA-et av et enzym kalt Cas9. Det er et spesielt molekyl som bestemmer hvor kuttet lages ved å binde seg til en matchende sekvens i DNA-et. Man kan derfor selv bestemme hvor DNA-et skal kuttes. Cellen «liker ikke» kuttet DNA, så den iverksetter systemer for å reparere det. Ved å manipulere denne prosessen kan man ta vekk, bytte ut, eller legge til DNA i kuttsonen, for eksempel bytte ut en sykdomsgivende mutasjon med en frisk DNA-sekvens. Se illustrasjon nedenfor om hvordan denne prosessen utarter seg.

Illustrasjon: Sigrid Bratlie / Bioteknologirådet

Se Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, forklare hva CRISPR er

2. Etiske problemstillinger
Kritikere har hevdet at metoden i bruk på menneskelig embryo er ytterst kontroversiell ettersom egenskapene vil gå i arv og påfører avkommet og hele dens fremtidige slekt potensiell uopprettelig skade. Flere understreker at det fortsatt gjenstår mye forskning for å sikre at metoden er trygg, og at det må være gode regelverk for hvilke endringer som skal kunne tillates. Det er sannsynlig at muligheten for å forske på befruktede egg ved hjelp av CRISPR gjør slik forskning mer attraktiv, og derfor øker etterspørselen etter befruktede egg til forskning.

Menneskeverd er opptatt av at all bruk av medisinsk teknologi skal utnyttes til det beste for mennesket, men ikke gå på bekostning av liv. Et embryo er et menneskeliv i tidlig stadium, og det er ikke riktig å gjøre et menneskeliv, selv om det er ungt og uferdig, til et middel for andre mennesker. Selv om man bruker embryoer som uansett skal destrueres, vil vi bare kunne støtte bruk av CRISPR i forskning som ikke forutsetter at individet cellene hentes fra, går til grunne. Menneskeverd oppfordrer politikere og helsemyndigheter til etisk bevissthet og ansvarlighet.

3. Lovverk og regulering
Stortinget vil åpne opp for slik genmodifisering/genredigering på overtallige befruktede egg og kjønnsceller for forskning. Dette med vilkår om at disse destrueres etter 14 dager. Disse eggene kan aldri brukes til å gjøre en kvinne gravid.

logo
Menneskeverd mener:

Ethvert menneskeliv starter i befruktningsøyeblikket. Da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Vi har den samme iboende verdien om vi er fødte eller ufødte, vår alder påvirker ikke vår verdi.

Les Mer

Relaterte Temaer

logo
Menneskeverd mener:

Ethvert menneskeliv starter i befruktningsøyeblikket. Da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Vi har den samme iboende verdien om vi er fødte eller ufødte, vår alder påvirker ikke vår verdi.

Les Mer