Tema: Assistert befruktning

1. Hva er assistert befruktning?
Assistert befruktning (eller kunstig befruktning) er aktuelt om man ikke kan få barn på naturlig måte og ble populært kalt prøverørsbehandling i 1980-årene. IVF (In Vitro Fertilisering) er befruktning av en eggcelle med sæd i et prøverør. Det finnes tilfeller der befruktning ikke ikke kan skje ved IVF-behandling. Eksempelvis at det er for få sædceller til at befruktning kan skje. Man vil i disse tilfellene anvende mikroinjeksjon (ICSI), som innebærer at én sædcelle føres direkte inn i egget for å oppnå befruktning.

Behandlingen starter med en hormonstimulering av kvinnen slik at flere egg modnes på en gang. Ved hjelp av et lite inngrep via skjeden tas de modne eggene ut fra eggstokkene og befruktes med mannens sædceller på laboratoriet. Gjennom to til fem dager følges de befruktede eggene og bedømmes visuelt i et mikroskop. De befruktede eggene som ikke fremstår som levedyktige og har dårligst kvalitet, sorteres bort. Ett eller to av de beste befruktede eggene tilbakeføres til livmoren i håp om at de skal feste seg og vokse.

Første IVF-behandling fant sted i England i 1978, i Norge i 1983. I dag utføres assistert befruktning i stor skala. I 2013 var 3,7 prosent av alle barnefødsler i Norge etter prøverørsmetoden. Til sammenligning ligger Finland og Sverige litt over Norges nivå, mens i Danmark skjer åtte prosent av barnefødslene etter assistert befruktning. Mulighetene for å lykkes med assistert befruktning er avhengig av kvinnens alder og avtar gradvis allerede etter ca. 35 år. For et par under 39 år vil 65 prosent ha fått minst ett barn i løpet av tre forsøk. Der kvinnen er over 40 år er muligheten for normal graviditet og fødsel på rundt 10 prosent per forsøk.

2. Etiske problemstillinger
Det varierer på de ulike klinikkene hvor mange befruktede egg man setter inn, men generelt setter man inn ett eller to. Diskusjoner pågår i fagmiljøet om man skal gå over til bare å sette inn ett. Overtallige befruktede egg blir oftest frosset ned. Disse kan oppbevares i fem år og eventuelt brukes i løpet av denne tiden, deretter kastes eller brukes de til forskning. Man kan hevde at det er forsvarlig å befrukte flere egg til nedfrysning så lenge man har en intensjon om å bruke dem senere i en fremtidig behandlingssyklus.

Likevel, med utgangspunkt i at et befruktet egg har verdi, er det et dilemma at det blir befruktede egg til overs. Det er usikkert om man kan reservere seg fra at for mange egg blir befruktet, ettersom man må være sikker på at det blir god kvalitet på noen av eggene i prosessen. Slik sett er det vanskelig å gjennomføre en IVF-behandling uten å få overtallige befruktede egg. Ved inseminasjon blir det ikke overtallige befruktede egg, men en slik praksis medfører dårligere sjanse for graviditet og økt risiko for at prosedyren må gjentas.

Noen mener at IVF-praksisen kan legitimeres ved at metoden brukes til ”å skape liv”, og dermed rettferdiggjør det faktum at det vil bli befruktede egg til overs. Samtidig er dette feltet etisk vanskelig, og det er viktig å sette seg godt inn i alle sidene ved behandlingen før man tar et endelig valg.

Verdien av et befruktet egg
Menneskeverd har et prinsipielt syn på at et befruktet egg har moralsk status på lik linje med fødte mennesker. Det spirende livet har samme krav på respekt og beskyttelse. Menneskeverd vil fremholde at det ikke er grunnlag for å tilkjenne det menneskelige embryo mindre enn full menneskelig status. Det befruktede egg må derfor behandles som fullt ut menneskelig fra unnfangelsen av. Den senere utvikling og differensiering av fosteret innebærer etter vårt syn ikke noe prinsipielt nytt i forhold til dannelsen av et unikt individ ved befruktningen. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at det finnes et tidlig stadium der embryoet kun er menneskelig liv, uten også å være en menneskelig person med dertil tilhørende rettigheter.

Menneskeverds syn på assistert befruktning
Det er helt klart en del etiske utfordringer knyttet til assistert befruktning. Det er særlig to innvendinger som kan brukes mot praksisen: For det første vil det være en kritikk av selve behandlingsmetoden, ettersom man i praksis alltid befrukter flere egg enn det man behøver for å sikre egg av beste kvalitet. For det andre frykter man at barnet kan bli en ”vare” med videre etiske følger som reises i kjølvannet av dette. Spesielt blir dette siste aktuelt ved kjønncelledonasjon og surrogati, ettersom det skapes barn som ikke vokser opp med sine biologiske foreldre.

Omtrent ti prosent av par som forsøker å få barn, har problemer med å bli gravide (Helsedirektoratet 2011:40). En av årsakene er at kvinner i dag venter med å få barn til senere i livet, og da har fruktbarheten også sunket. Mange par kontakter Menneskeverd for råd i møte med ufrivillig barnløshet. Det er viktig for Menneskeverd å vise forståelse for at det kan oppleves vondt for par som ikke kan bli gravide på en naturlig måte. Ønsket om å få barn er dypt biologisk forankret i de fleste av oss. Ufrivillig barnløshet kan føre til knuste drømmer og dyp fortvilelse. Ved å gi saklig informasjon om hva som skjer ved en IVF-behandling, ønsker vi å bevisstgjøre par som ønsker barn om hvor de etiske problemstillingene er, slik at de kan gjøre et veloverveid valg og finne løsninger som de selv kan stå inne for.

3. Lovverk og regulering
I Norge er behandling vedrørende assistert befruktning regulert i Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi (Bioteknologiloven) av 2003. Loven tillater assistert befruktning for par der kvinnen benytter sine egne egg. Sæd kan lovlig stamme fra en donor. Fra fylte 18 år har man ifølge norsk lov rett til å få kjennskap til sitt biologiske opphav og vite hvem donoren er. Staten finansierer inntil tre forsøk per par, der parene betaler kun en egenandel. Siden 2009 er assistert befruktning tillatt for lesbiske par. Enslige kvinner har derimot ikke rett på assistert befruktning i Norge. Etter at Bioteknologiloven ble revidert under Solberg-regjeringen i 2017-18, fikk man flertall på Stortinget for å tillate assistert befruktning for enslige kvinner. Men etter at KrF trådte inn i regjeringen i januar 2019, fikk de nedfelt en vetorett mot dette punktet i Granavold-plattformen. IVF til enslige kvinner er derfor fortsatt ikke tillatt i inneværende stortingsperiode.

Kilder: Fertilitetssenteret

Ressurser fra andre organisasjoner:
Ved behov for flere etiske vurderinger rundt IVF kan vi anbefale «Etisk betenkning om bioteknologi og assistert befruktning» (Norges kristelige legeforening).

Relaterte Temaer

189 Delinger