Tema: Livshjelp

Hva er livshjelp?

Med livshjelp menes at det enkelte menneske skal bli møtt med så god behandling, pleie og omsorg at livet kan oppleves meningsfullt og verdifullt tross begrenset levetid og store endringer i funksjonsdyktighet (I)

Livshjelp er å lytte til ønsket om hjelp til å avslutte livet, akseptere at det finnes, finne ut bakgrunnen for det, bli hos pasienten midt i det vanskelige og søke å skape håp i det mørke. Livshjelp innebærer å lindre uten å kunne kurere og på denne måten gjøre livet mindre tungt og smertefullt for pasienten. Den enkelte skal få hjelp til å leve best mulig i egne omgivelser, med minst mulig angst og fysiske plager, og til å møte døden på sine egne premisser.

Livshjelp er å møte det enkelte mennesket med så god behandling, pleie og omsorg at livet kan oppleves meningsfullt og verdifullt tross begrenset gjenstående levetid og endret funksjonsdyktighet. Livshjelp handler om å se døden som en naturlig del av livet, og siste del av et fullført liv. Dødsprosessen berører ikke bare individet, men er en sosial prosess hvor personene rundt må innlemmes på en god måte. Det handler om at vi klarer å inspirere samfunnet til å bry seg om hverandre. Mye erfaring viser at det er mange som ønsker å bistå, men som er holder tilbake fordi de ikke er sikker på hvordan de skal gå frem.

Ved å holde frem livshjelp fremfor dødshjelp som den beste løsningen for mennesker ved livets slutt, holder vi fast ved en kultur som omfavner den ubetingede og ukrenkelige verdien av hvert eneste menneske i seg selv, uavhengig av nytteverdi og produktivitet. Overlege Stein Husebø utførte selv aktiv dødshjelp en gang, men er i dag klar på at han ikke ville gjort det. Han skriver:

«Når gamle, syke, sårbare, fortvilte, ensomme pasienter oppsøker legen og helsevesenet for hjelp, må svaret ikke kunne være: Vi kan tilby deg en sprøyte som gjør slutt på det hele. Svaret må være: Frue, jeg har gode nyheter. Du betyr mye for dine pårørende og dine venner. Du betyr mye for meg. Vi vil hjelpe deg. Vi kan lindre dine plager. Dersom du ønsker det kan du få god hjemmehjelp og hjemmesykepleie, eller vi finner en god plass til deg på sykehjemmet (II).»

Helhetlig hjelp til menneskers behov

Undersøkelser viser at hovedgrunnen til at eldre mennesker ønsker å dø, er ensomhet, opplevelsen av å ikke bety noe, manglende evne til å uttrykke seg, eksistensiell utmattelse og frykt for å være avhengige av andre (III). Dette er naturlige menneskelige behov. Behov vi ikke må møte med en dødssprøyte, men med omsorg og kjærlighet.

I Norge har vi vært gode på å bygge opp dette tjenestetilbudet i henhold til hospicefilosofien i de siste 15-20 årene. Hospicefilosofien er stadig bedre integrert i norsk helsevesen, og det har i tillegg startet å vokse frem egne spesialiserte hospiceenheter. 40 helseforetak har nå et palliativt senter med utrykkende team. Verdighetssenteret i Bergen tilbyr god opplæring i omsorg ved livets slutt til helsepersonell og frivillige. I Norge har opparbeidet en kompetanse som gjør at ingen av våre eldre skal måtte lide sterkt ved livets slutt.

Styrket hjemmehjelp

Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at de fleste ønsker å dø hjemme. I Norge dør ca. 15% hjemme, mens de fleste dør på institusjon (IV). Et stort mål for norsk helsevesen i årene som kommer, er å legge til rette for at flest mulig kan få mest mulig tid hjemme, i nærhet til kjente omgivelser og pårørende. Menneskeverd tenker at et liv kan avsluttes på en verdig måte både i hjemmet og på institusjon, men at vi uansett burde bli best mulig på å lytte til den døendes egne ønsker om hvordan vi kan tilfredsstille fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov.

En positiv utvikling

Men fremdeles har ikke tilgjengelig kunnskap om god behandling ved livets slutt nådd ut til relevante helsetilbud i alle deler av landet. Regjeringen har nylig oppnevnt et utvalg av profesjonelle som skal utrede dette voksende feltet videre, og som vil bli lansert innen 31. desember 2017. På Helsedirektoratet kan frivillige organisasjoner og kommuner søke om tilskudd til kompetanseheving innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.

Dødshjelp-debatten minner oss om at vi ikke gjør en god nok jobb for mennesker som opplever livet som ulevelig. Vi må jobbe videre for at disse menneskene får den hjelpen og lindringen de trenger. Å tilby døden er ikke måten å møte alvorlig syke og døende mennesker på. Livshjelp er å betrakte som motstykke til dødshjelp. Du kan lese mer om dødshjelpdebatten under tema Dødshjelp.

Kilde:

  1. NOU 1999:2. Livshjelp.
  2. Husebø, Stein. 2009. En synders refleksjoner. Aftenposten. 12.06.09.
  3. van Wijngaarden, E., Leget, C. & Goossensen, A. 2015. Ready to give up on life: the lived experience of elderly people who feel life is completed and no longer worth living. Soc Sci Med 2015;357:257-64.
  4. Fonn, Marit. 2015. Vil ha døden tilbake til hjemmet. Sykepleien. 17.11.15.
logo
Menneskeverd mener:

Livshjelp i sluttfasen med god lindrende behandling og empatisk støtte gjennom den naturlige dødsprosess, er selve alternativet til eutanasi.

Les Mer

Relaterte Temaer

  • Fagstoff
  • Nyttige Lenker
År Tittel Av Type
2016 Intending, hastening and causing death in non-treatment decisions: a physician interview study (2016) Morten Magelssen, Sophia Kaushal, Kalala Ariel Nyembwe Artikkel
2007 Behandlingsunnlatelse, etikk og jus Reidar Pedersen, Marianne Klungland Bahus og Erik Martinsen Kvisle Artikkel
Tittel Beskrivelse
Autismeforeningen
logo
Menneskeverd mener:

Livshjelp i sluttfasen med god lindrende behandling og empatisk støtte gjennom den naturlige dødsprosess, er selve alternativet til eutanasi.

Les Mer